Oppdatert: 05.12.20
Frossen lutefisk

Til lutefiskens venner...

En liten rapport om langtidsfrossen lutefisk:

Jeg har hatt en stor halvside lutefisk liggende i frysen i et par år. 'Best før'-merkingen viser 18. desember 2018. Det er altså bare dager om å gjøre før den ville feire toårsdagen i frossen tilstand.
Hvorfor den har blitt liggende så lenge, er ikke godt å si. Den har nok skjult seg så godt den kunne mellom koteletter og annen frossenfisk. Men, nå følte jeg at den og jeg hadde kommet til et slags 'point of no return'
Skulle den få feire toårsdagen sin i frysen med å havne i søppelbøtta, eller skulle jeg ta sjansen på å spise den?
Jeg valgte det siste, og forrige dagen lempet jeg den ut til tining.
Etter å ha sjekket nettet for å finne trøst i andres erfaringer med eldgammel, frossen lutefisk, skjønte jeg at jeg var i gang med et pionerprosjekt. Det var ingen å finne som hadde prøvd seg på noe slikt...
4. desember, 2020, måtte fisken forlate sitt iskalde, mørke hi, 14 dager før toårsdagen!

Så der lå den da på benken, en svær klump med is innepakket i plast, egentlig ganske lite fristende. Tanken på den kritthvite, ferske lutefisken i nærbutikken var veldig besnærende, og med kona (som ikke liker lutefisk) som nærmeste rådgiver, var det bare stahet som reddet fisken fra matavfallsbøtta.
Ettersom timene gikk, forsvant is og rim, og fram dukket en tilsynelatende frisk og fin lutefisk.
Fortsatt skaptisk både luktet og klemte jeg på den uten å merke noe galt.
I decided to drop the shop!

Min tilberedning:

  1. Skjær fileten opp i passelige serveringsstykker

  2. Legg stykkene på en stekeovnsrist med skinnsiden ned. Ha gjerne bakepapir eller aluminiumsfolie under som du stikker mange hull i for å sikre avrenning av væske.
    Folien hindrer fastbrenning (og masse styr med skrubbing) av risten.

  3. Min filet veide i underkant av 2 kg, så jeg strødde over et par spiseskjeer med salt. Deretter ble fileten godt dekket med aluminiumsfolie, og risten med det hele ble plassert over kjøkkenvasken slik at fisken kunne dryppe fra seg der.
    Saltet har to funksjoner. For det første setter det god smak på fisken, og for det andre frigjør det vann fra fiskekjøttet og gjør det fastere.
    Jeg liker forholdsvis fast lutefisk, så jeg lot den stå i underkant av en time. Ønsker du mer 'skjelven' fisk, er det sikkert ok med mindre salt/kortere tid.

  4. Mens fisken blir saltet, legger jeg aluminiumsfolie i et stekebrett og skyver det inn nederst i ovnen for å samle opp drypp fra fisken

  5. Ovnen varmes opp til 200 grader

  6. Etter 45-50 minutter med salting skyver jeg risten med fisken inn midt i ovnen, fortsatt godt dekket av aluminiumsfolie.

  7. Steketiden avhenger litt av tykkelsen på fiskeskivene. Etter 30-35 minutter tar jeg en sjekk, og lar eventuelt fisken få litt tid til om nødvendig.

  8. Innimellom setter jeg igang tilbehøret. For meg er dette bakonbiter i fett, ertestuing, poteter og kålrot i biter (eller stappe). Ganske klassisk, altså.
    Her er det mange meninger om hva som er det beste :)

Så kom det store øyeblikket da kvaliteten på den eldgamle lutefisken skulle opp til doms!
Var det fortsatt mulig å spise en lutefisk som hadde ligget to år i fryseren? Var den kanskje både vond og helsefarlig?
Skivene luktet helt nydelig, og utseendet var bra. Hvite, fine fiskestykker, som ikke skilte seg noe som helst fra ferskere varer.
Konklusjonen var krystallklar etter de første bitene: Fisken var like bra! Etter to dager med to kilo, to år gammel nydelig lutefisk er formen like fin, og jeg er veldig mett :)

Altså: IKKE kast lutefisk du har hatt liggende lenge i fryseren! Da risikerer du å kaste nydelig mat!

Artige lenker:




oppdatert 05.12.20
Page visited 88 times
Totalt:
8.781.972  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo