"En vinternatt Hans Aanrud (1896) Tolkningsforslag Uferdig! Kommer etter hvert... SKILDRING I dag er ikkje uvanleg at ei forteljing blir innleia med ei skildring av ein stemning, men i eldre tekstar ser vi det ofte. Som regel er det naturen som blir skildra, eit landskap, ein st�vete landeveg, eit uroleg hav. Skildringa skal ikke berre skildre kulissane for den handlinga som skal utspele seg, men ogs� setje lesaren inn i ei bestemt stemning. D�me: M�nen stod spiss og tynn et stykke over skogkanten i �st, kastet et svakt, gult skj�r over det snedekte dalf�ret. Den n�dde bare � frembringe et matt lys over den �stlige himmel, mot nord og vest tindret stjernene p� bl� bunn med skjelvende lys, som glimtet og glitret i den kalde sneen og i tr�rnes fj�rlette rimdusker. Mot syd knep dalsidene seg sammen, s� m�nen ikke n�dde ned, det var som man ante at selve m�rket begynte der utenfor� Det tror jeg var alle de innleverte bidragene... ... og HER er en lenke tilbake til idemyldringen