Olav og Kari

Forslag til svar...



Hans E. Kinck skriver at folkevisen om Olav og Kari er "den ypperste vise i balladens historie, den strengest og renest gotisk byggede, et enestående herlig verk".
Wikipedia har en artikkel om de to begrepene ballade og folkevise.
Ellers er det lagt inn utkast til svarforslag til de fleste oppgavene til "Olav og Kari" her:
  1. Les teksten om folkeviser. List opp alle de typiske folkevisetrekkene ved 'Olav og Kari'.
    Kommentar: Folkevisetrekkene fremkommer i svarene nedenfor + i 'Utfyllende kommentar' nederst.

  2. Hvilke typer folkeviser har vi, og hvor vil du plassere 'Olav og Kari'?
    Svarforslag: Kari fungerer som helgen. Med utgangspunkt i den siste delen av visa (del 4) kan vi plassere "Olav og Kari" blant legendevisene. Dette gjelder imidlertid kun den restituerte versjonen. Den urestituerte utgaven, som mangler Kari i Himmelriket, kan ikke kalles en legendevise. Den må vi plassere blant riddervisene.

  3. Hva vil det si at denne folkevisen er episk? Forklar!
    Svarforslag: Den forteller en historie. Episk = 'fortellende'

  4. I den eldre utgaven av 'Olav og Kari' mangler del 4, mens i den såkalte 'restituerte' utgaven som kom senere, dukker denne delen opp.
    Kan du tenke deg hvorfor del 4 ble lagt til?
    Svarforslag: Den opprinnelige utgaven ble laget i f√łr-kristen tid. Etter at kristendommen ble innf√łrt, m√•tte man gi visen en katolsk vinkling.

  5. Hvem er med i folkevisen, hvor befinner de seg og hva slags personer er de?
    Svarforslag: Svarene er egentlig selvsagte. Det b√łr imidlertid understrekes at Olavs mor = det onde - Kari = det gode - Olav = et vanlig menneske

  6. Hva kan du tenke deg er årsaken til forholdet mellom moren og Kari?
    Er dette noe som kan forekomme i våre dager?
    Svarforslag: Det mest nærliggende er å tenke seg mors-sjalusi som årsaken til det dårlige forholdet mellom svigermor og svigerdatter.

  7. Hvorfor kommer Olav inn i Himmelriket, mens moren blir avvist?
    Svarforslag: Olav har gode sider: Han elsker Kari og han angrer. Kj√¶rlighet og anger f√łrer til Himmelen. Mora er bare ond.

  8. Hvilken tematikk finner du i visen?
    Svarforslag:
    Ogs√• her kan man tenke seg flere forslag. Da teksten er lagt inn i temakretsen 'godt og ondt', foresl√•s f√łlgende:
    Teksten dreier seg om menneskets kamp for å velge det gode i tilværelsen. Olav blir da temabæreren, mens moren og Kari blir symbolbærere.
    Man kan tenke seg Olavs liv som en kamp mellom to diamentralt motsatte krefter. Han trekkes mellom trangen til √• velge det onde (moren) og √łnsket om √• gj√łre det gode (Kari). I visen ser vi hvilke konsekvenser det gir √• gj√łre de gale valgene, dvs. la seg friste av det onde.

  9. Hvordan kommer enkeltindividets forhold til det gode og det onde fram i visen?
    Se ovenfor!

  10. Hvordan er visen bygd opp (struktur)?
    Svarforslag: Den restituerte utgaven er delt opp i fire naturlig adskilte deler.
    Den f√łrste, og korteste, delen gir en kort innf√łring i situasjonen, og den ender med at Olav rir til sin mor.
    Den andre delen beskriver morens bakvaskelse av Kari.
    Den tredje, og lengste, delen skildrer konsekvensene av morens l√łgner, og den ender med at Kari d√łr.
    I den siste delen er Kari i Himmelriket.
    Flere forslag til strukturelle kommentarer finnes i denne analysemalen.

  11. Hvordan kan du dele opp visen i naturlige deler?
    Svarforslag: Se ovenfor!

  12. Beskriv bruken av rim, rytme, assonans (halvrim) og allitterasjoner (bokstavrim).
    Svarforslag: Se 'Utfyllende kommentarer' nedenfor!

  13. Hvordan er forholdet mellom omkvedet og resten av visen? Forklar!
    Svarforslag: Se 'Utfyllende kommentarer' nedenfor!

  14. Hvilke ulike forestillingsverdener finner du i visen? Forklar bakgrunnen!
    Svarforslag: Den f√łr-kristne (hedenske) representert ved de overnaturlige maktene moren sier at Kari forholder seg til + den kristne (katolske) i den siste delen.

  15. Er det rimelig å kalle dette en norsk folkevise?
    Svarforslag: Dette må diskuteres i klassen. Utgangspunktet er en gammel frankisk histore fra 500-tallet, altså er folkevisen et godt eksempel på utenlandsk innflytelse. Både historien og 'innpakningen' er imidlertid relativt fornorsket.
    Diskusjonen b√łr f√łlgelig ta opp forhold som har med det s√•kalte 's√¶rnorske' √• gj√łre. Sv√¶rt mye, om ikke det aller meste, av det elevene regner som 'typisk norsk', har egentlig utenlandsk opprinnelse. I artikkelen "Nasjonal identitet: Et ufullendt prosjekt" skriver Thomas Hylland Eriksen:

    " Utvalget av symboler som skulle brukes i den nye norske nasjonens presentasjon av seg selv, var naturligvis politisk motivert. I mange tilfeller var de "eldgamle, typisk norske" skikkene, eventyrene, h√•ndverkstradisjonene osv. verken eldgamle, typiske eller norske. Et vanlig motiv i norsk rosemaling er faktisk akantusranker fra Middelhavsomr√•det. Hardingfela og mange av folkeeventyrene hadde sin opprinnelse i Sentraleuropa, og bunadene ble i stor grad designet av selvbevisste nasjonsbyggere i begynnelsen av dette √•rhundre. Bunadene var b√•de inspirert av norske festkl√¶r og av sentraleuropeiske folkedrakter, og var et n√łye kalkulert symbolsk innspill i nasjonsbyggingen. Mange av dem ble designet av Hulda Garborg fordi norskingene trengte noen rotekte, eldgamle nasjonale symboler. De fleste av skikkene som ble fremstilt som typiske, kom fra noen f√• fjelldaler i Syd-Norge."

    Man skal selvsagt ikke ta nasjonalf√łlelsen fra elevene, men la dem f√• forst√•elsen for at v√•r nasjonale kultur faktisk har utviklet seg som en del av en europeisk, og etter hvert global, kultur.

  16. Hvordan vil du beskrive fortellemåten i visen?
    Svarforslag: Vi finner to fortellemåter (skildrende og scenisk) + en særskilt overleveringsmåte i visen.
    Skildringen og den sceniske fortellemåten veksler gjennom hele teksten.
    Opprinnelig ble teksten overlevert ved tradering. Dette påvirker naturlig nok måten den ble overlevert på.

  17. Skriv en moderne utgave av visen (novelle, essay, kåseri eller artikkel) med dine egne ord.
    Sammenlikn fortellemåten din med den som er valgt i originalteksten.



6.852.146  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!