V�rherre og St. Peder p� vandringTilrettelagt av VGSkole.no |
Engang mens V�rherre og St. Peder gikk og vandret her p� jorden, kom de til en kone som sto og vasket kl�r. Det var b�de hele og gode kl�r, men da V�rherre spurte hva hun sto og vasket, s� sa hun - hun var kanskje redd, de skulle be henne om et plagg.
"�, det er noen turver."
"Ja, er det turver, s� la det bli turver da," sa V�rherre, og s� ble det turver.
Da de hadde vandret et stykke til, kom de igjen til en kone, som sto og vasket ved en bekk, og det var noen usle filler hun banket; men da V�rherre spurte hva det var hun sto og vasket, s� sa hun:
"Jeg st�r og vasket kl�r til barna mine; de er ikke rare, Gud b�re oss! men de blir da rene."
"Ja, er det kl�r, s� la det bli kl�r," sa V�rherre, og med en gang ble fillene til hele og gode kl�r.
B.
En annen gang kom V�rherre og St. Peder inn til en kone som var s� fattig, s� fattig. Hun hadde ikke matsmulen � gi ungene sine, og de var s� sultne, og jamret seg og gr�t for mat, og s� tenkte hun, hun fikk friste � f� dem til ro. Hun hengte p� gryten, slo i vann og hadde oppi en nevefull rund sm�stein fra elvebredden i stedet for erter. - "Legg dere s� vakkert til �sove til ertek�len er kokt, s� skal jeg nok vekke dere," sa hun, og dermed s� fikk hun da stagget dem.
Just som barna hadde sovnet, kom V�rherre og St. Peder; konen satt og gr�t s� s�rt.
"Du f�r r�re i ertene dine," sa V�rherre.
"�, Gud hjelpe meg for erter det er," sa konen - "det er nok ikke annet enn sm�stein jeg hengte p� for � stagge ungene."
"Du f�r da pr�ve � r�re i dem likevel," sa V�rherre.
Konen svarte igjen at det kunne ikke nytte, men da V�rherre sa det tredje gangen at hun skulle r�re i ertene, s� gikk hun bort og r�rte med sleiva i gryten, og hun ville nesten ikke tro sine egne �yne, da hun s� det var de fineste erter noen kunne �nske seg.
Med hjertens glede takket hun Gud, og vekket barna og ga dem ertek�l, som hun hadde lovt.
| 13.276.876 visitors |