Askeladden og de gode hjelperneTilrettelagt av VGSkole.no |
Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 31.10.1994.
Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, s� lenge det ikke taes betalt for dette.
Det var en gang en konge, og den kongen hadde h�rt tale om et skip som gikk like fort til lands som til vanns; s� ville han ogs� ha slikt et, og til den som kunne bygge det, lovte han ut kongsdatteren og halve kongeriket, og det lyste han opp p� kirkebakken hele landet over. Det var mange som pr�vde, m� vite, for halve riket kunne v�re godt � ha, mente de vel, og kongsdatteren kunne v�re bra � ha attp�; men ille gikk det med de fleste.
S� var det tre br�dre borte i en skogbygd; den eldste hette Per, den andre hette P�l og den yngste Espen Askeladd, av det han st�tt satt og grov og raket i asken. Men den s�ndagen da det ble lyst opp om skipet som kongen ville ha, var det som av en hendelse at han var ved kirken han ogs�. Da han kom hjem og fortalte det, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for n� ville han i veien og friste om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve riket.
Da han hadde f�tt nisteskreppen p� nakken, str�k han av g�rde. P� veien m�tte han en gammel mann, som var s� kroket og gudn�dslig.
"Hvor skal du hen?" sa mannen.
"Jeg skal bort i skogen og gj�re trau til far min, han liker ikke � ete i lag med oss andre," sa han Per.
"Trau skal det bli!" sa mannen.
"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.
"M�kk," sa han Per.
"M�kk skal det bli," sa mannen.
S� str�k han Per bort i eikeskogen og hugg og t�mret alt det han vant; men alt han hugg, og alt han t�mret, s� ble det ikke annet enn trau og trau. Da det led til middags, skulle han ha seg noe � leve av og tok opp nisteskreppen sin. Men det var ikke mat, det som var i nistesekken. Da han n� ikke hadde noe � leve av, og det ikke gikk likere med t�mringen, ble han kei av arbeidet, tok �ksen og sekken p� nakken og str�k hjem til hu mor igjen.
S� ville han P�l i veien og friste om ikke han hadde lykken til � bygge skip og vinne kongsdatteren og halve kongeriket. Han ba mor si om niste, og da han hadde f�tt den, tok han sekken p� nakken og la av g�rde ut i marka. P� veien m�tte han en gammel mann, som var s� kroket og gudn�dslig.
"Hvor skal du hen?" sa mannen.
"�, jeg skal bort i skogen og gj�re grisetrau til den vesle grisungen v�r," sa han P�l.
"Grisetrau skal det bli!" sa mannen.
"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.
"M�kk," sa han P�l.
"M�kk skal det bli!" sa mannen.
S� str�k han P�l bort i skogen, og til � hugge og t�mre alt han orket; men hvordan han hugg, og hvordan han makslet, s� ble det ikke annet enn trauemner og grisetrau. Han ga seg ikke enda, han drev p� til langt utp� ettermiddagen f�r han tenkte p� � f� seg litt mat; da ble han s� sulten med ett at han m�tte ha matsekken fram; men da han tok den opp, var det ikke matsmulen i sekken. P�l ble s� harm at han vrengte sekken og slo den mot en stubbe, tok �ksen og str�k av skogen og hjem med det samme.
Da P�l var kommet hjem, ville Askeladden i veien og ba moren om niste. "Kanskje kunne jeg v�re kar til � f� bygd skipet og vinne kongsdatteren og halve riket," sa han.
"Ja, det var likt til det," sa moren; "du som aldri gj�r annet enn �rote og rake i oska! Nei, du f�r ikke noen niste!" sa kjerringa.
Askeladden ga seg ikke for det, han ba s� lenge at han fikk lov til sist. Niste fikk han ikke, var det likt seg det - men han lurte med seg et par havrelefser og en doven �lt�r, og la av g�rde.
Da han hadde g�tt en stund, m�tte han den samme gamle kallen, som var s� kroket og ussel og gudn�dslig.
"Hvor skal du hen?" sa mannen.
"�, jeg skulle til skogs, om det kunne h�ve seg, og bygge skip som g�r like godt til vanns som til lands," sa Askeladden; "for kongen har lyst opp at den som kan bygge et slikt skip, skal f� kongsdatteren og halve riket," sa han.
"Hva har du i sekken din?" spurte mannen.
"�, det er ikke stort � tale om, det skulle n� v�re niste," svarte Askeladden.
"Gir du meg litt av nista di, skal jeg hjelpe deg," sa mannen.
"Gjerne det," sa Askeladden, "men det er ikke annet enn to havrelefser og en doven �lt�r."
Det var det samme hva det var; bare han fikk det, skulle han nok hjelpe ham.
Da de kom opp til gamle-eika i skogen, s� sa mannen: "N� skal du sk�re ut ei flis, og den skal du sette inn igjen som den har sittet, og n�r du har gjort det, kan du legge deg til � sove." Ja, Askeladden gjorde som han sa, han la seg til � sove, og i s�vne syntes han han h�rte det hugg og hamret og t�mret og saget og snekret, men v�ken kunne han ikke bli f�r mannen vekket ham; da sto skipet fullt ferdig jevnsides med eika. "N� skal du stige oppi, og alle dem du m�ter, skal du ta med deg," sa kallen. Ja, Espen Askeladd takket for skipet, seilte avsted, og sa det skulle han gj�re.
Da han hadde seilt et stykke, kom han til en lang, mager fant som l� bortmed et berg og �t gr�stein. "Hva er du for en kar, som ligger her og eter gr�stein?" sa Askeladden.
Jo, han var s� kj�ttsulten at han aldri kunne f� metta si, derfor var han n�dt til � ete gr�stein, sa han, og s� ba han om han kunne f� lov til �v�re med p� skipet.
"Ja, vil du v�re med, s� stig p�," sa Askeladden.
Ja, det ville han, og s� tok han med noen store gr�steiner til niste.
Da de hadde seilt et stykke til, traff de p� en som l� i en solbakke og pattet p� en ture.
"Hva er du for en?" sa Espen Askeladd, "og hva skal det v�re godt for at du ligger og patter p� denne t�nneturen?"
"�, n�r en ikke har t�nna, f�r en ta til takke med turen," sa mannen; "jeg er s� �lt�rst, s� jeg aldri kan drikke meg mett p� �l og vin," sa han, og s� ba han om han fikk lov til � v�re med p� skipet.
"Vil du v�re med, s� stig p�," sa Askeladden.
Ja, det ville han, han steg p� og tok med seg turen for t�rstens skyld.
Da de hadde seilt et stykke til, traff de p� en som l� med det ene �ret til bakken og lydde.
"Hva er du for en, og hva skal det v�re godt for at du ligger og lyer p� bakken?" sa Espen Askeladd.
"Jeg lyer etter graset, for jeg har slik h�rsel at jeg h�rer det gror," sa han, og s� ba han om han fikk lov til � v�re med p� skipet.
Det var ikke nei til det. "Vil du v�re med, s� stig oppi," sa Askeladden.
Ja, det ville han, og han steg oppi, han ogs�.
Da de hadde seilt et stykke til, kom de til en som sto og siktet og siktet.
"Hva er du for en, og ha skal det v�re til at du st�r og sikter slik?" sa Askeladden.
"Jeg ser s� skarpt," sa han, "s� jeg ratt kan skyte like til verdens ende," og s� ba han om han fikk lov til � v�re med p� skipet.
"Vil du v�re med, s� stig p�," sa Askeladden.
Ja, det ville han, og steg opp.
Da de hadde seilt et stykke igjen, kom de til en som f�r og hoppet p� ett ben, og det andre hadde han syv skippundslodder p�.
"Hva er du for en?" sa Askeladden, "og hva skal det v�re godt for at du farer og hopper p� ett ben, og har syv skippundslodder p� det andre?"
"Jeg er s� lettf�r til � flyge," sa han. "Gikk jeg p� begge f�ttene, kom jeg til verdens ende p� mindre enn fem minutter," og s� ba han om han fikk lov til � v�re med p� skipet.
"Vil du v�re med, s� stig p�," sa Askeladden.
Ja, det ville han, og steg opp i skipet til Askeladden og f�lgesvennene hans.
Da de hadde seilt et stykke igjen, traff de en som sto og holdt seg for truten.
"Hva er du for en?" sa Askeladden, "og hva skal det v�re godt for at du st�r slik og holder deg for truten?" sa han.
"�, jeg har syv somrer og femten vintrer i kroppen p� meg," sa han, "s� jeg har vel bo � holde meg for truten; "for slapp de ut alle sammen, s� gjorde de k�l p� hele verden med det samme," sa han, og s� ba han om han fikk lov � v�re med.
"Vil du v�re med, s� stig p�," sa Askeladden.
Ja, han ville v�re med, og s� steg han opp i skipet til de andre.
Da de hadde seilt en god stund, kom de til kongsg�rden.
Askeladden str�k like inn til kongen og sa at n� sto skipet ferdig ute p� tr�kka, og n� ville han ha kongsdatteren, som kongen hadde lovt ut.
Kongen likte ikke dette noe videre, for Askeladden s� ikke rar ut, han var b�de svart og sotet, og kongen ville n�dig gi datter si til slik en fant. S� sa han han fikk vente litt; han kunne ikke f� kongsdatteren f�r han hadde t�mt en kj�ttbu kongen hadde, med tre hundre t�nner kj�tt; "det er det samme, kan du gj�re det til i morgen, skal du f� henne," sa kongen.
"Jeg f�r friste," sa Askeladden; "men jeg f�r vel lov til � ta med en av kameratene mine?"
Ja, det kunne han f� lov til, om han s� ville ta dem alle seks, sa kongen; for han trodde det var rent ur�d, om han s� hadde seks hundre.
Askeladden tok bare med seg ham som �t gr�stein og st�tt var s� kj�ttsulten, og da de kom og lukket opp bua, hadde han ett opp alt i hop, s� det ikke var igjen mer enn seks sm� spekeboger; det var bare en til hver av de andre kameratene. S� str�k Askeladden inn til kongen og sa at n� var bua tom, og n� fikk han vel kongsdatteren.
Kongen gikk ut p� bua, og tom var den, det var sikkert nok; men Askeladden var b�de svart og sotet, og kongen syntes det var altfor ille at slik en fant skulle ha datter hans. S� sa han at han hadde en kjeller full med �l og gammel vin, tre hundre t�nner av hvert slag, som han ville ha drukket opp f�rst. "Og det er det samme, er du kar til � drikke dem opp til i morgen dette leite, s� skal du f� henne," sa kongen.
"Jeg f�r friste," sa Askeladden; "men jeg f�r vel ta med meg en av kameratene mine?" sa han.
"Ja, gjerne det," sa kongen; han mente han hadde s� mye �l og vin at de skulle bli velberget alle syv.
Askeladden tok med ham som pattet p� turen og st�tt var s� �lt�rst, og s� l�ste kongen dem ned i kjelleren. Der drakk han t�nne etter t�nne, s� lenge det var noe igjen, men den siste eslet han en t�r, s� det kunne v�re et par potter til manns til hver av kameratene.
Om morgenen lukket de opp kjelleren, og med det samme str�k Askeladden inn til kongen, og sa han var ferdig med �let og vinen, og n� fikk han vel datter hans, som han hadde lovt.
"Ja, f�rst f�r jeg ned i kjelleren og se," sa kongen, for han trodde det ikke; da han kom ned i kjelleren, var det ikke annet enn tomme t�nner. Men Askeladden var b�de svart og sotet, og kongen syntes det var ulikt � ha slik en m�g. S� sa han det var det samme, kunne han skaffe vann fra verdens ende om ti minutter til prinsessens te, s� skulle han f� b�de henne og halve riket, for det var n� rent umulig, trodde han.
"Jeg f�r friste," sa Askeladden.
S� fikk han fatt p� ham som hinket p� ett ben og hadde syv skippundslodder p� det andre, og sa at han fikk spenne av loddene og bruke benene sine s� fort han kunne, for han skulle ha vann fra verdens ende til kongsdatterens te om ti minutter.
Han tok av loddene, fikk et spann og la i veien, og vekk var han med det samme. Men det varte og det rakk syv lange og syv brede, og han kom ikke igjen; til sist var det ikke mer enn tre minutter til tiden var ute, og kongen var s� veln�yd som han hadde f�tt en mark.
Men s� ropte Askeladden p� ham som h�rte graset gro, og sa han fikk lye etter hvor det ble av ham.
"Han har sovnet ved br�nnen," sa han; "jeg kan h�re han snorker, og trollene lysker ham," sa han.
S� ropte Askeladden p� ham som skj�t like til verdens ende, og ba ham sette en kule i trollet. Ja, det gjorde han, han skj�t det midt i �yet; trollet slo opp et br�l, s� han v�knet med det samme, han som skulle hente tevann, og da han kom til kongsg�rden, var det enda ett minutt igjen av de ti.
Askeladden str�k inn til kongen og sa at der var vannet, og n� fikk han vel kongsdatteren, det var vel ikke mer � snakke om det. Men kongen syntes han var svart og sotet n� som f�r, og likte ikke � ha ham til m�g. S� sa kongen at han hadde tre hundre favner ved, som han skulle t�rke korn med p� badstua, "og det er det samme, er du kar til � sitte der og brenne opp den, s� skal du f� henne, det er ikke tvil om det," sa han.
"Jeg f�r friste," sa Askeladden; "men jeg f�r vel lov til � ta med en av kameratene mine?"
"Ja, om det s� var alle seks," sa kongen, for han tenkte det skulle bli varmt nok til dem alle.
Askeladden tok med ham som hadde de femten vintrene og de syv somrene i kroppen, og str�k p� badstua om kvelden; men kongen hadde lagt sterkt p� varmen; det var et b�l s� de gjerne kunne st�pt kakkelovner. Ut igjen kunne de ikke komme, for de var ikke kommet inn, f�r kongen slo sk�ten for og hengte p� et par hengel�ser til. S� sa Askeladden: "Du f�r slippe ut en seks, syv vintrer, s� blir det passe sommervarmt." Da ble det s� de kunne holde ut der, men da det led p� natten, ble det vel kj�lig. S� sa Askeladden at han m�tte lunke p� med et par somrer, og da sov de til langt p� dagen. Men da de h�rte kongen ruslet utenfor, sa Askeladden: "N� f�r du slippe ut et par vintrer til, men lag det s� at den siste g�r lukt i synet p� 'n." Ja, han gjorde s�, og da kongen lukket opp badstud�ren og trodde de l� der oppbrent, satt de der og hutret og fr�s, s� tennene skranglet, og han med de femten vintrene i kroppen slapp den siste like i fjeset p� kongen, s� det fl�y opp en stor frostblemme.
"F�r jeg kongsdatteren n�?" sa Askeladden.
"Ja, ta henne og ha henne og ta riket attp�," sa kongen. Da torde han ikke si nei lenger.
S� holdt de bryllup og turte og dominerte og skj�t trollkjerringsmell. Imens f�r de og grafset etter forladninger, s� tok de meg til �n, og ga meg graut p� en flaske og mj�lk i en korg, og s� skj�t de meg like hit, for at jeg skulle fortelle hvordan det gikk til.
| 13.276.875 visitors |