SJETTE KAPITEL

Om en storartet autodafé mot jordskjelv, og om hvordan
Candide får ris på sin bak

Da jordskjelvet hadde ødelagt tre fjerdedeler av Lissabon, kunne landets vise menn ikke finne noe sikrere middel til å forebygge at resten av byen ble lagt i grus, enn å foranstalte en prektig autodafé for folket. Universitetet i Coimbra erklærte at synet av en del personer ristet over svak ild ville være et ufeilbarlig middel mot jordskjelv. I henhold til dette hadde man arrestert en biskayer som var siktet for å ha giftet seg med sin egen gudmor, dessuten to portugisere som hadde spist en høne og spyttet ut spekkeflesket. Da middagen var over ble Pangloss og Candide hentet, den ene fordi han hadde snakket, den andre fordi han hadde hørt på med et bifallende uttrykk. Så fikk de hvert sitt rom i en ytterst kjølig leilighet, hvor solen absolutt ikke kunne plage dem. åtte dager efter ble de klædd i san-benito og fikk toppluer av papir. Candides lue og san-benito var prydet med omvendte flammer og djevler uten hale og klør, mens Pangloss fikk djevler med både klør og haler, og flammene sto rett til værs.
Da de var påklædd, fikk de gå i prosesjon og høre en riktig trøsterik preken og herlig musikk i salmetakt. Candide fikk pisk i takt med musikken, biskayeren og de to som ikke likte flesk ble brent og Pangloss hengt, enda dette ikke var skikk og bruk. Samme dag skalv jorden igjen med stort rabalder.
Candide var skrekkslagen, overveldet, lamslått og ganske rødstripet, og sa til seg selv: «Hvis dette skal være den beste av alle verdner, hvordan er da de andre? La gå at jeg har fått pryl, det fikk jeg alt hos bulgarene. Men akk, at jeg også skal se deg, min kjære Pangloss, du den største blant filosofer, bli hengt uten at jeg aner hvorfor ! At jeg skal oppleve at du, o kjære gjendøper, det beste menneske på jorden, måtte drukne på havnen ! At jeg skulle få høre at du, Kunigunde, perlen blant jomfruer, måtte få maven sprettet opp !» Han snudde seg vekk og ville vakle bort, gjennompreket, gjennomheglet, velsignet og forlatt, da en gammel kone kom bort til ham og sa: «Fatt mot, min sønn, og følg meg.»