"En vinternatt Hans Aanrud (1896) Tolkningsforslag Uferdig! Kommer etter hvert... SKILDRING I dag er ikkje uvanleg at ei forteljing blir innleia med ei skildring av ein stemning, men i eldre tekstar ser vi det ofte. Som regel er det naturen som blir skildra, eit landskap, ein støvete landeveg, eit uroleg hav. Skildringa skal ikke berre skildre kulissane for den handlinga som skal utspele seg, men også setje lesaren inn i ei bestemt stemning. Døme: Månen stod spiss og tynn et stykke over skogkanten i øst, kastet et svakt, gult skjær over det snedekte dalføret. Den nådde bare å frembringe et matt lys over den østlige himmel, mot nord og vest tindret stjernene på blå bunn med skjelvende lys, som glimtet og glitret i den kalde sneen og i trærnes fjærlette rimdusker. Mot syd knep dalsidene seg sammen, så månen ikke nådde ned, det var som man ante at selve mørket begynte der utenfor… Det tror jeg var alle de innleverte bidragene... ... og HER er en lenke tilbake til idemyldringen