'Peer Gynt'


av Henrik Ibsen (1867) - Noen stikkord



"Peer Gynt"
  • Bygger p√• historien om Peder Lauritsen som levde i Gudbrandsdalen p√• 1744-tallet
Asbj√łrnsens Per Gynt:
  • Helteskikkelse
  • Kjemper mot troll
  • Hjelper andre
Ibsens Peer Gynt:
  • Presenterer bilder av seg selv, men avsl√łrer seg gjennom sine handlinger gang p√• gang.
  • Ingen helt
  • Ingen gode gjerninger
  • Lever p√• de forestillinger andre har av ham
  • En "vederstyggelig" dikter
  • En eventyrmaker og reglesmed
Folkeeventyrene har generelt sett vært en viktig kilde for Ibsens Peer Gynt, men han har også benyttet andre litterære inspirasjonskilder og Bibelen (se arb.oppg.)
'Brand' ble Ibsens f√łrste stor suksess. Han f√łlte seg ovenp√• etter suksessen og kunne skrive 'Peer Gynt'.
Verket ble til i Ibsens lyseste tider, og kunne bare skrives langt hjemmefra - i Italia.
'Brand' viser Ibsens beste sider, 'Peer Gynt' viser de verste.
  • Opprinnelig ikke skrevet for scenen
  • Et nasjonalt epos
  • Voldsomt kritisert da det kom ut -> ikke godt nok dikterverk
    - men, norsk poesi skulle etterhvert komme til √• f√łye seg etter 'Peer Gynt'
  • Det nasjonalt s√¶regne og det allmenne forenes
  • Man m√•tte v√¶re norsk for √• forst√• 'Peer Gynt'. (Ibsen)
  • Vi nordmenn mener 'Peer Gynt' st√•r oss nordmenn n√¶rmest
Ibsen mente leserne festet seg for mye ved de satiriske versene. Han ville det skulle leses som et dikt.
Satire med brodd mot:
  • Norsk egenkj√¶rlighet
  • Norsk selvgodhet
Aldri tidligere hadde det blitt skildret en lignende vital person.

Peer Gynt:

  • St√•r fritt i forhold til scenene
  • Dr√łm og virkelighet er flettet sammen
  • Ibsen har ikke f√łlt seg forpliktet til √• gjengi virkeligheten p√• scenen
  • Skaper glede og frihet
  • Vill, forml√łs, og hensynsl√łst skrevet
Peer avsl√łrer seg selv gjennom sine sitater fordi han mangler den (intellektuelle) filologiske innsikt som kreves for √• gjengi dem korrekt.

'Peer Gynt' er et vandringsdrama som dreies mot et frelsningsdrama.

Peer sviker sin ungdomskj√¶rlighet. Han 't√łrker opp' innvendig, men gjenforenes med Solveig, som har v√¶rt ham evig trofast.

  • Peer er ekte Ibsensk i sin kjerne
  • V√¶re seg selv : En bestemmeise i ens liv som skal gjennomf√łres gjennom handling.
  • Personlighetsproblemet st√•r i fokus.
  • Livsg√•ten -> "v√¶re seg selv"
"Å leve det er å kjempe med trollene i hjertet og hjernens hvelv - Å dikte det er å holde dommedag over sag selv." (Ibsen)

Dovregubbens hall og den gr√łnnkledte:

  • Dikterens verden
  • Attr√• og begj√¶r
  • Peer g√•r i ledetog med trollene for √• bli som dem
  • Han vil ha makt og posisjon for √• kunne hevde seg bygda
Motsetningene mellom menneskets og trollets verden
  • V√¶r deg selv
  • V√¶r deg selv nok (trollet, ego)
Peer mister den friheten han trodde han ville f√• i trollets verden. Han famler i m√łrket og alt skifter fortegn - "vent tykkes stygt". Om han vil 'v√¶re seg selv', vil han bli fridd fra 'Dovregubbens hall'

Peer Gynt:

  • seg selv nok
  • gj√łr seg selv bedre enn han er
  • fordreier virkeligheten slik at den oppfattes positivt til hans fordel
  • hans verden blir et speilbilde som han selv har utviklet
  • omtaler seg selv i 3. person gang p√• gang
  • skaper et selvportrett som kan n√łytralisere en forestilling om menneskelig bankerott
  • f√łrer gjennom alle √•r en h√•pl√łs kamp med seg selv
Solveig:
  • har aldri blitt bergtatt
  • lever i en fundamentalt annerledes verden
  • er det faste punkt
  • representerer det lyse, trofaste, kj√¶rligheten
"Det å virkelig være seg selv, betyr også å være noe for en annen"
Dette klarer ikke Peer (3.akt) fordi han må vende sitt tidligere liv ryggen, og må gjennom en lang prosess. Han hengir seg heller til materialistens verden.
'Den gr√łnnkledde' er et bilde p√• de negative sidene i ham. Gjennom sitt svik faller han ned p√• et lavere livsniv√•.

Motsetningene mellom Solveig og Peers verden er fundamentale:

  • Peers verden er flyktig
  • Solveigs verden er basert p√• tro og h√•p
Det skjærer seg da også:
  • "Man skal ofre sin bestemmelse i sitt liv"
    Peer svikter sin dr√łm med Solveig
L√łk-scenen:
  • Peer lar hvert lag i l√łken representere de roller han har spilt, men finner ingen kjerne. Han har aldri preget sitt 'jeg'-bilde gjennom ekte handling. Til slutt innser Peer at han kun har spilt en rekke roller. For f√łrste gang er Peer ydmyk.
Sluttscenen:
  • Solveig tar p√• seg ansvaret for Peers liv
To retninger innen forståelsen av 'Peer Gynt':
  • Den romantiske
  • Den anti-romantiske
Da Peer begynner √• lete etter kjernen i sitt liv, f√łrer dikteren ham tilbake til hytten der Solveig venter.
Hun har tatt vare på et bilde av Peer inni seg.
Romantisk og sjarmerende!

Åpningsdiktet i 'Faust' har samme versemål - Ibsen er inspirert av 'Faust'
(hva er temaet i "Faust"?)
Det samme diktet er en symbolsk forkledning av evige ideer - og dermed et symbol på ideenes evige natur.

Ide <-> Virkelighet = Platonisme

Solveigs ide-bilde blir viktigere enn vårt virkelighetsbilde av Peer.

Handling:

  • Ung deklassert bondegutts dr√łm om sosial rehabilitering + revansje
  • √ėnsker √ėvansje over bygdefolket, som holder ham som narr
  • Higer etter en kone-, keisertrone, uansett hva slags
  • P√• Hegstad foreligger valget mellom to muligheter:
    - Ingrid / Odelsjente
    - Solveig / Idealkvinnen
Hva slags drama er 'Peer Gynt'?
  • Lesedrama, ikke skrevet for scenen
  • Blandingsgenre
  • Langt fortellende dikt satt ut i roller
  • Romantisk ide-drama
Romantikkens drama stiller seg åpent overfor de tre reglene for klassisk drama:
  • Tidens enhet
  • Stedets enhet
  • Handlingens enhet
'Peer Gynt' er et åpent drama (bryter altså med ovennevnte klassiske regler):
  • Begynner n√•r Peer er ca. 20 √•r
  • Ender n√•r han er gammel og kanskje d√łende
  • Begynner i Gudbrandsdalen og felger Peer ut i verden
Peer forstår ikke at det 'å være seg selv' kan bety to ting.
Hans 'selv' er √¶re/makt/penger Han velger dr√łmmen om Ingrid n√•r han tror at Solveig ikke vil ha ham

Det laveste punktet i hans livskurve er da han krones til konge i 'dårehuset' ('dårekisten').
Den ytterste konsekvens av den selviske verden -> Dårekisten
For √• leve et normalt liv, m√• man ha kontakt med noen utenfor en selv. Peer slo en ring om seg selv og klarte ikke g√• ut av den. Hans m√łte med B√łygen og Dovregubben er m√łtet med sitt indre liv.

Utviklingen i dramaet går mot at 'solen rinner' og 'trollet sprekker'
Peer forst√•r at Solveig er hans egentlige dr√łm - "her var hans Keiserd√łmme"

Tolkning av siste scene: 5. akt

  • Innr√łmmer at han har forspilt sitt liv
  • Solveig bevitner at Peer har syndet
  • Hun omdikter bildet av Peer
  • Hennes forestillingsverden blir viktigere enn v√•r
Hva har vært Peers bestemmelse i livet ?
  • Det m√• v√¶re en kjerne i Peer som gj√łr at han er verd √• elske for Solveig
  • Det er i forhold tii Solveig at han har hatt sin livsoppgave.
Hva er verkets indre enhet ?
  • Det er logisk sammenhengende og inneholder et krav om selvreaVsering
Mangelen i stykket er at Peer ikke selv har handlet, han finner ikke selv frem til l√łsningen p√• livsproblemet.



6.862.596  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!