Soga om laksdølane


En kort oversikt av Tord A. Reine



Et kort referat av handlinga i sagaen

Sagaen om laksdølene er en typisk ættesaga. Handlinga strekker seg fra bosettingstida på Island (ca. 900) til et godt stykke inn i den kristne middelalder (1000-tallet). Fortellingen knyttes i alt vesentlig til tre generasjoner innenfor samme slekt, og i hver av generasjonene er det konflikter. Vi legger jo bare opp utdrag fra sagaen, som egentlig er på flere hundre sider. I vårt utdrag er hovedvekten lagt på siste generasjon, trekantforholdet mellom Kjartan, Bolle og Gudrun. Men dette forholdet har røtter helt tilbake til 1. generasjon,

1. generasjon representeres av Hoskuld, Jorunn og Melkorka
2. generasjon representeres av Olav På, Torgerd og Torleik
3. generasjon representeres av Kjartan, Bolle og Gudrun

Hovedtrekkene i handlingsgangen: Hoskuld Dalakollsson er en rik og gjæv mann. Han er gift med Jorunn, men skaffer seg en trellkvinne, som han får barn med. Trellkvinnen får Hoskuld tak i mens han er på et marked i Norge. Hun er tilsynelatende stum, men etter at hun har vært hos Hoskuld noen år, begynner hun å snakke, og det viser seg at hun heter Melkorka og er datter av den irske kongen, tatt til fange og gjort til trell av de norske vikingene på et hærtog.
I og med at Hoskuld får barn med Melkorka, er det avlet konfliktstoff til neste generasjon. De første følgene av Hoskulds sidesprang er en del huslig ballade, i det Jorunn og Melkorka som ventelig ryker i tottene på hverandre. Hoskulds og Melkorkas sønn, Olav På, blir sendt til oppfostring hos en annen.

Men det er lagt opp til alvorligere konflikter i neste slektsledd når arven etter Hoskuld skal deles.
Hoskuld har i tillegg til frillesønnen Olav På to ektefødte sønner med Jorunn: Torleik og Bård. Når Hoskuld så blir sjuk på sine gamle dager og ligger på dødsleiet, skal arven deles, og det oppstår strid mellom Olav På på den ene side og Torleik og Bård på den annen side. Torleik nekter sin døende far å gjøre frillesønnen Olav likeberettiget med de andre brødrene. Så ber Hoskuld om lov til i det minste å gi Olav en gave av boet før det deles. Torleik og Bård går med på dette, men Torleik går tilbake på avtalen når han ser hva faren gir Olav.
Dette blir innledninga til et fiendtlig forhold mellom Torleik og Olav På. Men Olav forsoner seg med Torleik ved å ta til seg Torleiks sønn, Bolle, som fostersønn. (Dette var en viktig sosial gest til Torleik, for den som tok til seg en annens sønn til oppfostring, innrømmet dermed at han stod lavere på rangstigen.)
Men ved dette er samtidig kimen lagt til en ny konflikt. Olav På får nemlig selv en sønn, Kjartan. Ved å ta til seg Bolle som fostersønn, fører Olav sammen de to halvfetterne Kjartan og Bolle, og legger grunnen til det konkurranseforholdet som sagaens største konflikt næres av, og som selv Olav står maktesløs overfor. Om dette handler sagaens tredje og siste del.

Kjartan, Bolle og Gudrun
Kjartan og Bolle vokser opp sammen og Bolle "kom nest etter Kjartan i all idrett og dugleik". Fosterbrødrene holdt meget av hverandre, står det. Men etter hvert blir forholdet dårligere. Dette skyldes ikke at de selv forandrer seg, det skyldes det skjebnemønster de ufrivillig er blitt anbragt i.
En ny kvinne kommer inn i bildet. Henne lærer både Kjartan og Bolle å kjenne. Denne kninnen er Gudrun. Hun har vært gift flere ganger og er nå enke. Problemene begynner når Kjartan og Bolle skal reise til Norge. Gudrun ber Kjartan om å få være med ham. Det avslår han, men han ber henne om å vente på ham i tre år. Til gjengjeld for avslaget avslår Gudrun hans bønn. De er like tiltrukket av hverandre, og like stolte.
I Norge viser Kjartan sin dugelighet i svømmekamp med selveste kon Olav Tryggvason. Bolle vil ikke og kan ikke. Kjartan oppnår kongens høyeste gunst og blir god venn med kongens søster. Bolle reiser hjem til Island og frir til Gudrun. Hun sier ja. Bolle vinner Gudrun ved å fortelle henne at Kjartan har lagt seg etter kongens søster. Sagaen framstiller ikke Bolle som løgner her, - den gir tvert i mot hans beretning en viss dekning, uten at en kan avgjøre helt klart hvor meget. Det som er poenget, er at Bolle er kommet til kort overfor Kjartan da de møtte en felles utfordring: Olav Tryggvason. Til gjengjeld hevner Bolle seg ved å dra først hjem og vinne Gudrun ved å baktale Kjartan.
Bolle gifter seg altså med Gudrun etter å ha blitt den lille i forhold til Kjartan. På denne måten inntreffer ulykken at Kjartan og Gudrun ikke blir gift.
Så kommer Kjartan hjem til Island, finner seg ydmyket av de to og gifter seg med en annen kvinne, Revna. Dermed begynner gnisningene for alvor. Ved et gilde mellom de to familiene ydmyker Kjartan Gudrun ved å anbringe Revna i høysetet (hvor Gudrun alltid før hadde pleid å sitte). Gudrun svarer med å foranledige at kjære eiendeler fjernes fra Kjartan (sverdet "Kongsnaut" og "hovudlinet" som Kjartan hadde gitt til Revna i brudegave). Nå er det Kjartans tur: Gudrun, Bolle og deres husstand blir stengt inne i stuehuset i tre dager og må gjøre sitt fornødne innendørs. Så omsider når opptrapningen sitt høydepunkt, og Bolle blir nærmest tvunget av Gudrun til å ta livet av Kjartan.

Da Olav På får vite om drapet, lar han de andre sønnene sine forfølge og drepe morderne, bortsett fra Bolle, som han vil spare. Men Olav Flås hustru, Kjartans mor, Torgerd, er fylt av hat til Bolle, og når Olav er død, hisser hun opp sønnene sine til å drepe Bolle.

Gudrun får seinere en sønn, som hun kaller Bolle etter faren. Når gutten er tolv år, dreper han en av dem som drepte Bolle. Men seinere kommer det i stand forlik mellom familiene.

Gudrun ble seinere kristen, hun ble den første nonna på Island.




6.862.982  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!