Renessansen: Kort bakgrunnssammendrag


Forfattet av Linda Havn



Renessansen:

- I sydeuropa fra midten på 13oo-tallet til midt på 1500-tallet.

- I Norge kom renessansen med reformasjonen i 1537 innført av Christian 3., konge over både   

   Danmark og Norge.

- Betyr gjenfødsel.

- Hvilket menes at det er antikkens skrifter som blir gjenoppdaget.

- Noe som står i motsetning til den gamle skolastiske skolen som oftest var knyttet til  klostrene eller katedralskolene fordi:

  • den innafor filologien var knyttet til studier og avskrining av de bibelske skriftene, helgenhistoriene og hellige skrifter av tidligere kirkefedrene. ( eks. Augustin og Thomas Aquinas )
  • Francesco Petrarca 1304-74, kom over gamle romerske skrifter gjennom sine kontakter i klosterskolene i det sentrale Europa. Petrarca gjenoppdaget på denne måten Platon , og fant at disse gamle skriftene var en skatt for menneskelig viten. Dette innebar en humanisme som kom til å stå i motsetning til det kollektivt religiøse Europa.   
  • Humanisme betyr at man setter mennesket i sentrum i stedet for gud. Dette betydde ikke at de ikke trodde på gud, men at erfaring kom til å veie tyngre enn teologisk autoritet når en skulle avgjøre hva som var sann kunnskap. Dette utfordret kirken og faktisk dens autoritet på tolkingen av de hellige skrifter. (Eks. Galileo Galilei 1571-1642 ”Dialog om de to viktigste verdenssystemer, det ptolemeiske og det kopernikanske”) Kirkens makt ble på denne måten utfordret noe som førte til inkvisisjonen for han i 1633.
  • Renessansen innebar noe annet for kunstnerne og arkitektene enn for vitenskapsmennene, kirken var kunstnernes fremste kunder og de måtte spille på lag med den og med de rike borgerne, som f.eks Medicifamilien i Firenze.

 

Arkitektur:

•  Filippo Brunelleschi 1377-1446. (Dørene til dåpskapellet i Firens 1401-02, kuppelen til domen og sentralperspektivet, studier i Roma av gammel klassisk arkitektur – rette proporsjoner forhold uttrykt i enkle hele tall -aritmetikk )

•  Leone Battista Alberti 1404-72 skrev den første avhandling i renessanseånd om skulptur, bildekunst og arkitektur hvilket helst skulle være sirkelrund, kvadrat, hexagon eller oktogon fordi sirkelen avspeiler den fullkomne guddomlige fornuft.

•  Donate Bramante 1444-1514 - Il Tempietto i 1502 og Peterskirken i Albertis ånd i 1506.

•  Michelangelo 1475-1564 Fullførte Peterskirken i 1546-64

•  Andre Palladio 1518-80 Villa Rotonda som har påvirket mange senere arkitekter i Europa både på kontinentet og i England.

 

Den bildende kunsten:

Geniet i følge Platon var skalden oppfylt av ånd som diktet i guddomlig henførelse, men nyplatonikeren Marsilio Ficino utvidet begrepet til også å gjelde arkitekten, skulptøren og maleren som før ble betraktet som hengivne håndverkere. Geniale mennesker fikk guddomlig inspirasjon som ledde til deres kunstneriske utfoldelse. Dette gjorde dem verdig til å bli kalt guddomlig, udødelig og skapende noe som før 1500 var forbeholdt gud.

 

I middelalderen fikk kunstnerne bruke den klassiske formen som stillinger og ansiktsuttrykk, men filosofer ble apostler og gudene ble byttet ut med Adam og Samson. I middelalderen kunne de antikke mytene tolkes som allegorier på kristne forestillinger men det var egentlig ikke god nokk unnskyldning for å kle opp de hedenske gudene i deres tidligere skjønnhet.

 

Plotins mystisisme: Universets liv, også mennesket var forent med Gud i en stadig opp og nedgående strøm av ånd så alle åpenbaringer både i Bibelen, Platons skrifter eller den greske mytologien var floder fra samme kilder. Han mente også at skjønnhet, kjærlighet og salighet var forskjellige faser i denne strømmen og var i grunnen samme sak.  

•  Sandro Botticelli 1444-1510 ”Venus fødsel” 1480 er ikke så ulik ”Den knidiske Afrodite”   fra 330 f.Kr. av Praxiteles og ”Våren” 1478, Venus som symbol på humanioras kosmologiske betydning, kjærlighet som alle tings opprinnelse, med Amor svevende over. Vinguden Zephyr i færd med å blåse liv i forårsgudinnen Flora. De tre gratierersom symbol på naturens kretsløp

•  Leonardo da Vinci 1452-1519, Nattverden 1495-98 fresko i Santa Maria delle Grazie  

      i Milano.

•  Michelangelo 1475-1564, Firenze , Freskoene i det Sixstinske kapellet 1508-12

•  Rafael 1483-1520 Skolen i Aten 1510-11

•  Titzian1488-1577 Venetianer

•  Giorgione 1478-1510 Venetianer

 

Litteratur:

   Niccolo Machiavelli 1469-1527 ”Fyrsten”

   Miguel de Cervantes 1547-1616 “Don Quijote ”   - en antihelt som konfronteres med en  

   verden han ikke forstår fordi den har forandret seg.

  William Shakespeares 1564-1616   - samfunnet og individet er ikke stabile og statiske     

   størrelser. Dette peker fram mot en moderne subjektoppfattning og en moderne litteratur.

   Eks. ”En midtsommernatts drøm”

 

Litterære miljøer i Norge

  1. Mestring av humanistiske fag som språk, historie og retorikk.
  2. Ikke det vi legger i det i dag, at enkeltmennesket har en særlig enkeltverdi og at human livsførsel innebærer å virke for enkeltmenneskets individuelle vel.

 

Det var to litterære miljøer som ble kalt Bergens-humanistene og Oslo-humanistene.

I Bergen: Magister Absalon Pederssøn Beyer 1528-75

•  Dagbok ”Bergens Kapitelbok” og ”Om Norgis Rige” Historiefilosofien bak denne er Augustins aldersanalogi som anvendt på Norge etter sin spede barndom og ungdomsvekst, opplevde Norge en sterk manndomsperiode fra Harald Hårfagre til dronning Margrete. For Beier var nåtiden forfallstid og et av tegnene på det, var at hanseatene hadde overtatt makten i handelen.

 

I Oslo: Jens Nilssøn , 1538-, Rektor ved katedralskolen i Oslo.

- Den første norske skolemann som skrev en lærebok, teosentrisk historiesyn men emnene, geografi, botanikk, zoologi og astronomi får en ny plass i skoleopplæringen i Norge.

Hallvard Gunnarsson 1548-, - Latinerpoet –Hovedverk ” Akrostichis ”, som er et hyllnings dikt til Christian den 4. og er og er et klassisk hyrdedikt.

(Se Per Thomas Andersen ”Norsk litteraturhistorie”2001)

 

Peder Claussøn Friis 1545-1614, fra Agder hadde også stor betydning. – ”Norske Kongers Chronica ” posthumt i 1633 som er oversettelser av norrøne kongesagaer fra ”Heimskringla” og andre skrifter. Han oversatte også Magnus Lagabøtes landslov fra norrønt. Det dømtes fortsatt etter denne loven i Norge. I hovedverket ” Norrigis Bescriffuelse ” utfolder prosten seg om norske stedsnavn, anektoter om folkekarakterer og livets tildragelser i ulike deler i landet. Skildrer også kampen mot presteskapet på denne tiden, noe som får realistene i slutten på 1800-tallet til å blekne.



6.857.731  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!