Historien 1890 - 1905


Kilde: Den norske ambassaden i Danmark - http://www.norsk.dk/ - Tor Dagre



Generell historisk bakgrunn

"Motsetningene overfor den svenske kongemakten ble hurtig synlige i unionen, ikke minst fordi utenrikspolitikken i sin helhet ble ledet fra Stockholm. Allerede i 1827 anmodet Stortinget kongen om at den norske statsminister m√•tte f√• delta i behandlingen av diplomatiske saker. Andre fremst√łt ble gjort for √• hevde Norges likestilling i unionen, eget norsk handelsflagg for eksempel.

Den virkelig store kampen mot den svenske kongemakten ble imidlertid knyttet til sp√łrsm√•let om innf√łring av parlamentarisme, det statsrettslige prinsipp som inneb√¶rer at en regjering m√• ha tillit i nasjonalforsamlingen for √• kunne bli sittende. Som forutsetning for dette, vedtok Stortinget i 1874, 1879 og 1880 grunnlovsendringer som muliggjorde statsr√•denes adgang til stortingsforhandlingene, hver gang med kongelig nektelse av sanksjon.

Det reiste sp√łrsm√•let om hvorvidt grunnlovsendringer forutsatte tilslutning b√•de fra Konge og Storting. B√•de regjeringen og representantene fra H√łyre mente det. Venstre var imidlertid bestemt p√• √• sette saken p√• spissen ved en s√•kalt riksrett. Etter en valgkamp i 1883, som ble f√łrt med en voldsomhet uten like, kom Venstre tilbake med 82 representanter p√• Stortinget, mot H√łyres 32. Det ble tatt ut riksrettstiltale mot regjeringen Selmer, som i 1884 ble d√łmt til √• ha sitt ¬ęembete forbrutt¬Ľ, f√łrst og fremst for √• ha frar√•det sanksjon i statsr√•dssaken. Kongen s√• seg n√łdt til √• avskjedige regjeringen Selmer. Etter et mellomspill med en annen konservativ regjering, m√•tte Kongen utnevne Venstref√łreren, Johan Sverdrup, til ny norsk statsminister. Det bet√łd parlamentarismens seier i Norge.

Under Venstre-regjeringens ledelse ble n√• flere av partiets merkesaker gjennomf√łrt: juryordningen, en ny h√¶rordning og en ny lov om folkeskolen.

Mot slutten av √•rhundredet forsterket de unionspolitiske motsetningene seg. Et svensk krav om at unionens utenriksminister skulle v√¶re svensk og et norsk krav om eget norsk konsulatvesen f√łrte til sterke motsetninger. Sveriges milit√¶re styrke forhindret nordmennene fra √• f√• sine √łnsker oppfylt. Til gjengjeld benyttet nordmennene de siste √•rene f√łr hundre√•rsskiftet til en vesentlig styrkelse av sin egen milit√¶re organisasjon.

Det ble konsulatsaken som utl√łste de endelige stridigheter mellom de to land. 11. mars 1905 ble regjeringen Michelsen dannet for √• drive konsulatsaken igjennom som ensidig norsk handling. 7. juni nedla regjeringen sin makt i Stortingets hender, hvoretter Stortinget anmodet den om midlertidig √• fortsette, i overensstemmelse med Grunnloven og de gjeldende lover ¬ęmed de endringer som n√łdvendiggj√łres derved at foreningen med Sverige under en konge er oppl√łst som f√łlge av at kongen har opph√łrt √• fungere som norsk konge.¬Ľ

Det norske syn var alts√• at unionen n√• var oppl√łst. Sverige krevde imidlertid en folkeavstemning for √• f√• klarlagt om nordmennene var enige i unionsoppl√łsning. Dessuten krevde Sverige forhandlinger om vilk√•rene for slik oppl√łsning.
Folkeavstemningen fant sted i august 1905. 368.392 erkl√¶rte seg enige i unionsoppl√łsningen, mens 184 var imot.

Forhandlingene med Sverige fant sted i Karlstad i m√•nedsskiftet august-september. Resultatet ble enighet om en fredelig oppl√łsning p√• visse vilk√•r."

Videre er det ogs√• viktig for forst√•else av en del av litteraturen √• v√¶re klar over at slutten av forrige √•rhundre var en brytningstid i Norge, - nasjonalt og politisk, men ogs√• √•ndelig. I kristen sammenheng vokste lekmannsbevegelsen frem, og landet opplevde dyptpl√łyende vekkelser.

Arbeiderbevegelsen
Slutten av 18-hundretallet - er ogs√• tiden da arbeiderbevegelsen i Norge blir til. Thranitterbevegelsen omkring 1850 var p√• flere m√•ter et forvarsel for hva som skulle komme, men det var f√łrst mot slutten av √•rhundret at politisk og faglig organisering av arbeiderklassen startet for alvor. P√• 1870- og 1880-tallet ble det dannet fagforeninger og organisert streiker ‚Äď spesielt i Kristiania og blant bruksarbeiderne og anleggsarbeiderne. P√• 1880- og 1890-tallet slo ulike fagforeninger seg sammen til lokale samorganisasjoner og landsomfattende fagforbund innen ulike fagomr√•der. Dette gjaldt i grafiske fag, jern og metall og blant ufagl√¶rte innen anlegg og gruvedrift.
I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet, og allerede i1886 ‚Äď alts√• et √•r f√łr partistiftelsen - sluttet den f√łrste fagforeningen seg til " de sosialdemokratiske prinsipper", og markerte p√• sett og vis den f√łrste kollektive innmeldelsen av en fagforening i DNA. Arbeidernes faglige Landsorganisasjons (LO) ble stiftet i 1899. Det norske Arbeiderparti og Landsorganisasjonen skulle etter hvert utvikle seg til √• bli hoveddrivkreftene i organiseringen av den norske arbeiderbevegelse.
Hovedmotstander i århundret som sto på trappene, ble Norges Arbeidgiverforening (NAF). Organisasjonen ble stiftet året etter LO, altså i 1900.



6.851.330  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!