Til indekssiden Til PC-versjonen

TREOGTYVENDE KAPITEL

Candide og Martin kommer til Englands kyst. Hva de
opplever der

┬źAkk Pangloss, Pangloss! Akk, Martin, Martin! Akk, du deilige Kunigunde! Hva er dette for en verden vi lever i?┬╗ sa Candide ombord i det hollandske skipet.
┬źEn vanvittig og avskyelig verden,┬╗ svarte Martin.
┬źDu er jo kjent i England. Er de like gale der som i Frankrike?┬╗
┬źDer lider de av en annen sort galskap,┬╗ sa Martin. ┬źDe vet at disse to land ligger i krig om et par mål sneflekker oppe i Kanada, og at denne krigen koster dem mer enn hele Kanada er verd. Jeg er ikke informert nok til å si Dem akkurat hvor mange fler galehuskandidater det finnes i det ene landet enn i det andre, jeg vet bare at det landet vi nå skal besøke, er bebodd av et surmavet folkeferd.┬╗
Mens de fortsatte samtalen, løp skipet inn i Portsmouth. På stranden så de en stor folkemasse opptatt med å beglo en temmelig tykk mann som lå på kne med bind for øynene oppe på dekket av en manovar. Fire soldater sto oppstilt foran ham. Med den fredeligste mine av verden skjøt soldatene tre kuler hver gjennom hodet på ham, og hele folkehopen snudde ryggen til og gikk hjem med fornøyde ansikter.
┬źHva skal alt dette bety?┬╗ spurte Candide, ┬źog hva er det for en avgrunnsånd som hersker overalt?┬╗
Han spurte hvem han var, denne tykke mannen som nettopp var blitt skutt under så stor høytidelighet.
┬źDet er en admiral,┬╗ var svaret.
┬źOg hvorfor skjøt dere admiralen?┬╗
┬źJo, fordi han ikke klarte å drepe tilstrekkelig mange. Han har levert et slag mot en fransk admiral, og man mener at han ikke sørget for å komme nær nok.┬╗
┬źMen avstanden fra den engelske admiralen til den franske var jo like lang som avstanden fra den franske til den engelske!┬╗
┬źUtvilsomt. Men her i landet er det nyttig å skyte en admiral nå og da for å oppmuntre de andre.┬╗
Candide ble så forferdet og forarget over alt han hadde sett at han ikke engang ville sette foten på land, og ga seg straks til å akkordere med den hollandske skipperen om å seile til Venedig straks, selv om han skulle bli like rundstjålet av ham som av landsmannen fra Surinam.
Skipperen var seilklar efter to dager. De fulgte franskekysten, passerte Lissabon og Candide grøsset. Så gikk de gjennom stredet ved Gibraltar inn i Middelhavet, og nådde omsider Venedig.
┬źGud være lovet!┬╗ sa Candide og falt om halsen på Martin. ┬źHer er det jeg skal møte den skjønne Kunigunde. Cacambo stoler jeg på som på meg selv. Alt er godt, alt går strålende, og alt er så utmerket som det kan være.┬╗
Forklaring til kapittel 20-23



Til indekssiden Neste kapittel