|
Prekambrium
Mangelen p� fossiler fra organismer med harde skall og knappheten p� sikre paleomagnetiske data gj�r det vanskelig � produsere paleografiske kart for st�rstedelen av prekambrium. Ut fra tilgjengelige data er 650 millioner �r det lengste vi kan g� tilbake i tid.
Den siste delen av prekambrium er imidlertid en spesielt interessant tid fordi kontinentene kolliderte og formet gamle superkontinenter, og fordi jorda var inne i en omfattende istid.
Omkring 1100 millioner �r tilbake ble superkontinentet Rodinia samlet. Sel om dets n�yaktige form og sammensetning ikke er kjent, virker det som om Nord-Amerika utgjorde kjernen av dette superkontinentet. P� den tiden l� kysten av Nord-Amerika inntil S�r-Amerika, og vestkysten av Nord-Amerika l� ved siden av Australia og Antarktis.
Rodinia delte seg i to halvdeler for ca. 750 millioner �r siden, og �pnet dermed det Panthalassiske hav. Nord-Amerika roterte s�rover mot den isdekkede Sydpolen. Den nordlige delen av Rodinia, som hovedsaklig bestod av Antarktis, Australia, India, Arabia, og de kontinentale fragmentene som en dag skulle bli Kina, roterte mot klokka nordover og krysset Nordpolen.
Mellom de to halvdelene av Rodinia l� et tredje kontinent som besto av mye av nordre del av sentral Afrika. Dette kontinentet ble presset sammen i midten i det de to halvdelene fra Rodinia kom mot hverandre. Ved slutten av prekambrium, for ca. 550 mill. �r siden, kolliderte disse tre kontinentene, og samlet seg dermed til et nytt superkontinent som vi kaller Pannotia. Fjellfoldingen i forbindelse med denne kollisjonen kalles den Pan-Afrikanske orogenese.
Som tidligere nevnt var klimaet kaldt i l�pet av nyere prekambrium. Spor etter nedising finnes p� omlag alle kontinenter. Det at kj�lige forhold var s� utbredt har forundret geologer. Flere hypoteser, som n� er funnet uriktige, har blitt foresl�tt. En forklaring foresl�r at jorda was bikket sideveis slik at Nordpolen vendte mot sola, og Sydpolen vendte vekk. Dette ville ha skapt en situasjon der 1/2 jorda ville ha blitt stekt av sola i 6 m�neder, mens den andre halvdelen ville ha blitt nedfrosset. Det kan imidlertid ikke tenkes noen mekanisme som kunne ha for�rsaket en s� dramatisk endring av jordaksen.
En annen usannsynlig hypotese foresl�r at jorda var omgitt av en st�v- og isring, mye lik ringene rundt Saturn og Uranus. Disse ringene ville ha kastet skygge p� jorda og skapt et kj�ligere klima. Intet spor av en slik ring har imidlertid blitt funnet.
Vi vet n� at det ikke var noe spesielt uvanlig som skjedde i l�pet av nyere prekambrium. De to nevnte hypotesene bre fremkastet f�r det eksisterte n�yaktige paleografiske kart. G�ten omkring nyere prekambrisk istid kan n� forklares som et resultat av platedrift med fjellkjedefolding og dannelsen av superkontinenter. Det bare falt seg slik at mange kontinenter var n�rme enten Nord- eller Sydpolen i l�pet av nyere prekambrium.
Mer om prekambrium her (engelsk): 
Kambrium / Ordovicium / Silur
Panotia, superkontinentet som ble formet p� slutten av prekambrium for ca. 600 mill. �r siden, hadde allerede begynt � brytes opp ved inngangen til kambrium. Lapetus-havet, et nytt hav, �pnet seg mellom kontinentene Laurentia (Nord-Amerika), Baltika (Nord Europa) og Sibir. Gondwana, superkontinentet som ble dannet i l�pet av den Pan-Afrikanske orogenesen, var det st�rste kontinentet p� denne tida. Det strakte seg fra Ekvator til Sydpolen.
Mer om kambrium her (engelsk):
I l�pet av ordovicium ble det dannet varmtvanns avsetninger, kalkstein og salt, i ekvatoriale omr�der av Gondwana (Australia, India, China og Antarktis), mens isavsetninger ble avsatt i de s�rlige polare omr�dene i Gondwanaland (Afrika og S�r-Amerika).
Mer om ordovicium her (engelsk):
Ved inngangen til silur for 440 millioner �r siden begynner det baltiske skjoldet � bevege seg mot Laurentia.
Mer om silur her (engelsk):
For omkring 410 millioner �r siden (devon) hadde Iapetushavet lukket seg, og Laurentia og Baltica kolliderte. Denne kontinentalplatekollisjonen, som mange plasser ble innledet med dannelsen av dyphavsgroper, �ybuer, etc., resulterte i den kaledonske fjellkjedefoldingen i Skandinavia, nordre Storbritannia og Gr�nland, samt den nordlige delen av Appalachene langs �stkysten av Nord-Amerika.
Det er ogs� rimelig � anta at Nord-Kina og S�r-Korea hadde drevet vekk fra den Indo-Australske kanten av Gondwanaland p� denne tiden, og var i drift nordover de paleotethiske hav.
Stikkord for v�re omr�der:
Kambrium/Ordovicium
Det flate landet ble oversv�mmet av hav ved inngangen til kambrium.
I denne perioden begynte det gamle, flate kontinentet � sprekke omtrent der vi har Atlanterhavet i dag.
Det ble dannet et hav som vi kaller Iapentus.
Pangea sprekker opp - dyphavsomr�der vest for Norge.
Havet oversv�mmer det sub-kambriske peneplanet.
Nesten hele landet er dekket av hav i ordovicium.
Avsetninger av sediment�re bergarter (senere kambrio-silur bergarter).
Silur - Endring i kontinentaldriften - Laurentia kolliderer med Eurasia (oss).
�rsaken er trolig endringer i str�mningene i mantelen.
De sediment�re bergarter omdannes til metamorfe bergarter (kambrio-silur).
Vi finner originale avsetninger fra kambrium til silur i Oslo-feltet p� �stlandet.
Disse kambrio-silurbergartene er lite omdannet. Dette omr�det l� i utkanten av den Kaledonske fjellkjeden som ble dannet for ca. 400 mill. �r siden.
I Oslo omr�det oppst� det ogs� innsj�er.
Det ble dannet dyphavsgroper med vulkanske �ybuer og eruptive bergarter der havbunnskorpen sank ned i mantelen.
Landet p� nordvestsiden siden av Iapetushavet hevet seg noe. F�lgelig f�rte forvitring og erosjon avsetninger (s�rlig sand) ut i det grunne havet som fortsatt dekket kontinentet.
Det har gitt tykke lag med sandstein over kalklagene (og hvor kom kalklagene fra?)
Devon
Iapetushavet hadde lukket seg helt, klemt sammen av kollisjonen mellom Laurentia og det baltiske skjoldet.
Denne kontinentalplatekollisjonen f�rte alts� til den kaledonske fjellkjedefoldingen (se ovenfor).
Plantelivet dominerte p� land, og ble s� omfattende at de f�rste kullavsetningene ble dannet i de tropiske sumpene som dekket mye av dagens kanadiske arktiske �yer, nordre Gr�nland og Scandinavia.
Mer om devon her (engelsk):
Stikkord for v�re omr�der i Devon:
Kan deles inn i tre epoker; tidlig, midtre og sen Devon.
Bergartene som ble dannet i l�pet av Devon omfatter eruptive og metamorfe bergarter som ble dannet i forbindelse med fjellkjedefoldingen.
Den siste del av den kaledonske fjellkjedefoldning foregikk i tidlig og midtre Devon.
I tillegg til foldingen fikk vi store 'skyvedekker'.
Havniv�et sank merkbart og forsvant fra dagens Norge.
Fra denne perioden stammer de eldste fossilene av krypdyr og insekter.
En rekke mindre bevegelser kuliminerte i s�kalte hercyniske fjellkjeder. Disse fjellkjedene har for lengst blitt brutt ned av vind, regn og is, og det er bare f� rester igjen av disse store fjellkjedene.
I tiden mellom Devon og Karbon utviklet plantene seg og kledde landjorda med skoger av bregnetr�r, gigantiske "hestehaleliknende"?? tr�r og mange andre underlige sorter.
Karbon (360-286)
Kortfattet om tidlig karbon:
Havene mellom Gondwanaland og Eurasia ble gradvis lukket og vi fikk fjellkjedefolding med bl.a. Appalachene som resultat.
En iskappe begynte � legge seg over Sydpolen, mens firbeinte virveldyr utvuklet seg i kullsumpene n�r ekvator.
Mer om tidlig karbon her (engelsk):
Kortfattet om sen karbon (306---):
Kontinentene som i dag utgj�r Nord-Amerika og Europa kolliderte med Gondwanaland, og formet den vestlige delen av Pangea. Is dekket mye av den s�rlige halvkule, og enorme kullsumper dannet seg langs ekvator.
Mer om sen karbon her (engelsk):
Stikkord for v�re omr�der i Karbon:
Erosjon av den kaledonske fjellkjeden
Klimaet i karbontiden var fuktig og varmt.
Sumpsj�er i Nordsj�-omr�det
Landskapet ble dominert av planter som kr�kefot, kjerringrokk, og bregner var som store tr�r. Karbonperiodens skoger gav opphav til de steinkull-leiene som vi i dag bruker som energikilde.
Det var tropisk klima, men landflaten l� likt med havflaten flere steder, s� ofte ble land oversv�mt. Dette er opphavet til de leiromr�dene vi har i dag.
Kull-leiene er for�vrig grunnen til at perioden heter Karbon.
Perm (290-250)
Kortfattet om perm:
Enorme �rkener dekket vestlige Pangea. Samtidig spredte reptiler seg over st�rstedelen av superkontinentet. 99% av alt liv bukket under i forbindelse med masseutryddelsen som markerer slutten p� jordas oldtid (paleozoisk tid: 570-250).
Mer om perm her (engelsk):
Stikkord for v�re omr�der i Perm:
Frem til slutten av Perm hadde kontinentplatene drevet sammen, og dannet som nevnt ovenfor bl.a. superkontinentets nordlige del, mens den s�rlige delen (Afrika/S�r Amerika/Australia/India/Antarktis) var Gondwanaland.
I slutten av Perm oppstod en kjempekatastrofe som f�rte til den st�rste massed�den i livets historie. Dette f�rte til massed�d av alle dyr.
I slutten av Perm utviklet �glene seg.
Trias (250-205) / Jura (210-140) / Kritt (140-66) - Mellomtiden (Mesozoicum)
Pangea ble samlet stykkevis. De kontinentale kollisjonene som f�rte til formasjonen av superkontinentet begynte i devon og fortsatte gjennom sen trias.
P� samme vis sprakk ikke Pangea opp i en operasjon, men delte seg opp i mindre kontinentale deler i l�pet av tre perioder. Den f�rste perioden begynte i midten av jura for ca. 180 millioner �r siden. Etter en periode med vulkansk aktivitet langs �stkysten av dagens Nord-Amerika og nordvestkysten av Afrika, �pnet det sentrale Atlanterhavet seg i det Nord-Amerika beveget seg mot nordvest (se: jura). Denne bevegelsen skapte ogs� Mexicogolfen i det Nord-Amerika beveget seg bort fra S�r-Amerika. P� den andre siden av Afrika varslet samtidig voldsomme vulkanutbrudd langs de tilliggende kantene av �st-Afrika, Antarktis og Madagaskar dannelsen av det vestre Indiske Hav.
I gjennom hele mellomtiden (mesozoisk tid) utgjorde Nord-Amerika og Eurasia en landmasse, ofte kalt Laurasia. Da det sentrale Atlanterhav �pnet seg, roterte Laurasia mot klokka, og sendte Nord-Amerika nordover, og Eurasia s�rover. Kull, som fantes i store mengder i det �stre Asia i tidlig jura, ble erstattet av �rkener og saltlag i l�pet av sen jura i det Asia beveget seg fra fuktigtempererte bredder til t�rre subtropiske. Denne bevegelsen f�rte ogs� til at havet (Tethys) som skilte Laurasia fra det oppsprekkende sydlige superkontinentet, Gondwana, lukket seg.
Mer om trias her (engelsk):
Stikkord for v�re omr�der i Trias:
Hovedsaklig kontinentale forhold i Nord Europa.
De baltiske og det kanadiske skjoldene ligger fortsatt sammensveiset.
Store elvesystemer avsatte tykke lag med sand og grus, og havet trengte etter hvert inn over det som i dag er Nordsj�en.
Avsetning av sediment�re bergarter p� kontinentalsokkelen.
I Barentsomr�det var det hovedsaklig marine forhold.
Barskt, kaldt klima.
Stikkord for v�re omr�der i Jura:
Avsetning av sediment�re bergarter p� kontinentalsokkelen.
Veksling mellom marine og kontinentale forhold i Nordsj�en
Organiske avsetninger p� bunnen r�tnet ikke, men ble i stedet avsatt som lag, rike p� organisk materiale.
Disse lagene ble siden en av de viktigste kildene til olje og gass p� den norske sokkelen.
I Barentshavet var det marine forhold. P� Svalbard ble det avsatt kull-lag.
Atlanterhavet begynte � �pne seg s�rfra. Mot slutten av perioden helt opp til England.
Varmere klima enn i Trias.
Kart over tidlig jura finner du her (engelsk):
Kart over sen jura finner du her (engelsk):
Kritt spesielt (140-66))
Den andre fasen i oppsprekkingen av Pangea begynte i tidlig kritt for ca. 140 millioner �r siden. Gondwanaland fortsatte � dele seg opp, i det S�r-Amerika skilte seg fra Afrika og �pnet det s�rlige Atlanterhav, mens India med Madagaskar drev vekk fra Antarktis og den vestre kanten av Australia, for derved � �pne det �stlige Indiske Hav. S�r-Atlanteren �pnet seg ikke umiddelbart, men heller gradvis som en glidel�s fra s�r mot nord. Derfor er S�r-Atlanteren fortsatt bredere i s�r enn i nord.
Ogs� andre viktige platetektoniske hendelser inntraff i l�pet av kritt. Disse omfatter begynnelsen p� splittelsen mellom Nord Amerika og Europa, Iberias anti-klokkevise rotasjon fra Frankrike, oppsplittingen mellom India og Madagaskar, utskillelsen av Cuba og Hispaniola fra Stillehavet, og hevingen av Rocky Mountains.
Globalt sett var klimaet i kritt, liksom i jura og trias, mye varmere enn i dag. Dinosaurer og palmetr�r eksisterte nord for Polarsirkelen, i Antarktis og i det s�rlige Australia. Det fantes ingen store isdekte omr�der i l�pet av mellomtiden (trias, jura og kritt).
Disse milde klimaforholdene i kritt skyldtes delvis de grunne havomr�dene som dekket kontinentene. Varmt vann fra ekvatoriale omr�der ble transportert nordover og varmet opp polare str�k. Disse varme havstr�mmene gjorde lokale klimaforhold mildere (jfr. Golfstr�mmen, etc. i dag).
Grunne havomr�der dekket kontinentene fordi havniv�et var 100-200 meter h�yere enn i dag.
Stikkord for v�re omr�der i Kritt:
Avsetning av sediment�re bergarter p� kontinentalsokkelen.
Havet dekket mye av Nord Europa i denne perioden.
Stor planktonproduksjon i havet gav opphav til tykke kalkavsetninger.
Det tykke kalklagene har gitt perioden navn.
Lenger nord i Norskehavet og Barentshavet, hvor det var kaldere, ble det ikke produsert s� mye kalk. Avsetningene der er dominert av leire.
Ved slutten av Kritt skjedde det en dramatisk endring i klimaet. Det ble mye kj�ligere, og derfor d�de dinosaurene ut.
Kart over kritt finner du her (engelsk):
Terti�r
Den tredje og siste fasen i oppbrekkingen av Pangea fant sted i l�pet av tidlig terti�r. Nord-Amerika og Gr�nland drev vekk fra Europa, og Antarktis frigjorde Australia, som, liksom India 50 millioner �r tidligere, raskt beveget seg nordover p� kollisjonskurs med syd�st Asia.
De nyligste begivenhetene er: Arabia drifter vekk fra Afrika og �pner R�dehavet, dannelsen av det �st-afrikanske rift systemet, �pningen av Japanhavet ved Japans drift �stover i Stillehavet, og den nordlige bevegelsen til California og nordvest Mexico som �pner opp Californiabukten.
De siste 66 millioner �r kan best beskrives som en periode dominert av meget aktive platebevegelser. Den mest betydelige av disse har v�rt kollisjonen mellom India og Eurasia som begynte for 50 millioner �r siden. Kart: I l�pet av nyere kritt n�rmet India seg Eurasia i en fart av 15-20 cm/�r, noe som er en platetektonisk hastighetsrekord.
Les mer om dette her (engelsk):
Kollisjonen mellom India og det s�r�stlige Asia var bare en av mange som har lukket det engang s� mektige Tethys havet. Andre slike kollisjoner var: Spania mot Frankrike med Pyrineene som resultat, Italia med Frankrike/�sterrike resulterende i Alpene, osv.
Kart over nyere terti�r (14 mill.) finner du her (engelsk):
Og du kan lese mer om denne spennende delen av den nyere jordhistorien her (engelsk):
Her er det slutt forel�pig.
|
