The UNESCO Transatlantic Slave Trade project Please visit our sponsors.
Click Here to Visit our Sponsor
The UNESCO Transatlantic Slave Trade project

Stikkord: Språkhistorien tom. synkopetiden (->700 e.kr.)

Må kunnes
Bør kunnes
Artig å kunne

INDO-EUROPEISK (IE)

Språk som er i slekt med hverandre har gjerne utviklet seg fra et opprinnelig fellesspråk. En slik samling av beslektede språk kaller vi en språkfamilie.
Indo-europeisk er en slik språkfamilie.

Den indo-europeiske språkfamilien

Det antas at samtlige språk i denne familien stammer fra et fellesspråk med senter i sørøst-Europa eller vest-Asia.
Det språklige fellesskap opphører ca. 3000-2000 f.kr.
IE er et utpreget bøyningsspråk (syntetisk)

Et kasus- eller bøyningsspråk kjennetegnes ved at det er bøyningsendelser som bestemmer hvilken funksjon de enkelte setningsleddene har i setningen. En bestemt endelse kan f.eks. vise at vi har et hankjønnssubstantiv i entall som står som subjekt i setningen.
I moderne norsk er det ikke endelsen som primært bestemmer funksjonen, men plasseringen.

Dette er det viktig å forstå, så jeg skal gi et par eksempler:

1. Olaf dreper Harald / Harald dreper Olaf

Her er det ganske viktig å stå først i setningen! Endelsene er de samme, men konsekvensene av å fungere som direkte objekt er fatale.

2. Óláfr drepr Harald / Harald drepr Óláfr

I eksempel nr. 2 fra norrøn tid ser vi imidlertid at det ikke spiller noen rolle om vi endrer på ordrekkefølgen. 'r'-endelsen i 'Óláfr' forteller at det dreier seg om et hankjønnsord i entall, som står i nominativ, dvs. fungerer som subjekt i setningen.
I dette tilfellet vil det altså være klart hvem som dreper, og hvem som drepes, uansett i hvilken orden vi stiller opp setningsleddene.

I indo-europeisk hadde de åtte kasus:
Nominativ / genitiv / dativ / akkusativ / vokativ (tiltaleform) / ablativ (frastedsbestemmelse) / lokativ (påstedsbestemmelse) / instrumentalis (middel).

Kasus- (bøynings-) systemet gjorde at de hadde en forholdsvis fri ordstilling.


GERMANSK

UR-GERMANSK

Fellesspråk for germanerne. Germanerne levde nord for Main - øst for Rhinen - vest for Weichs

Dette kartet viser en grov oversikt over det germanske området med Ptalemeus' stedsnavn.

Merk spesielt den germanske lydforskyvning (Grimm/Verner):
1) Stemte plosiver b/d/g > Ustemte plosiver p/t/k
2) Ustemte plosiver p/t/k > Ustemte frikativer f/þ/h

Latin Engelsk Norsk
1 Duo Two To
2 Pater Father Fa(de)r
Du kan finne mer detaljert informasjon om Grimms lov HER!
- og om Verners lov HER!
(Britannica.com)

Det kan også være interessant å lese under hvilke krevende og utfordrende omstendigheter forskere utvikler sine dristige nye teorier: "Karl Verner og historien om at komme sovende til berømmelse" (kilde: Aarhus Universitet)

Ca. år 0 delte germansk seg i tre deler: Øst-, vest- og nord-germansk.
Øst-germansk: Gotisk
Vest-germansk Tysk, engelsk, frisisk, etc
Nord-germansk Norsk, dansk, svensk, færøyisk, islandsk.

Trykket festet seg på første stavelse

0 - 200 e.-kr.

En overgangsperiode.
Den nordiske varianten av germansk skilte seg ut som eget språk.

200 - 500 e.kr.

Eldre ur-nordisk periode.
Stort sett samme språk i det nordiske område. På slutten av perioden forårsaker en begynnende tendens til
a-omlyd de første tendenser til dialektutvikling. Dette fordi a-omlyd hovedsaklig finner sted i den vestlige delen av det nordiske språkområdet.

eks.: Holt - hult, boge - bue, kolle - kulle, etc.

500 - 700 e.kr.

Denne perioden kalles yngre ur-nordisk periode, eller synkopetida
Synkope vil si at de trykklette, korte, unasalerte vokalene faller bort.
Denne prosessen fant sted over hele det nordiske språkområdet.
Vi fikk voldsomme endringer i språket. Synkope, ulike omlyds- og assimilasjonsprosesser herjet. Det foregikk en stadig overgang mot et mer analyttisk språk, dvs. et språk der setningsleddenes funksjon bestemmes av plasseringen i setningen, ikke av bøyningsendelsene.

halaib(w)an > hleifr > leiv (brød)
Haduwulafar > Hálfr

Det er ikke så rart at man hevder at disse to hundre årene innebar de mest dramatiske endringene som noen gang har rammet språket vårt.

I tillegg forsvinner fire av de tidligere åtte kasusene i denne perioden, og man satt kun igjen med nominativ, akkusativ, genitiv og dativ.

U-omlyd : A ble trukket ett hakk opp mot U. (jfr. vokaltrekanten)

*landu > lond

u-omlyden begrenset seg, i motsetning til i- og a-omlyden til det nordiske området.
Ser dere "o med kvist" i norrøne tekster, tenk da i første omgang på u-omlyd.

I-omlyd : Egentlig en palatalisering.
Vokalene i vokaltrekanten trekkes mot i (j)
*gastir > gestr, *domjan > døma, *fotir > føtr, etc. Merk spes. moderne tysk :

2. og 3. person ent. presens hadde endelsene -jis og -jiþ. Dette førte til i/j-omlyd slik vi ser det i dag i f.eks:
"Ich spreche, du sprichst, er spricht" (tysk: Jeg snakker, du snakker, han snakker)

Brytning: Trykktung, kort 'e' i rotstavelse ble påvirket av etterfølger trykklett 'a' eller 'u' slik at e'en ble endret (brutt) til enten henholdsvis ja eller jo/io.
Dette kaller vi enten 'a' eller 'u' brytning.

Meluk > mjolk > mjølk (progressiv i-omlyd)
Berun > bjorn > bjørn
Eka > jak > jeg

Et mulig eksempel på språkutvikling finner du her!

Også mange andre endringer fant sted både innen lyd- og formverket i denne perioden (konsonantbortfall, assimilasjon, forenkling av gramm., etc.). Dette kommer vi imidlertid ikke inn på her. Neste emne blir NORRØNT !

Ghana - Norway - Trinidad&Tobago
Home (frames) | Start | Index | Slave Route (frames) | Search | E-Mail | ICQ |