Oppdatert: 06.09.2020

Litteraturen 1940 - 45

Krigslitteraturen i Norge


Like før midnatt 8. mai, 1940 ble kaptein Welding Olsen på den noske kystvaktskuta Pol III den første som falt da landet ble angrepet av tyske styrker.
Les den dramatiske historien om vår første falne soldat på siden til Marinemuseet.

De følgende dagene fra april til juni innebar slutten på Norges stilling som et fritt, selvstendig land.
Konge og regjering flyktet nordover gjennom landet til Tromsø, og de forlot Norge 7. juni med et britisk krigsskip.
Samtidig ble det gjennomført en stor aksjon for å redde den norske gullbeholdningen fra tyskerne.
På en av fiskeskøytene som fraktet gullet til Tromsø, satt Nordahl Grieg og forfattet et av de siste diktene som ble skrevet og offentliggjort i den frie delen av Norge. Dette diktet, 17. mai, 1940, var en symboltung, trist, men også optimistisk avskjed med det landet vi kjente. Nordahl Grieg leste selv diktet i en fri radiosending i Tromsø før den videre flukten til Storbritannia.
Fra 1940 til 1945 var aviser, tidsskrift, bildekunst og skjønnlitteratur strengt sensurert av okkupasjonsmakten.
Nazistene skjønte hvor viktig det var å kontrollere folks tilgang på informasjon. Skulle de lykkes med å nazifisere landet, måtte de innføre en streng sensur på alt som ble skrevet, lest og lyttet til. Slik skulle det som ikke passet inn i den nazistiske ideologien, siles vekk.

Ikke bare ny litteratur, men også eldre skulle sensureres, og eventuelt fjernes.
All "skadelig" litteratur, det vil si jødisk, sosialistisk, kommunistisk, "umoralsk", samt utenlandsk litteratur som ikke passet inn i nazifiseringsprosessen, ble fjernet. Rikskringkastingen, pressen, teatrene og forlagene ble nazifisert. Alle som på en eller annen måte drev med kulturformidling, for eksempel lærere og prester, ble nøye kontrollert og utsatt for et sterkt press.
Det frie ord skulle utraderes i så stor grad som mulig.

I 1943 begynte de fleste norske forfattere en streik som varte resten av krigen. Forlagene med nazistiske redaktører ble boikottet. Bakgrunnen for denne aksjonen var nazisensuren, og det at mange mente at tyskerne brukte det store boksalget i Norge som et tegn på støtte.
Selv om det ble utgitt lite skjønnlitteratur i løpet av okkupasjonstiden, var det mange som skrev i det skjulte. Da krigen var vunnet, og forlagene var av-nazifisert, ble det sendt utgitt mye litteratur som åpenbart var skrevet i løpet av krigsårene.

Mange forfattere ble fengslet, deportert til konsentrasjonsleire i Tyskland (Arnulf Øverland, Johan Borgen), eller de flyktet til Sverige og andre frie land (Inger Hagerup, Sigurd Hoel, Aksel Sandemose, Sigrid Undset, Nordahl Grieg, m.fl.)
De fleste som fortsatt hadde muligheten til å skrive, vegret seg for å utgi tekster gjennom nazikontrollerte forlag.
Det fantes noen få unntak, med Knut Hamsun som den fremste. Hamsun utga ingen bøker under krigen, men han støttet nazistene helhjertet frem til siste slutt. Hans siste bidrag var nekrologen til Adolf Hitler i Aftenposten 7. mai, 1945, etter "førerens" selvmord.

Den frie litteraturen ble illegalt trykket i den dypeste hemmelighet som enkle aviser og spredt ved hjelp av modige hjelpere. Alt som fant sted i forbindelse med dette, var høyst illegalt, og både produsenter, budbringere og lesere risikerte svært strenge straffer.
Tyskerne og de norske nazistene var stadig på jakt etter disse, og et stort antall nordmenn mistet livet på grunn av arbeidet med den illegale pressen.

Hovedformålet med undergrunnsavisene var å gi så korrekt informasjon som mulig om krigsbegivenhetene, samt å holde folks motivasjon oppe og oppildne til kamp mot okkupasjonsmakten.
I forbindelse med dette ble det skrevet en god del skjønnlitteratur der budskapet dreide seg om dette.
Denne illegale litteraturen ble forfattet av mennesker som ikke nødvendigvis var forfattere. Kvaliteten på det som ble skrevet, var derfor svært varierende.
Mange av tekstene til etablerte forfattere ble også spredt gjennom den illegale pressen.

Særlig lyrikken viste seg å være engasjerende og motiverende. Diktene var stort sett korte, konsentrerte og svært tydelige, og folk kunne lett lære dem utenat.
Krigslyrikken fikk en viktig funksjon ved at den virket oppmuntrende og motiverte folk til å stå sammen og kjempe for et felles mål.
De fleste krigslyrikerne var menn, og to av de mest kjente var nok Nordahl Grieg og Arnulf Øverland.
Inger Hagerup utga anonymt motstandsdiktet "Aust-Vågøy - mars 1941", som handler om tyskernes represalier mot uskyldige sivile etter en alliert aksjon i Lofoten. Tematikken i diktet dekker i høyeste grad også nazistenes represalier mot befolkningen i Telavåg og andre steder som opplevde nazistenes hevnaksjoner.
En annen kvinnelig lyriker, Halldis Moren Vesaas, skrev diktet "Tung tids tale" i 1943. Her understreker hun klart og tydelig felleskapet i kampen mot nazistene:

Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka, så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka, må du gi.

Gamle tekster ble også modifisert slik at de kunne tjene formålet med å motivere og oppmuntre folk. Et godt eksempel på dette er de to første strofene av "Norge i rødt, hvitt og blått", som ble utgitt i illegale flygeblad i 1941.
Den tredje strofen ble endret i 1945, og Nordahl Griegs løfte i "17. mai, 1940" fikk sitt jublende svar 17. mai, 1945 !

Oppgaver:

  • Hvorledes tror du "Norge i rødt, hvitt og blått" fungerte som en 'booster' på nordmenns tro, håp og moral da den i noe endret versjon ble utgitt illegalt i 1941?
    Husk at dette var en tid da nazi-Tyskland seiret på alle fronter (Deutschland siegt an allen Fronten), og alt virket håpløst!
  • Etter seieren i 1945 ble den 3. strofen endret. Hvorledes fungerer den?
  • Sammenlikn diktene "17. mai, 1940" og "Norge i rødt, hvitt og blått" (1945-versjonen)
    I tillegg til settingen, formelle virkemidler, innhold, tema og budskap, bør du også sammenlikne selve fremføringen!
    (se lenkene nedenfor)
Nedenfor finner du tekstene til "17. mai, 1940" og "Norge i rødt, hvitt og blått" (1945)
Her er Nordahl Griegs radiosending av "17. mai, 1940" (Youtube)
Oslo fagottkor og Forsvarets stabsmusikkorps gir deg en youtubeversjon av "Norge i rødt, hvitt og blått"

"17. mai, 1940"

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet
seirende i sitt sprog
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet:
frihet og liv er ett, –
så enkelt, så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt …
Vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger sitt giftige slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nu slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke, utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss,
den dag vi kommer igjen.

"Norge i rødt, hvitt og blått"

Hvorhen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld
med fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær
fra havets bryn med fiskevær
og til de hvite skjær,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien,
rammer stripen med blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien,
det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldssolen fått,
og det blå ga sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge, nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i 20 grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farves av gjenskinnet av det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø’ hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han har freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seirens baunebrann,
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
Som tusen gledesbål i dag,
For alle vunne slag.
Det knitrer som før over hytte og slott,
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn under skyen,
Skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen,
I det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget,
Over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!



Nyttige lenker:

Nb! I lenkene til Nasjonalbiblioteket (Nb) nedenfor blar du ved å klikke enten på høyre eller venstre side av skjermen!










oppdatert 06.09.2020
Page visited 256 times
Totalt:
8.195.105  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo