Naturalismens pessimisme
- kan ikke bestemme over egen skjebne: fattigjenta er avhengige av Madam Olsens skjebne
- verken hun eller ungen har noen framtid

Darwinismen - de sterkestes rett (stemoren kaster henne ut) - politimannen konkluderer med at det var best at hun døde

Brandes: fattigdomsproblematikken - det fantes ingen sosial velferd, moral, etikk, løssluppenhet, empati

Unge pikers oppdragelse

Beskriver menneskeskjebner, samfunnet på den tida, et produkt av arv og miljø, samfunnskritisk (er det slik vil skal ha det?)

Kritisk realisme: Kritisk til samfunnets behandling av de små og svake

Begynnende kvinnefigjøring, stiller spørsmål ved kvinners livssituasjon.

Bidrag 2

En samfunnskritisk novelle preget av Brandes tanker og ideer (sette samfunnet under debatt)

Kvinnesyn
Klassekamp
Øvrighetens rolle
Moral
Verdighet (skam å måtte legge sin eksistens i hendene til øvrigheten; da som nå...)

Bidrag 3

Amalie Skram kommer fra "vanlige" kår. Hun ble tidlig preget av naturalismen. Allerede i 8/9-årsalderen fortalte hun "skrøner" til barnepiken. Historiene handlet som regel om krig og bortførelse, og endte i forferdelse.
Amalie ble bortgiftet som 18-åring mot sin egen vilje. Dette var forutbestemt av arv og miljø.
I "Karens jul" bruker Amalie Skram denne triste historien for å avdekke samfunnets syn, lover og regler mht. de svake i samfunnet.

Bidrag 4

Nykritikken: Parallell til dagens samfunn - nedlatende syn på "tapere".
Karen var naiv og godtroende.

Bidrag 5

Karen naiv og lettlurt - dårlige kår - lar seg lure av madammen og den ukjente mannen - mor død før barnet (blod fra brystet)dårlig bilde av menn (han tok henne og forlot henne) - redsel for myndighetspersoner, men får mer positivt syn på politimannen - får være der lengre - politimannen er medmenneskelig, han kunne ha brukt sin autoritet til å tvinge henne til fattighuset, men gjør det ikke - vil gi henne en sjanse til å få seg selv på føttene før han gjør det (eller er det latskap?) - sette problemer under debatt - kvinnesyn - fattigdom - arv og miljø årsaken til problemene - offer for kreftene i samfunnet - tidløst tema: stolthet og verdighet: går heller til grunne enn å ta imot allmisser

Bidrag 6

- naturalistisk: dvs. bestemt av arv og miljø
- forfatteren var opptatt av kvinners rettigheter og hvordan de hadde det
- Darwinismen, "den sterkestes rett"
- ppåvirket av strømningene i tiden
- kritisk realisme
- Skram ville sette lys på de fattige kvinners kår/forhold

- fortellingen kan godt relateres til dagens samfunn
- svært aktuell i datiden
- fortellersynsvinkel= autoral
- men: også sett fra politimannens synsvinkel

Bidrag 7

Produkt av strømningene i datidens samfunn:

• Produkt av strømningene i datidens samfunn
• Hegel og Marx = det lovmessige i utviklingen generelt (tese - antitese - syntese)
• Darwin som representant for lovmessigheten og evolusjonsteorien
• Nasjonalromantikken glir gradvis over i en økende realisme (Collett/Bjørnson/Ibsen/etc.)
• Brandes innleder realismen med kravet om å sette (samfunns)problemer under debatt (her er en litt spesiell Brandes-side...)
• Den kritiske realismen glir gradvis over i naturalismens tro på mennesket som produkt av arv og miljø. Som kirurgen brukte sin skalpell, skulle forfatteren bruke sin penn til å avdekke lovmessighetene i samfunnet.
• Karen og barnet blir følgelig ofre for den arven de bærer samt det miljøet de har vokst opp i. Følgelig er de sjanseløse.
• Temaet blir da å vise hvorledes loven om arv og miljø gjør den enkeltes skjebne predeterminert, dvs. forutbestemt fra fødselen av.
• Både innhold og formelle virkemidler bygger opp et inntrykk av håpløshet, og det ender da også slik vi forventer gjennom store deler av novellen.
• Midt i den trøstesløse og nedverdigende situasjonen settes inn i, beholder hun allikevel et glimt av verdighet. Hun nekter å gå til fattighuset.
• Novellen kan følgelig også dreie seg om eksistensen av en generell, tidløs menneskelig stolthet og verdighet uansett livssituasjon.
• En marxistisk tilnærming ville konsentrere seg om klassemotsetningene i samfunnet og det eierforholdet til produksjonsmidlene vi møter i denne novellen.
• Karen og barnet vil da være ofre for det kapitalistiske samfunnet på samme måte som de fire personene vi leste om i "Nr. 13" av Rudolf Nilsen

• Novella er bygget på en marxistisk tankegang. Vår (leserens) sympati rettes mot Karen og hennes situasjon.
• Arbeiderklassen kontra borgerskapet
• Assosiasjoner allerede i overskriften - motsetning mellom gelden forbundet med jul, og Karens triste skjebne.
• Også naturalistiske trekk: Er du født fattig, forblir du fattig! Karen representerer ei fattigjente (tjenestejente) på slutten av 1800-tallet