Storyline: Noen sentrale punkterHovedkilde: |
Hvordan skjer l�ring?
- Tradisjonell l�ring
- Nye krav til l�ring
- Tema- og prosjektarbeid
- Problembasert l�ring (PBL)
- Storyline
- Kombinasjon av de ovennevnte metodene
- Grunnskolen: Mer �pen for nye arbeidsm�ter
- Videreg�ende: I st�rre grad tradisjonelle arbeidsformer
- Tematiske, problemorienterte undervisningsforl�p gjennom en felles fiksjon (fantasiunivers)
- MEN! Egen virkelighet innenfor dette universet!
- M�let: � utvide elevenes forst�else av verden + flette faglighet inn i en virkelighetsn�r sammenheng
- Problem-based learning (PBL) is an instructional method that challenges students to Alearn to learn,@ working cooperatively in groups to seek solutions to real world problems. These problems are used to engage students= curiosity and initiate learning the subject matter. PBL prepares students to think critically and analytically, and to find and use appropriate learning resources. (http://www.udel.edu/pbl/)
- Vanligvis avgrenset til klart definerte problemstillinger
- PBL-eksempel fra et engelskopplegg og fra en arbeids�kt i norsk
Tanken er kun � vise hvordan PBL-relatert tenkning kan integreres i ulike sammenhenger.
- Storyline kan ha en vid ramme,
- strekker seg oftest over tid,
- utgj�r "limet" som klistrer sammen enkeltsekvensene
- PBL er gjerne basert p� klart definerte og avgrensede problemstillinger,
- er oftest avgrenset i tid,
- kan utgj�re byggeklosser som fyller ut en storyline
- Utviklet i Skottland pga. nye l�replaner med krav om tverrfaglighet
- "The Topic Approach to Teaching" skulle knytte elevenes egne erfaringer sammen med "det virkelige liv"
- Modellen var line�r, oppdelt i sekvenser og basert p� fortellinger
- Rundt 1988 ble navnet endret til "The Storyline Approach to Teaching"
- Den gjeldende betegnelsen er "The Storyline Method" - i Norden ofte kalt "Storylinepedagogikk"
- Fra ca. 1991 kom "The 5 - 14 guideline" i Skottland
- Etter hvert en inng�ende systematisering for de ulike klassetrinn
- Oversiktlig, kortfattet plan over de sentrale elementene i prosessen
- Utvikling av ferdige maler for ulike storylines
- Stadig flere fag ble innlemmet i denne formen for tverrfaglig undervisning
- Storyline: Hvert "kapittel" beskrives, gjerne i form av et enkelt ord eller "overskrift"
- N�kkelsp�rsm�l: utledet av kapitteloverskriften (for eksempel familiespm.)
- Elevaktiviteter: Ulike aktiviteter skal gi svar p� n�kkelsp�rsm�lene
- Organisering: Valg av det som passer best til enkeltaktiviteten (individuelt, parvis, ulike gruppest�rrelser, etc.)
- Materialer: Det utarbeides en liste over n�dvendige materialer
- Produkter: Liste over de sluttproduktene som skal komme ut av aktivitetene, og som skal brukes i vurderingen
Situasjonen i dag
- Pga. endringer i det skotske skolesystemet B reversering til mer tradisjonell undervisning, rangering av skolene foretatt av eksterne inspekt�rer, etc. (Thatcher?) blir storylinepedagogikk mindre brukt enn tidligere
- Danmark er den ledende storyline-nasjonen i Norden
- Norske skoler er p� vei etter
- H�gskolen i Vestfold
- UNESCO ASP (det nasjonale skolenettverket)
- Mange grunnskoler
Storyline-metoden er en pedagogisk metode som danner ramme rundt og skaper struktur i utvalgte temaer, prosjekter eller emner. Arbeidsformen skaper tematiske, problemorienterte undervisningsforl�p med rom for � kombinere enkeltfagenes innhold og arbeidsformer i en tverrfaglig sammenheng. I f�lge Rendell (1989) b�r undervisningen v�re basert p� sju kriterier:
- "Undervisningen m� baseres p� den oppfatning at verden omkring oss er mangfoldig og kompleks og at elevene har sine egne forestillinger om hvordan den fungerer
Dette peker mot et konstruktivistisk l�ringssyn:- Eleven kan ikke motta kunnskap passivt. L�ring er en aktiv prosess
- Eleven er ikke en tom boks f�r undervisningen starter. Elevens eksisterende kunnskap har innvirkning p� ny l�ring.
- L�ring er sosialt influert. Ved interaksjon med andre s�ker individet � f� bekreftet at andre ser verden slik individet selv ser den"
- Undervisningen m� skape et handlingsforl�p som barn kan f�lge gjennom �
- fastlegge sted og tid
- innf�re personer, dyr og/eller andre levende vesener
- finne ut av hva slags liv som leves p� det aktuelle stedet
- s�rge for en rekke begivenheter, som kan f� elevene til � reflektere og handle. Her skapes strukturen og dermed konteksten der l�ring kan finne sted
- � skape en kontekst som elevene blir aktivt involvert i
- � gi elevene utfordringer eller oppgaver som springer ut av denne konteksten og som derfor oppleves som vesentlige og betydningsfulle
- � gi eleven mulighet for � utvikle sin forst�else og kunnskap om verden med st�tte i den aktuelle kontekst
Historien m� drives videre gjennom uventede og overraskende hendelser, etc. som setter i gang aktive, unders�kende l�ringsprosesser (jfr. s�peopera) - "Undervisningen m� sette i gang alminnelig sp�rrelyst, trang til � unders�ke og finne ut av ting, samt fremme evnen til problemtakling
L�reren m� stimulere til nysgjerrighet, legge inn momenter som f�r elevene til � undre seg over noe og som de �nsker � finne ut av"
Problemtakling B ikke n�dvendigvis probleml�sing - "Undervisningen m� ved hjelp av eksempler belyse m�ter � m�te problemet med 'de riktige svarene' p� ved � innlemme elevenes kunnskaper og forslag"
- Anvendelsen av =�pne sp�rsm�l=, sp�rsm�l det ikke foreligger entydige svar p�, vil kunne fremme kreativ tenkning, problemtakling, oppstilling av hypoteser som m� bygges ut, kritisk holdning til ulike informasjonskilder, etc. Eksempler kan v�re:
- slaveskip/ekspedisjons-storyline, der hele ferden vil reise �pne sp�rsm�l
- vikingmilj�, etc.
- litter�r tolkning
- osv.
- "Lukkede sp�rsm�l", sp�rsm�l det forventes eksakte svar p�.
Kanskje den vanligste oppgavetypen i v.g. skole?
- Anvendelsen av =�pne sp�rsm�l=, sp�rsm�l det ikke foreligger entydige svar p�, vil kunne fremme kreativ tenkning, problemtakling, oppstilling av hypoteser som m� bygges ut, kritisk holdning til ulike informasjonskilder, etc. Eksempler kan v�re:
- "Undervisningen m� vise at elevens oppfatninger eller meninger kan v�re brukbare hvis han/hun kan argumentere for dem og forholdet kan overf�res til andre situasjoner"
- Vesentlig at l�reren ikke godtar hva som helst
- Elevene m� kunne vurdere sine oppfatninger i lys av andres og kunne vurdere disse i lys av ulike informasjonskilder
- "Undervisningen m� gi eleven mulighet til � ta aktivt del i sin egen l�reprosess i klassen, i gruppen og alene. Eleven m� settes i situasjoner som utfordrer ham/henne til � bruke sin egen kunnskap, egne forestillinger og kvalifisert gjetting i den aktuelle arbeidsoppgaven" (jfr. pkt. 1)
a. =Kvalifisert gjetting= vil her si kreativ tenkning, som skal finne sted f�r eleven benytter ulike kunnskapskilder
b. Virksomheten p� begge sider av grensen mellom den fiktive og den reelle verden er en viktig del av storylinemetoden
- "Undervisningen m� f�re til at eleven tilegner seg relevante kunnskaper og ferdigheter som en naturlig f�lge av egen tenkning, fordi slik tankevirksomhet er verdifull"
I hht. Steve Bell (1994) m� l�rerne fylle visse krav.
De m�
- akseptere at de ikke vet alt, men er katalysatorer for elevenes l�ringsprosess
- bruke n�kkelsp�rsm�l; �pne sp�rsm�l som kan drive historien videre og gjennom det v�re en god modell for hvordan elevene kan l�re seg noe
- anerkjenne og akseptere elevenes forh�ndskunnskap, uansett hvilket niv� den befinner seg p�
- oppmuntre elevene til � formidle sin viten p� mange forskjellige m�ter
- involvere elevene aktivt i arbeidet, b�de enkeltvis og i grupper
- bruke overraskelsesinnslag i undervisningenog f� elever til � reflektere og gjette
- oppmuntre elevene til � bruke sin forestillingsevne og komme med forslag til l�sninger
- l�pende diskutere og reflektere med utgangspunkt i elevenes aktiviteter og produkter
- oppmuntre elevene til � pr�ve ut sine forslag og ideer ved hjelp av oppslagsverk, h�ndb�ker, bes�k utenfor skolen og ekspertutsagn
Det kan settes i gang l�reprosesser der elevene har muligheter til � bli aktive skapere av egen kunnskap. Lenker: