FEMTENDE KAPITEL

Hvordan Candide kom til å drepe sin elskede Kunigundes bror

«Aldri så lenge jeg lever, kommer jeg til å glemme den fryktelige dagen da jeg så mine foreldre bli drept og min søster voldtatt. Da bulgarene hadde trukket seg tilbake, var min elskede søster ikke å finne, og min far, min mor, jeg selv, to tjenestepiker og to små gutter som også var blitt drept, ble lagt på en kjerre og kjørt bort for å begraves i et jesuitterkapell to mil fra min fars slott.
En jesuitt stenket oss med vievann. Det var ramsalt -- jeg fikk en skvett i øyet, og pateren så at jeg rørte litt på det ene øyelokket. Så la han hånden på hjertet og kjente at det slo. Man tok seg av meg, og etter tre ukers forløp var jeg frisk som en fisk.
Som De husker, kjære Candide, var jeg meget pen som gutt, og enda penere ble jeg. Således at prioren, pater Croust fattet den største hengivenhet for meg, gjorde meg til novise i klostret og sendte meg litt senere til Rom. Hans Høyærverdighet generalpateren for Jesuitterordenen hadde bruk for en del unge tyske rekrutter. Herrene i Paraguay vil nødig ha spanske jesuitter, de liker utlendinger bedre fordi de mener at de er lettere å behandle. Hans Høyærverdighet generalen fant meg verdig til å arbeide i vingården hinsides havet, og vi seilte av gårde, en polakk, en tyroler og jeg selv. Straks efter ankomsten ble jeg forfremmet til underdiakon og løytnant; nå er jeg oberst og prest. Vi skal gi spanskekongens tropper en varm velkomst, og jeg garanterer at de skal bli både slått og bannlyst ned i helvete. Forsynet har sendt Dem hit for å hjelpe oss med det. Men er det virkelig sant at min kjære søster Kunigunde er like i nærheten, hos guvernøren av Buenos Aires?»
Candide forsikret høyt og hellig at det var aldeles sant. Og så fikk tårene fritt løp igjen.
Baronen ble ikke trett av å omfavne Candide, han kalte ham kjære bror og befrier.
«Kanskje kommer vi til å masjere inn i byen sammen som seierherrer og føre min søster tilbake i triumf. »
«Det samme ønsker jeg av hele mitt hjerte,» svarte Candide. «jeg hadde tenkt å gifte meg med henne, og det håper jeg fremdeles at jeg får anledning til.»
«Hva, din frekke laban!» ropte baronen. «Fordrister du deg til å tenke på å ekte min søster som har toogsytti aner? Det forbauser meg at du har mot til å fremkaste en så vanvittig tanke !»
Candide satt som forstenet da han hørte dette.
«Deres Høyærverdighet, all verdens aner har ingenting med dette å gjøre. Jeg har reddet deres søster ut av klørne på en jøde og en storinkvisitor, hun står i takknemlighetsgjeld til meg og vil gjerne gifte seg med meg. Magister Pangloss har alltid sagt at alle mennesker er like, så det er nok sikkert at vi skal gifte oss.»
«Det skal vi bli tre om, din grobian !» svarte jesuittbaronen og ga ham et slag i ansiktet med flat klinge.
Candide trakk fluksens blank og kjørte kården tvers igjennom baronen. Men da han trakk klingen ut igjen, dampende av blod, brast han i gråt og sa:

«Akk, min Gud, nå har jeg drept min herre, min beste venn og kjære svoger. Jeg er verdens fredeligste man, og enda har jeg alt myrdet tre mennesker. Og to av dem er til og med prester.»
Cacambo som hadde holdt vakt utenfor løvhytten, kom løpende inn.
«Nå gjelder det bare å selge livet så dyrt som mulig,» sa han til Candide. «Her kan komme noen hvert øyeblikk, og da har vi ikke annet å gjøre enn å dø med våpen i hånd.»
Men Cacambo hadde vært på mer enn en galei og lot seg ikke forbløffe; han trakk jesuittkjolen av baronen, kastet den over Candide, satte den trekantete prestekalotten på ham og hjalp ham til hest. Det hele var gjort i et blunk.
«Og så i galopp,» sa han. «Alle kommer til å ta Dem for en jesuitt underveis med en viktig melding, og før noen får summet seg, er vi over grensen.»
Han sprengte alt av gårde i fullt firsprang og ropte på spansk: «Av vei ! Av vei for Hans Høyærverdighet obersten !»