Barnelitteratur


En disposisjon



Barneboka i kulturhistorien - noen stikkord

Punktlisten nedenfor er et resultat av et gruppearbeid i videregående skole for noen år siden.
Selv om informasjonen til tider kan være noe uklar, vil jeg tro at det er mulig å finne en god del nyttig stoff for elever som jobber med denne sjangeren.
Her, som over alt ellers, er det viktig å være kritisk til informasjon man ønsker å bruke i eget arbeid!

Middelalderen:
  1. Stor spedbarnsdødelighet = Minimal følelsesmessig investering i barna
  2. Gamle voggeviser og bånsuller nyanserer dette bildet betraktelig
  3. Barna behandles og fremstilles som små voksne (jfr. malekunsten s. 14)
  4. Renessansen innebar en holdningsendring i retning av økt individualisering
    Barna skulle forstås ut fra deres egne premisser - og opplæring tilpasses tilsvarende
    • Eksempler fra 13-hundre- / 16-hundretallet (malerkunst) “Små barn ble pakket inn som små harde pakker. Når de ble større, fikk både gutter og jenter en slags kjole. Når de ble litt eldre, ble de kledd som voksne.” (Towsen/Myklebust 2001)
Barnelitteraturen er knyttet til framveksten av den moderne barndommen (s.46)

Jean Jaques Rousseau (s. 15):
  1. knytter barna til naturen
  2. naturen er grunnleggende god - dvs. at barnet er grunnleggende godt
  3. barnet representerer gudegitte egenskaper som voksne ikke lenger har
  4. barnet måtte skjermes for de negative sidene ved sivilisasjonen
Romantikken (ca. 1798 - 1832 i England / til rundt 1850-årene i Norge)
  1. eks. William Wordsworth:
    “Ode: Intimations of Immortality from Recollections of Early Childhood” = “The Child is father of the Man...”
  2. eks. “Coral Island” (R.M. Ballantyne):
    Uskyldige, idealistiske og gode barn + overlegen britisk kultur møter primitive innfødte på en øde øy
Darwin, Freud, etc. river barnet ned fra pidestallen
  1. eks. “William Golding”
    “The Lord of the Flies” (ble bl.a. skrevet som en reaksjon på “Coral Island”)
  2. Bryter totalt med Rousseau, romantikken og tradisjonelle ‘robinsonader’
I luthersk-protestantiske (norske) kretser dominerte troen på arvesynden (s. 16)
  1. Mennesket kommer til verden med en medfødt syndig natur!
  2. barnet er svært sammensatt, irrasjonelt og har en “problematisk vilje som må bøyast”
  3. den oppbyggelige barnelitteraturen dreier seg om hvor bra det går den som lar seg “bøye”
  4. “bøyinga” skjer ved hjelp av “autoritære straffemetodar som pryl og skammekrok”
  5. eks. “Vesle-Knut” (Biskop Johan Lunde - Lutherstiftelsen / Indremisjonstrykkeriet / 1890-årene) - se utdrag
Demokratisk pedagogikk
  1. samtalelitteratur
    1. internalisering av kunnskap og verdier gjennom ‘samtale’ med voksen autoritet
  1. Tidligere tider
    1. ingen forskjell på gammel og ung
      1. barnet deltok i den voksne, muntlige felleskulturen (fortellinger, eventyr, sagn, osv.)
  2. Nyere tid
    1. overgang til ‘skriftkultur’
    2. John Locke
      1. barnelitteraturen skulle være nyttig og underholdende (‘instruction with delight’)
Barnet som pedagogisk utfordring
  1. Barnelitteraturen assosiert med et instrumentelt litteratursyn (pedagogiske + didaktiske prinsipper)
    1. nære bånd mellom det nyttige og det underholdende
  2. I brønnen og i tjernet” av Moe (1851) introduserer barneperspektivet - “teksten lukkast i ein ambisjon om å skildre kjensler og opplevingar slik at det gir inntrykk av barnleg autensitet og truverde” (s. 19)
  3. I “Kvitebjørnen” (1906) introduserer Rasmus Løland barnelitteratur med et barneperspektiv.
  4. Barnet i boka gis anledning til å uttrykke sin misnøye med det religiøst oppbyggelige innholdet i det som serveres fra den voksne verden


Anne-Cath. Vestly
  • realistiske fortellinger som gir bybarna en posisjon

Etter 1970
  • barneperspektivet blir adskillig mer nyansert.
  • mange forfattere viser med barnet som forteller hvorledes ‘den gode barndommen’ frarøves barn
    • “Hva skal vi gjøre med lille Jill?” av Fam Ekman (et ensomt barn og selvopptatte foreldre)
    • “Nattfuglene” av Tormod Haugen

Allalderslitteratur
  • barnebøker som også appellerer til voksne (nærmere forklart nedenfor)


Kapittel 2: Den barnelitterære teksten - og leseren

Ord og uttrykk
  • fiksjon / fiktive tekster: Oppdiktede tekster
  • robinsonade
    • Robinson Crusoe er en bok de fleste kjenner selv om de ikke har lest den. Den inngår i den vestlige felleskulturelle referanserammen, og har gitt opphav til utallige adaptasjoner og etterligninger. Den har faktisk gitt navn til en egen genre - robinsonaden; reiseromaner, eventyrromaner, eksotiske fortellinger og guttebøker, hvor det å strande på en øde øy utgjør fortellingens kjerne. Robinson Crusoe er et blant flere eksempler på at en "voksenbok" i bearbeidet (adaptert) versjon får klassikerstatus innenfor barnelitteraturen.
      Kilde: http://www.hint.no/~abk/robinsoncrusoe.htm
  • adaptasjon: hvorledes forfatteren tilpasser teksten til (her: den barnlige) leseren
  • redundans: (overflod) i hvilken grad forfatteren tydeliggjør den spesielle sjangeren (her: barnelitteratur)

Reisestruktur
  • Både barne- og voksenlitteratur
  • Hjemme- og utefasen
  • Utallige variasjoner bygget over samme hovedstruktur
  • I kap. 4 kommer vi mer tilbake til reisestrukturen som litterært verktøy
Den impliserte leser (den som fortelleren henvender seg til) Avsender -> forventet målgruppe = tilrettelagt språk (ordvalg/syntaks) og innhold/tematikk implisert leser = barn: “Gakk gakk!” sa Ole Jakop. For Ole Jakop var en liten andrik. Han bodde på landet - på en liten bondegård. Han hadde det bra på gården på landet. Der var det en liten andedam som han svømte i. Og på landet hadde han mange gode venner. (s. 29) Hvilke sider ved teksten impliserer en barnlig leser?? implisert leser = voksen: Ole Jakop kvekket lykkelig. Han var en andunge som bodde på et småbruk på landet, der han hadde det bra. I tillegg til mange gode venner hadde han også en dam å svømme i. eks. “Is-slottet” av T. Vesaas = to 12 års gamle jentunger, men implisert leser = voksen Aktuell leser <-> implisert leser = mening Eks. s. 27/28 (transp.) Tematikk Tradisjonelt: sorgløse, lykkelige og trygge omgivelser og oppvekstvilkår Fra 70-tallet: tematiserte mørkere sider ved barndommen Den doble stemmen i barnelitteraturen (s. 29) Barnelitteratur som impliserer både barnlige og voksne lesere = ambivalent eks.: “Mio, min Mio” eks. fra “Bjørnen Alfred og hunden Samuel, etc” s. 31: Det er ikkje riktig tenkjer bjørnen Alfred. Det er ikkje riktig at små dyr skal liggje i pappkartongar og aldri bli løfte opp. Men dei må finne det ut sjølve. Og mange finn det aldri ut Allalderslitteratur Ambivalens og/eller mindre grad av redundans Språk og form Er barnebøker ‘enkle’? generelt sett enklere språk og form eks.: “Lillebror og Knerten” s. 32/33: egennavn (lite brukt) mor, far, damen, snekkeren muntlig brukte småord (mye brukt) nok, jo, kanskje, litt, liksom naiv besjeling bussen hadde nok hatt det fryktelig travelt (adverbielle) pleonasmer det var så grusomt spennende å sitte her i ryggsekken pleonastiske preposisjonsledd Lillebror hadde ryggsekk på ryggen / han var veldig blid i fjeset substantiv - pronomen / substantiv - substantiv ... så hadde ikke far det kjedelig, og så kunne Lillebror bare stå helt stille og holde far i h. Barnelitteratur inneholder generelt sett flere ytringsord og supplerende kommentarer (eks. s. 33) Ytringsord (hvorledes replikker og tanker skal oppleves - jfr. dramaet) sa, visket, tenker, eksploderte, mol (av male), triumfere, utbryte, etc. Supplerende kommentarer han ble stående å måpe, øynene gnistret av sinne, hun fikk helt hakeslipp, etc. jfr. eks. s. 34 Fare for fortellerdominert tekst se transp. eks. 5 + 6 Hva forteller disse to tekstene deg om den impliserte leser? Mht. enkelte kriterier, ...men definitivt ikke nødvendigvis uten litterær verdi jfr. allalderslitteraturen Tegn og typografi (s.35) Mye brukt i barnelitteratur - sterkt beslektet med ytringsord + forklarende kommentarer Rettleder leseren om hvordan teksten skal leses og tolkes kursivering framhever fet skrift utbryter / framhever understreking nettopp det: understreker STORE bokstaver UTROP Utropstegn!!! Ofte sammen med UTROP! (for å forsterke) Anf.tegn (Den var “fin”.) Ironiserer (gjerne med bestemt tonefall) Tre prikker... Ettertanke - vil jeg tro... jfr. SMS-meldinger i dag. :-) Blid :-)) Veldig blid :-( Trist :-|| Sint ;-) Skøyeraktig :-< Skuffet :-o Oppsann! (utbrudd) Poenget er hele tiden å “sette teksten i scene” (eks. 7 - transp.) Onomatopoetika (lydmalende ord) dramatiserende og assosiasjonsgivende “det knøt seg i ham da han så vennen plumpe gjennom med et dystert plask” Tegn, typografi, etc. kan fort overdrives, men korrekt brukt = ok rettledning ved høytlesning. Personskildring - typifisering dvs. en form for redundans - Mattis Ronja Røverdatter - Kaptein Krok i Peter Pan - f.eks. Kari og moren til Olav i Olav og Kari - folkeeventyrene osv. Egentlig ikke særegent for barnelitteraturen eks.: naturalistisk litteratur Forteller og tilhører Kort repetisjon: Synsvinkel (transp.) Den litterære teksten som kommunikasjonssystem - Enhver historie har en forteller. Fortelleren er skrevet inn i verket av forfatteren - dramatisert forteller er gjerne “jeg” person og deltar selv (“Mio, min Mio”) - udramatisert forteller omtaler personene i 3. person, oftest med synsvinkelen lagt hos en person - allvitende forteller lar synsvinkelen skifte mellom flere eller alle deltakerne - historisk forfatter er ansvarlig for teksten, fortelleren er ansvarlig for fortellingen - implisert forfatter er den fornemmelsen vi kan ha av den historiske forfatteren i teksten (s.43) - historisk leser er ansvarlig for å lese teksten noe enkelte mener innebærer realiseringen av verket - tilhøreren er den fortelleren henvender seg til, og kan være markert eller umarkert. markert: Tilhøreren blir direkte tiltalt av fortelleren (s. 38 gir et eks. på markert tilhører + innledningen til “Mio, min Mio”) umarkert: Fortelleren adresserer ikke tilhøreren. Teksten og leseren Åpne og lukkede tekster - åpne: leseren utfordres til å utføre tolkningen av teksten selv - liten redundans - modernistisk diktning Under høye monumenter Ondt, nesten som krigen gjør disse endeløse rekker av levende i farget tøy mellom maskinene, De som døden i dag har gitt en liten utsettelse Så de kan kjøpe litt ost til og støtes frem mellom de elektriske gjerdene av speilglass Som gir disse svale støt av drøm: Ønsk deg en ting ennå, ønsk deg en ting, ønsk deg. Så kan vi holde oss i live en time til og komme ut av kinoene, røde av neonlys på pannen og fingrene og samles rådløse under høye monumenter som streifer oss med sine skygger lynrapt som ørnevinger" - lukket: liten mulighet for egen tolkning - stor redundans Åpne tekster er mer krevende. Den overlater mye av tolkningsarbeidet og meddiktningen til leseren. Lukkede tekster gir mindre rom for egen tolkning. Generelt sett er barnelitteraturen preget av lukkede tekster - ofte preget av “utstrakt adaptasjon, redundans og en pedagogisk intensjon” (s. 43). Her skal intet kunne misforståes! To eksempler fra s. 42 (transp. nr. 8 + 9) Den impliserte forfatteren Et bilde av forfatteren i teksten - fornemmer et norm- eller verdisystem - leseren utvikler holdninger til de ulike personene i teksten - indirekte påvirkning av leseren Kan skape tvil om fortellerens autoritet, spesielt i fortellinger med 1.personssynsvinkel Resultatet kan bli en åpen tekst (kan tolkes på ulike måter) Se eksempel s. 27 (transp. nr. 1) Tolkning og analyse Analyse = Oppløsning av den litterære teksten i mindre enheter (jfr. analyse av Villanden) Tolkning = Å formulere en helhetlig forståelse av meningsinnholdet i teksten tematikk = det sentrale meningsinnholdet eks.: kampen mellom det gode og det onde - eventyrene - folkediktningen (eks. Olav og Kari) - litteratur generelt (eks. Is-slottet) av Tarjei Vesaas Underteksten den informasjonen som kommer i tillegg til det personen sier og gjør. eks. s. 45 Leserforventninger Gadamer: “Leseren møter teksten med et sett av egne fordommer” dvs. de samlede erfaringene og kunnskapene til enkeltmennesket dette gir forventninger til ulike teksttyper basert på erfaring eks.: Is-slottet, Ved bålet - tekster med liten redundans folkeeventyr, tradisjonelle barnebøker - tekster med stor redundans s. 46 - Lars tolker Pannekaka ut fra sin meningsbakgrunn + erfaringer Pedagogikk og didaktikk i barnelitteraturen Tradisjonell tilnærming - barnelitteraturen har en grunnleggende sosial / pedagogisk funksjon - Karius og Baktus - Ole Jakob på bytur Nyere tilnærming - det kunstnerisk/estetiske aspektet har kommet inn i litteraturen - Fia-barnet (s. 48/49) Samtalen som metode - overgang fra den klassiske, pedagogisk eksplisitte voksne autoriteten - mot en mer implisitt pedagogikk basert på tanken om balansert likeverd (s. 49) Utfordring av tradisjonell barnelitteraturpedagogikk - opplevelsen av delvis udefinert psykisk ubehag erstatter de tidligere ‘skrekkelige opplevelsene’ jfr. Vesle-Knut og jeg-figuren i Uendeleg seint (49/50) Nyttige lenker

Utviklinga av barne- og ungdomslitteratur i Noreg (Wordfil)



6.862.617  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!