"; echo ""; ?> "; include "../../../css/includes/toppmeny.php"; echo ""; ?>


Eksempler på digitale kompetansemål som kan innfris gjennom ulike typer bloggearbeid:
Blogging vil også muliggjøre dekning av diverse andre norskfaglige kompetansemål. I tillegg vil elevene opparbeide seg kompetanse i den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy.



Hovedmål

Å vise hvorledes arbeidet med norsk litteratur kan gjennomføres ved hjelp av digitale hjelpemidler og dermed motivere svakere og middels sterke elever til deltakelse.


Målgruppe

Lærere som ønsker å bruke digitale hjelpemidler i norskundervisningen.


Kort innledning

Hensikten med denne teksten er å gi et praktisk eksempel på hvorledes en norsklærer bruker blogging for å nå målsettingen ovenfor. I utgangspunktet har verken lærer eller elever noen erfaring med dette nye mediet, kun et ønske om å prøve en ny måte å tilegne seg kunnskap på. Forsøkene med dette bloggarbeidet er utført av norsklærer ("jeg"-personen nedenfor) og vg1-elever ved Den norske skolen Costa Blanca (DNSCB), samt LOSA-elever i Nordland fylkeskommune (LOSA = Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet).
DNSCB-elevene går studiespesialiserende studieretning. LOSA-elevene er fordelt på studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger.
Tidsperspektivet er 4 uker.


Læreplanmål prosjektet forventes å innfri
  • Grunnleggende ferdigheter:
    • Å kunne bruke digitale verktøy
    • Å kunne uttrykke seg skriftlig
    • Å kunne lese
  • Kompetansemål
    • Skriftlige tekster
      • tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
      • gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
      • bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk
      • skrive tekster i ulike kreative sjangere
      • bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster
    • Sammensatte tekster
      • kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner
      • bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster
    • Språk og kultur
      • hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid
Ved bruk av for eksempel Skype vil det også være mulig å dekke kravene til den grunnleggende ferdigheten "Å kunne uttrykke seg muntlig", samt å nå flere kompetansemål under "Muntlige tekster".


Til læreren

Få lærere i videregående skole har gode kunnskaper i Web2-relaterte aktiviteter. Det er derfor ofte en stor utfordring for mange å komme i gang. I noen fylker har man kjørt enkelte kurs i bruk av digitale hjelpemidler, men generelt sett må nok den enkelte lærer selv ta den utfordringen det innebærer å skolere seg skikkelig. Dette er selvsagt noe mange vil se på som negativt. Man er ikke utdannet til å bruke de verktøyene man blir forventet å anvende samtidig som mange oppfatter det slik at arbeidsgiver ikke gir nødvendig skolering. Etter min mening bør man heller vektlegge de positive sidene ved den nye teknologien fremfor å henge seg for mye opp i negative frustrasjoner.
Alle lærere ser det som svært viktig å få elevene til å engasjere seg aktivt i undervisningsarbeidet. Det er det tilsynelatende mulig å oppnå ved å bruke ulike digitale hjelpemidler. Disse representerer i seg selv en motiveringsfaktor for mange elever. Utfordringen blir følgelig å utnytte den nye teknologien i en norskfaglig sammenheng. Selv om man har jobbet med datateknologi i åresvis, er det ikke umiddelbart selvsagt at man vet hvordan denne skal kunne benyttes aktivt i det norskfaglige arbeidet.
Leif Harboes sider om bruk av digitale hjelpemidler i skolen gir en utmerket innføring i bruken av ulike digitale teknologier i norskundervisningen. Han gir også leseren mange praktiske ideer om hvorledes disse verktøyene kan benyttes innenfor norskfaget.
I dette litterære prosjektet er det primært blogging som utgjør kjernen i arbeidet. Mange har en forestilling om at blogging er noe som svært mange elever driver med. Det finnes millioner av bloggesider på nettet som synes å underbygge denne påstanden. Imidlertid har det vist seg at dette overhode ikke stemmer med den virkeligheten vi vanligvis møter i klasserommet.
I dette prosjektet deltar det cirka 25 elever fra studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Ingen av dem har erfaring med blogging. De fleste behersker i utgangspunktet enkel tekstbehandling, e-post, samt chatting på MNS, intet mer.
Det synes heller ikke som om bloggekompetansen blant lærere generelt er særlig høyere.
Dersom man som lærer finner at egenkompetansen er lav, må man selvsagt først av alt skolere seg selv, og gjerne også noen gode kolleger. Det er både morsomt og nyttig å sette seg sammen med kolleger og utvikle kompetanse på dette området. Erfaringene viser at dersom man presenterer et relativt vellykket prosjekt for kollegiet, våkner interessen av seg selv. Vi lærere er svært 'nytteorienterte', samtidig som vi utsettes for en stadig økende arbeidsbyrde. Det er da viktig at nytteverdien ved blogging kommer klart fram, og at forholdene blir lagt til rette for de interesserte slik at de får mulighet til å sette seg inn i den nye teknologien. Planleggingsdager, etc. egner seg utmerket til slikt.
Lærere som ønsker å prøve seg fram som 'bloggere', kan registrere seg hos Blogger. Det er gratis, og tjenesten er grei å bruke. Det anbefales å sette opp en eller flere test-blogger før man kaster seg selv og elevene ut i seriøst arbeid. I en slik 'test-blogg' kan man prøve ut mulighetene, øve seg på redigering, endring av oppsett, osv.
Det er også smart å sjekke lenkene under 'Praktiske eksempler' nedenfor. De gir tilgang til sider som er i aktiv bruk, og man kan hente mange gode ideer og inspirasjon der.


Hvorfor (ikke) blogge?

Dette er naturlige spørsmål man stiller seg som lærer. Hva er egentlig vitsen? Hvorfor ikke jobbe slik man har gjort i åresvis?
Her vil jeg bare vise til lenken i overskriften ovenfor.
Forfatteren av siden har gjort seg mange fine betraktninger om fordeler og ulemper ved blogging, både for lærere og elever.
Personlig var jeg i utgangspunktet svært skeptisk. Hvorfor skulle vi drive med dette nettarbeidet når vi kanskje kunne bruke tiden mer effektivt på tradisjonelt arbeid?
Håpet var at denne måten å jobbe med norsk på kanskje kunne motivere de elevene som vanligvis ikke følger så godt med.

Den lille, sterkt motiverende, filmsnutten til høyre er et eksempel på hvordan elevene kan redigere en video fra YouTube for så å lime sammen klipp man liker ved hjelp av for eksempel MS Moviemaker. Det er selvsagt mulig å bruke andre mer avanserte verktøy. Klippene er hentet fra denne videoen! Slike videoklipp kan enkelt legges inn i bloggene.
Produsentens hjemmeside er HER!
Dobbeltklikk bildet for "full screen".

(bruk godkjent av ©)



Noen praktiske eksempler

Mitt bloggeeksempel er bygd opp omkring et relativt avgrenset faglig temaområde. Det er imidlertid i høyeste grad mulig å benytte blogger i det daglige arbeidet med klassen innenfor et utall andre områder. Ulike former for informasjon, ukeplaner, egentlig nesten hva som helst av ikke-konfidensielt stoff kan legges inn i forskjellige former for klasseblogger.
Personlig bruker jeg Google Docs til mye av dette arbeidet, men blogger er også et greit alternativ.
Bloggene til Leif Harboe og andre nedenfor viser praktiske eksempler på slike blogger.
Her er i tillegg en kronologisk oversikt over norske blogger med pedagogisk vinkling.


Ideen dukker opp

Min utfordring var altså å motivere mine vg1-elever til å tilegne seg kunnskap om ulike litterære begrep og virkemidler, for så å la dem bruke disse i praksis. Av ulike årsaker skulle jeg også undervise LOSA-elever i Nordland fylke i det samme tidsrommet. Dette passet godt da det av geografiske/praktiske årsaker ikke var aktuelt med tradisjonell klasseromsundervisning
Bruken av digitale hjelpemidler vektlegges kraftig i læreplanen, og det var derfor naturlig å lete etter brukbare nettbaserte verktøy. Læringsplattformer har sine store begrensninger, ikke minst med hensyn til friheten til å kunne inkludere eksterne prosjektdeltakere. I dette tilfellet benytter mine DNSCB-elever Classfronter, mens elevene i Nordland bruker It's Learning. Her kommer Google Docs, Blogger, Wikispaces, etc. inn som mer enn fullgode alternativ. De er enkle å bruke i tillegg til at de har den nødvendige funksjonaliteten og smidigheten.
Årsakene til at jeg valgte å blogge fremfor å bruke andre verktøy i dette prosjektet, er godt beskrevet i avsnittet 'Hvorfor (ikke) blogge' ovenfor.
Etter å ha bestemt meg for å prøve blogging, måtte jeg finne ut hvordan dette skulle gjøres - og hvordan det hele skulle kunne gi faglig utbytte.


Verktøy

Det finnes svært mange ulike bloggeverktøy der ute... Hva skulle jeg velge?
Jeg valgte ganske enkelt et verktøy jeg ble anbefalt av aktive bloggere: Blogger. Så langt har Blogger stort sett innfridd mine og elevenes forventninger. Jeg regner med at de begrensningene jeg har opplevd, skyldes manglende kunnskaper om hvordan programmet fungerer. I det store og det hele er dette et oversiktlig og greit program som lar lærere og elever sette opp pene blogger. I tillegg har Blogger den store fordelen at systemet er eid av Google. Det vil si at man enkelt og greit kan legge inn nye innlegg i Blogger direkte fra tekstbehandleren Google Docs. Dette er arbeidsbesparende og egentlig riktig snedig. En annen fordel er at dersom man bruker programmet Page Creator (også et Google-program) til å lage vanlige websider, vil man oppdage at måten å jobbe på er ganske så lik. Har man lært seg det ene, er altså opplæringsterskelen for andre program i samme familie ganske lav.
Hovedforskjellen mellom Blogger og Page Creator er primært at Blogger åpner for interaktivitet, mens Page Creator produserer statiske websider. I praksis vil dette si at de utfyller hverandre i det faglige arbeidet. I Page Creator kan man legge inn tekster, etc. som man ønsker skal være umiddelbart tilgjengelig for brukerne uten at disse nødvendigvis har anledning til å kommentere/redigere. Dette kan dreie seg om tekststykker, filmsnutter, ulike problemstillinger, osv. I Blogger vil alle nye innlegg 'dytte' de eksisterende nedover, noe som er helt ok i de fleste tilfelle. Skal man imidlertid diskutere en tekst, et filminnslag fra YouTube, e.l. vil det være upraktisk at det aktuelle innslaget flytter seg nedover jamnt og trutt. Da legger man heller inn en lenke til en Page Creator-webside i sidekolonnen i bloggen.
Veldig enkelt - og definitivt ryddig!
Hovedverktøyet så langt er altså Blogger, med Page Creator som et flott supplement.
Har man et annet bloggested fra før av, kan man selvsagt bruke det :)
Jeg har dessverre ingen erfaring med andre bloggeverktøy. Følgelig kan jeg heller ikke sammenlikne Bloggers egnethet med andre bloggesystemer.
Etter at prosjektet er avsluttet, vil jeg komme tilbake med min sluttvurdering av Blogger som pedagogisk verktøy..


Oppsett og organisering av bloggene

Det er helt avgjørende at læreren selv har oversikt over hvorledes en blogg settes opp og vedlikeholdes. Er ikke det tilfelle, bør man definitivt øve seg på forhånd. Det hele er så enkelt at man ikke behøver å sette av så altfor mye tid til det. Dette har jeg for øvrig kommentert i avsnittet 'Til læreren' ovenfor. Opprett en testblogg og lek med de forskjellige funksjonene. Det er den beste måten å lære dette på.
Straks man føler seg rimelig sikker, er det bare å sette elevene i gang. Husk at elevene ikke nødvendigvis har noen kunnskaper om blogging fra før av. La dem gå gjennom den samme læringsprosessen som du selv har vært gjennom. Det er gjennom prøving og feiling man lærer best. De fleste elever har en eller annen hobby eller interesse som de kan presentere i forsøksbloggene sine. Når dette er gjort, kan de lære hvordan de kan kommentere hverandres blogger på en seriøs og anstendig måte.


Sett sikkerheten i høysetet

Det er svært viktig å understreke hvor viktig det er å ivareta sikkerheten. Elevene må advares mot å legge ut navn, adresser, etc. som gjør det mulig for eventuelle kjeltringer å identifisere dem.
I denne sammenhengen er det også greit å påpeke hvor uheldig det er å legge ut identifiserbart stoff som kan ha en negativ effekt i fremtiden. Det er for eksempel ikke så sikkert at en potensiell arbeidsgiver vil sette pris på 'morsomme' bilder fra klassefester, o.l. Nevn for elevene at de ganske sikkert vil bli Googlet i forbindelse med jobbsøknader i fremtiden. Dette har for øvrig relevans også for elevenes bruk av YouTube, FaceBook, etc.
Bruker man sunt folkevett, og vet at man jobber i full offentlighet, burde dette gå fint.
Microsoft har en informasjonsside om sikkerhet.
Her er også en lenke til tre videoer som det er lurt å se - Gå til: 'Våre filmer' :)


Opphavsrett

Bloggarbeidet innebærer en utmerket anledning til å gjennomgå spørsmål knyttet til opphavsrett.
Skolenettet har en oversiktlig og grei side om lov og rett knyttet til arbeidet på internett. Der finner du også en brukervennlig søkeside der kan du raskt finne svar på hva du kan gjøre med andres verk.


Vurderingskriterier

Som norsklærere har vi god erfaring i å vurdere andres skriftlige arbeid. Men, blogger har de færreste av oss jobbet så mye med. Følgelig er det viktig både for oss selv og for elevene at vi har så klare linjer som mulig med hensyn til vurdering og karaktersetting. Da det er viktig at elevene vet hvilke kriterier vi legger til grunn i vurderingen, må vi i utgangspunktet sette opp noen retningslinjer.
Hvilke vurderingskriterier man ønsker å legge til grunn, vil nok variere. Da dette er den første gangen både elevene og jeg blogger, har vi sammen kommet fram til følgende:
  1. Organisering og lesbarhet - Hvordan er teksten organisert? Det nærmeste her er å tenke tradisjonell norskstil :)
    I en vanlig resonerende stil forventer man en relativt 'fast' struktur. Det samme må man kunne forvente i en tilsvarende tekst i en blogg. Det er givende å diskutere ulike sjangre og sjangerforventninger med elevene før de begynner med bloggene sine. De er mer lydhøre når de vet at det de skriver, skal på nettet. Nå er det ikke bare norsklæreren som vurderer teksten, den ligger faktisk åpen for alle.
    Lesbarheten er det egentlig svært enkelt å vurdere. Er farge- og fontvalg slik at det er lett og behagelig å lese teksten? Hvit tekst på svart bakgrunn er f.eks. svært populært. På gode skjermer ser dette ganske stilig ut. Men, prøv å vise slike sider fram med projektor i rom som ikke er totalt mørklagt! Resultatet blir gjerne at teksten er uleselig.
    Det er altså greit å ta med lesevennligheten som et kriterium.
  2. Språkføring og feil - Her gjelder de samme regler som for tradisjonelt skriftlig arbeid. Rettingen bør imidlertid ikke finne sted i bloggen. Dette er en privatsak mellom lærer og enkeltelev. Noen elever ønsker å sende læreren teksten for retting og kommentarer FØR de legger den ut på nettet. Andre legger ut teksten, som så rettes av lærer pr. e-post eller i Google Docs. Når teksten er rettet, limes den enkelt og greit inn bloggen av bloggeieren.
    Min erfaring så langt er at elevene er adskillig ivrigere til å rette seriøst når de blogger besvarelsene sine. De vet at besvarelsene blir lest av samtlige medelever, og at de ligger åpent tilgjengelig for alle på nettet. Dette er i seg selv svært motiverende :)
  3. Drøfting/tolkning - eller hva som måtte stå sentralt i den aktuelle oppgaven. Se punktet ovenfor!
  4. Kommentarer til andres arbeid - Dette er en viktig del av arbeidet, men kanskje noe elevene sliter litt med. Det er viktig at kommentarene er fyldige og saklige. Lærer bør diskutere hvorledes en slik vurdering skal foretas allerede ved oppstart av prosjektet. I mine to første prosjekt består de fleste kommentarene av kjappe, litt tanketomme, innlegg som: 'Heia X, kjempebra!', 'Skikkelig kul tekst', osv. - altså ikke så altfor nyttige tilbakemeldinger for mottakeren.
    Et innledende 'vurderingskurs' er altså absolutt på sin plass.
    Disse vurderingene kan også gjøres muntlig i klassen med mulighet for medelevene til å vurdere kommentarerene.
  5. Konkluderende oppsummering - Akkurat som i norskarbeidet for øvrig dreier dette seg om den helhetsvurderingen man alltid foretar avslutningsvis. Man må også her forsikre seg om at elevene ikke har plagiert tekster fra nettet. I alt nettbasert arbeid er det svært viktig å forsikre seg om at elevene følger reglene for bruk av eksterne kilder.
    Dersom skolen ikke har investert i program for plagiatkontroll, kan man benytte et rimelig nettbasert amerikansk program som heter Copyscape
  6. Karakter



Presentasjon av innholdet

Først av alt ble elevene informert om at dette er et undervisningsprosjekt, og at jeg foretar løpende vurdering av produktene som blir presentert. Useriøst, rølpete språk og innhold trekker da naturlig nok kraftig ned. Det er greit med en ungdommelig og frisk tone, men det går en grense for hva som blir akseptert.
Kommentarer som 'jævla feite sider', 'fy f... for noe dritt', osv. blir ikke akseptert. Positive kommentarer til andres arbeid er alltid hyggelige. Negative kommentarer bør utformes på en saklig måte og ikke virke støtende. Det går faktisk an å gi negativ kritikk på en høflig og korrekt måte.
Universitetet i Oslo har en fin oversikt over hvordan du bør oppføre deg på nettet.
Det er også viktig å informere elevene om at det er den kompetansen de innehar ved avslutningen av prosjektet som er avgjørende for sluttevalueringen, IKKE det de IKKE kan i startfasen!


Lesevennlighet

Organiseringen av kolonner, rader og elementer er svært enkel. Det dreier seg kun om å velge struktur i et av malsettene i Blogger.
Fargevalget bør man imidlertid bruke noe mer tid på. Det er viktig å velge bakgrunns- og skriftfarge som kontrasterer hverandre og gjør teksten lettleselig. Det er svært slitsomt å lese tekst på mørk bakgrunn. Dersom man også skal vise teksten på en prosjektor, må man være ekstra nøye. Oppløsningen blir da dårligere, og tekst som kan leses på PC-skjermen er ofte uleselig på lerretet.
Man bør også ha lesevennligheten i bakhodet når man bestemmer tekstformatteringen. For små tegn, kjempestilige, men originale, fontvalg, skriftfarge, osv. har mye å si for lesbarheten.
Dersom man virkelig ønsker at flest mulig leser bloggen man lager, er det svært viktig at bakgrunnsfarge og fontvalg gjør teksten lettlest og innbydende.


Bilder, lyd og video

Den nye læreplanen vektlegger i stor grad det utvidete tekstbegrep.
Ideelt sett bør alle elever lære å benytte all aktuelle teksttyper. Tradisjonell tekst, lydinnslag, videoklipp og bilder skal integreres i et produkt som presenteres på nettet - i - for eksempel en blogg. Dette gir en stor grad av måloppnåelse.
Da det i tillegg er inspirerende og morsomt å arbeide med dette, er det ingen grunn til ikke å gjøre et forsøk :)


Muntlige presentasjoner

Både etter vg2 (stu) og påbygging til generell studiekompetanse (y-fag) skal elevene ha opparbeidet seg kompetanse i å gi en muntlig vurdering av andres muntlige presentasjoner. Det kan da være en god ide å la elevene presentere hverandres blogger muntlig. Dette kan komme i tillegg til den skriftlige tilbakemeldingen i bloggenes kommentarfelt. Dersom man har arbeidet med kriteriene for vurdering av andres presentasjoner, vil medelevene være godt rustet til å kunne gi seriøs vurdering av disse. Det er en god ide å jobbe fram en stikkordsliste over de kriteriene klassen finner å være de mest sentrale. I denne fasen vil læreren kun fungere som en ordstyrer hvis hovedoppgave er å engasjere elever som vanligvis ikke sier stort :)


De ulike fasene i bloggeprosjektet

Etter at arbeidsbloggene er satt opp, sender samtlige elever bloggadressene sine til lærer.
Lærer setter opp en 'samleblogg', der han legger ut samtlige elevers bloggadresser, gjerne tematisk organisert, etter hvert som prosjektet utvikler seg.
I dette tilfellet følger vi denne progresjonen:
  1. Opplæring
  2. Bloggene lages
  3. Elevene velger ulike litterære begrep/virkemidler som de ønsker å skrive om fra en liste satt opp av lærer. Disse markeres av lærer etter hvert som de blir valgt. Alt må ikke nødvendigvis dekkes.
  4. Elevene bruker ovenfor definerte begrep/virkemidler i arbeidet med en selvvalgt tekst (lærer ordner tekster for de som ikke finner på noe)
  5. Resultatet av dette arbeidet (tolkningen, osv.) legges ut som eget blogginnlegg.
  6. Samtlige elever går inn i hverandres blogger, leser hverandres tekster, - og kommenterer som nevnt ovenfor. Alle skal skrive minst EN kommentar til samtlige av de andres blogger.
  7. Elevene kommenterer hverandres blogger muntlig og får umiddelbar, muntlig tilbakemelding av medelevene. Dette organiseres slik den enkelte lærer finner det mest hensiktsmessig.
  8. Lærer evaluerer hver enkelt elevs tekstarbeid og kommentarer.
  9. Vurderingen legges ut i den læringsplattformen man eventuelt bruker, eller i et Googlebasert vurderingsskjema.



Elevenes utbytte

Så vidt jeg kan bedømme, har de alle fleste elevene hatt et meget bra utbytte av bloggeprosjektet. Så godt som alle, også elever som ellers ikke hadde skrevet stort, har laget fine blogger med relevant innhold. Det har selvsagt også her vært nødvendig å sende tilbakemeldinger med alt fra språklige rettinger til forslag til større eller mindre innholdsendringer. Den merkbare forskjellen har vært elevenes vilje til å følge opp rettingene. De har stort sett kommet kjapt og uten behov for ytterligere mas.
Selv om dette første forsøket selvsagt utgjør et litt spinkelt grunnlag for å komme med bastante konklusjoner, tror jeg at elevene har funnet blogging motiverende. Dette er en arbeidsmåte som skiller seg vesentlig fra tradisjonell læring, den er nettbasert, og det er mulig å integrere teksttyper som elevene har et naturlig forhold til.
Jeg tror ikke elevene nødvendigvis vil ønske å arbeide med blogging i alle sammenhenger, men en god del har gitt uttrykk for at de synes det har vært en veldig morsom og lærerik avveksling, som de gjerne gjentar i andre sammenhenger.
De fleste gir også uttrykk for at arbeidet på en måte blir litt mer 'alvorlig' når det skal legges ut på internett. De skriver ikke 'bare' for læreren! Bloggene kan alle lese, og det stimulerer gjerne til en ekstra innsats.


Lærerens utbytte

For det første var det morsomt å lære seg å blogge :) Blogging var ikke noe satsningsområde på universitetet da jeg tok min utdanning!
Den andre positive erfaringen var iveren og engasjementet elevene la for dagen i utprøvingen av bloggesystemet. Det tok ikke lang tid før de behersket 'Blogger', og grunnlaget var dermed lagt også for kommende bloggeprosjekter.
I mine øyne var det viktigste ved disse aktivitetene at de engasjerte så godt som alle elevene. De syntes det var moro å blogge, de visste at arbeidet deres ble vurdert av alle som åpnet bloggen, og det var lett for dem å vurdere andres arbeid. 'Innpakningen' som Blogger representerer, gjorde det lett for elevene å presentere arbeidet sitt på en riktig så elegant måte. Elever som neppe hadde overanstrengt seg dersom vi hadde brukt tradisjonelle læringsmetoder, skrev nå relativt fyldige norskfaglige tekster. Leser man disse tekstene, ser man selvsagt at noen av dem er ganske grunne, - og noen er mer eller mindre plagiert fra ulike lærebøker og websider. I dette tilfellet valgte jeg å ta relativt lett på dette. I forbindelse med vurderingen av de enkelte sidene kom vi på en naturlig måte inn på problematikken omkring plagiering, og med utgangspunkt i denne nettsiden fikk vi ryddet godt opp i alle 'misforståelser' med hensyn til dette.
Alt i alt må jeg si meg meget fornøyd med mitt første 'bloggeprosjekt'. Arbeidsmåten er ryddig, og den virker motiverende også for elever som vanligvis ikke engasjerer seg så voldsomt i norskarbeidet. Det er lett å lære seg å blogge, og det er gratis. Altså er det egentlig ingen grunn til ikke å prøve!


"Blogger" som et pedagogisk verktøy.

Både lærer og elever lærte raskt å bruke 'Blogger'. Terskelen for å komme i gang var lav! Uten å ha det store sammenlikningsgrunnlaget med hensyn til ulike bloggeverktøy vil jeg påstå at 'Blogger' egner seg utmerket som plattform for blogging. I tillegg til enkle maler for oppsett og organisering av sidene, er det svært enkelt å legge inn massevis av mer eller mindre relevante 'sideelementer' i den høyre kolonnen. Dette gjør det svært enkelt for elevene å lage sider som reflekterer egne hobbier og interesser, for eksempel i form av RSS-innmatning, o.l.
'Blogger' er generelt sett et enkelt pedagogisk verktøy som de aller fleste raskt lærer seg å beherske.


Lykke til med bloggingen i norsktimene :)