'Candide' av Voltaire (1759)


Tilrettelagt for mobiltelefon av VGSkole.no


Til indekssiden Til PC-versjonen

TREDJE KAPITEL

Hvordan Candide forlot bulgarene, og hva som siden hendte ham

Det var umulig å tenke seg noe skjønnere og mer strålende, slagkraftig og velordnet enn de to krigsmaktene. Trompeter, fløyter og basuner, trommer og kanoner skapte en harmoni som ingen har hørt make til selv i helvete. Først slo kanonene overende seks tusen mann på begge sider. Så kom geværilden og avluste den beste av alle verdner for ti-tolv tusen slyngler som hadde befengt den inntil da. Bajonettene var likeledes tilstrekkelig grunn til at noen tusen mann fant døden. Alt i alt ble verden befridd for en tredve tusen sjeler. Candide hakket tenner som en filosof og søkte dekning efter beste evne mens helteslakteriet sto på.
Så til slutt, da begge konger hver i sin leir hadde gitt ordre til salmesang, bestemte han seg til å gruble videre over årsak og virkning på et annet sted. Han gikk over hauger av døde og halvdøde og kom frem til nærmeste landsby.
3a.gif

Den lå i aske. Det var en abarisk landsby som bulgarene hadde brent i henhold til folkeretten. Her lå gamle menn spekket med bly og måtte se sine lemlestete hustruer dø med barna trykket til sine blodige bryst. Der lå unge piker med maven sprettet opp, efter å ha tilfredstilt en del helters naturlige behov. Andre var brent halvt i hjel og ropte og tryglet om å få lov til å dø. På marken lå hjerner strødd omkring side om side med avhugde armer og ben.
Candide flyktet over hals og hode til neste landsby. Den var bulgarsk, og abariske helter hadde gjort likedan med den.
Mens han stadig vandret mellom ruiner og over skjelvende og stønnende lik, kom Candide omsider vekk fra krigsskueplassen. Han hadde enda litt niste i ranselen og Kunigunde i sitt hjerte.
Da han kom til Holland var provianten slutt, men da han hadde hørt si at der var alle mennesker rike og dessuten kristne, tvilte han ikke på at han ville få det like godt i Holland som på baronens slott, før han ble satt på porten på grunn av jomfru Kunigundes yndigheter.
3b.gif

Han møtte flere gravalvorlige herrer og spurte om de ville gi ham en skjerv. De svarte ham alle at hvis han fortsatte med den håndteringen ville han bli satt i et forbedringshus til han kunne lære å nære seg.
Så gikk han til en mann som nettopp hadde holdt en times foredrag på et møte i en stor forsamling. Emnet var kjærlighet til nesten. Taleren skjelte ned på ham og spurte:
┬źHva skal De her? Hva er årsaken? Gjelder det den gode sak?┬╗
3c.gif ┬źIngen virkning uten årsak,┬╗ svarte Candide beskjedent. ┬źDet er en nødvendig sammenheng i alt, og alt er ordnet på beste måte. Det var nødvendig at jeg ble satt på porten og skilt fra frøken Kunigunde, at jeg måtte løpe spissrot og at jeg i dag må tigge mitt brød til jeg selv kan tjene det. Slik og ikke annerledes må det være.┬╗
┬źKjære venn,┬╗ spurte taleren. ┬źTror du at paven er Antikrist?┬╗
┬źJeg har aldri hørt det før,┬╗ svarte Candide, ┬źmen enten han er det eller ei, så er jeg sulten.┬╗
┬źAnnet fortjener du heller ikke,┬╗ sa taleren. ┬źVik fra meg, elendige, og vis deg aldri for mine øyne !┬╗
Talerens kone som hadde stukket hodet ut av vinduet da hun hørte at her var et menneske som tvilte på at paven var Antikrist, hentet øyeblikkelig en potte og helte den i hodet på ham. Akk ! Hvor langt kan ikke en dame drive det i kristelig nidkjærhet !
En mann som aldri var blitt døpt, kort sagt en hederlig gjendøper ved navn Jakob, kom forbi og så et medmenneske bli behandlet på en grusom og skammelig måte -- en bror, et tobent vesen uten fjær, men med sjel. Han tok ham med seg hjem, vasket ham, ga ham mat og øl, forærte ham to gylden og ville til og med sette ham i lære på sitt eget veveri for persiske tøyer. De lages som bekjent i Holland.
Candide var ferdig til å kaste seg på kne for ham og utbrøt: ┬źMagister Pangloss har jo alltid sagt at alt er ordnet på det beste, og det må jo være sant, for jeg er meget mer takknemlig over Deres grenseløse edelmot enn jeg føler meg bitter over den hjerteløse behandling jeg fikk av hin sørgeklædde herre og hans frue.┬╗
Neste dag, mens han gikk en tur i byen, møtte han en elendig tigger, et vesen oversådd med byller, med blasse øyne, avspist nesetipp, munnen på tvers og morkne tenner, og som snakket med rusten stemme, hostet aldeles hjerteskjærende og spyttet en tann for hvert skritt.


Til indekssiden Neste kapittel



6.407.399  visitors