Barokken


fra 1600 til første halvdel av 1700-tallet


Barokken
Historisk bakgrunn Filosofi og vitenskap Vitenskap og hekseprosesser
Litteraturen Periodetrekk Sentrale forfatterskap
Thomas Kingo Petter Dass Dorothea Engelbretsdatter
Leonora Christina Ulfeldt Oppsummering


Må kunnes Bør kunnes Artig å kunne


Kortfattet historisk oversikt


Den politiske utviklingen i Europa som trolig har hatt den mest direkte innvirkning på barokkens kunst og litteratur, er nok framveksten av det kongelige eneveldet. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1661 under Fredrik III, og det varte fram til avslutningen i unionsforholdet i 1813-14.
Barokkens pompøse ekstravaganse kan ses på som et uttrykk for den overlegne maktposisjonen kongen skulle ha som Guds øverste representant på jorden. 'Makthaverne trengte den forskjønnende illusjonskunst som gav glans og kraft til makten - både den jordiske og den himmelske. Barokkdiktningen er ortodoksiens og det absolutte monarkis diktning.' (kilde: "Norges litteraturhistorie, bind 1, s. 417)
Fram til 1517 hadde paven vært Guds stedfortreder og den ufeilbarlige leder for den katolske kirken. Det var fastslått allerede i 1075 av pave Gregor VII i form av det såkalte "Dictatus papae". Her fikk paven enerett på å innsette og avskjedige biskoper, samt avsette keisere. Paven selv sto kun under Gud i rang, og han kunne da selvsagt heller ikke dømmes eller kritiseres av andre enn Gud. Det ble videre slått fast at kirken aldri på noe vis hadde tatt feil og aldri ville komme til å gjøre det. Det sier seg selv at med et slikt utgangspunkt er det kun paven som alltid har rett i saker som dreier seg om tro og moral. Men da den tyske munken Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg 31. oktober, 1517, og blant annet stilte seg tvilende til pavens ufeilbarlighet, startet han et opprør som fikk store konsekvenser. Martin Luther Luther protesterte mot sentrale tanker i datidens katolske kirke, Luther og hans tilhengere ble derfor kalt protestanter, og den nye, reformerte kirken de kjempet for, ble kalt den protestantiske kirke. I og med at protestantene ønsket å reformere den katolske kirken, kaller vi overgangen fra katolisisme til protestantisme for reformasjonen. Mange verdslige makthavere så nok også store økonomiske og maktpolitiske fordeler ved å slutte seg til protestantene, da de dermed kunne beslaglegge den katolske kirkens store rikdommer - i tillegg til å erstatte paven som Guds øverste representant. I 1536 ble reformasjonen innført i Danmark og Norge.

I Europa fortsatte rivaliseringen mellom stormaktene. En av de store endringene vi ser utvikle seg i løpet av 1600-tallet, er Frankrikes stadig sterkere stilling. På mange måter skjedde dette på bekostning av Spanias tidligere dominans. I nord bygde Sverige seg opp som en betydelig stormakt, og i begynnelsen av det nye århundret hadde svenskene lyktes i å skaffe seg kontroll over store områder rundt Østersjøen. De prøvde også å sikre seg kontrollen over ferdselen til Russland rundt den nordligste delen av Norge, men etter en krig med Danmark-Norge måtte de oppgi dette i 1611. I østersjøområdet, også i deler av dagens Polen og Tyskland, hadde svenskene sikret seg mye makt.
Den konflikten de fleste forbinder med 1600-tallet, er trolig Trettiårskrigen. Et opprør i Tsjekkia i 1618 utløste en dels maktpolitisk og dels religiøs konflikt som skulle vare helt til fredsslutningen i Westfalen i 1648. Egentlig dreide det seg om en serie av kriger, som særlig rammet Tyskland. Trettiårskrigen var i stor grad en kamp mellom protestanter og katolikker, men som alle kriger dreide den seg også om politisk makt. Uten å gå i detalj med hensyn til krigens gang gjennom de lange tretti årene, kan det nevnes at Danmark-Norge gjorde en dårlig innsats. Under ledelse av hertug Albrecht von Wallenstein ble de danske styrkene drevet helt opp til Jylland, og kun utenforliggende årsaker reddet danskene fra å miste deler av sitt landområde.
Svenskene, derimot, gjorde det riktig bra til å begynne med. Etter at kong Gustav II Adolf falt ved Lützen i 1632, gikk det imidlertid kraftig tilbake med svenskene, og initiativet forflyttet seg til Frankrike.

De tre store seierherrene etter Trettiårskrigen var, kort skissert:

  • Frankrike, som hadde fått noen nye landområder, men også fått åpnet veien mot Det tyske riket
  • Nederland, som kom ut av krigen som et selvstendig land i tillegg til å ha erhvervet seg kolonier på bekostning av Spania.
  • Sverige, som tross sitt militære nederlag ved Nördlingen i 1634, hadde vunnet en viss kontroll over Oders og Elbens utløp, samt hadde erhvervet seg landområder i Nord-Tyskland som skaffet dem innflytelse over keiserdømmet.
Den ledende stormakten etter Trettiårskrigen var Frankrike. Frankrikes politiske mål etter den store krigen var å beherske Europa. Dette førte naturlig nok til stadig nye kriger med stadig skiftende allianser. Man var allierte den ene dagen, og fiender den neste. Oversikten nedenfor viser noe av de skiftende allianseforholdene i forbindelse med Frankrikes kriger fra 1667 til 1763. Man må da også huske på at det før 1667 hadde rast en rekke kriger i Europa, for eksempel Trettiårskrigen.

Frankrikes kriger gjennom hundre år

År Allierte Hovedmotstandere

1667-68 Spania, Nederland, England, Sverige
1672-78 England, Sverige Nederland, Spania, Østerrike
1688-97 Nederland, Spania, Østerrike
1701-14 Spania Nederland, Spania, Østerrike
1733-35 Spania Østerrike, Russland
1740-48 Preussen Østerrike, Storbritannia, Russland
1756-63 Østerrike, Russland Storbritannia, Preussen


Kilde: "Aschehougs verdenshistorie: 1500-1750"


Etter den spanske arvefølgekrigen, som endte med freden i Utrcht i 1713, ble resultatet at:
  • Den franske kongen Ludvig XIVs sønnesønn forble spansk konge
  • Spania mistet alle sine besittelser i Italia og Nederlandene
  • De spanske nederlandene ble østerrikske
  • England sikret handelsrutene sine ved å legge beslag på Gibraltar (fortsatt britisk) og øya Menorca (naboøya til Mallorca)
  • England overtok landområder i Nord-Amerika fra Frankrike
I våre nordområder var det som nevnt spesielt Sverige som hadde stormaktsambisjoner på 1600-tallet. I 1658 nådde svenskene høydepunktet etter å ha skaffet seg kontroll over store landområder i Norge (spesielt i dagens Trøndelag), Finland, Baltikum og i Nord-Tyskland. FredeniRoskildei1658
De som har vært på festival i Roskilde i Danmark, vet kanskje ikke at de da har vært på det stedet der Norge ble fratatt både Båhuslen, Trøndelag og Romsdal i 1658. Vårt land ble faktisk delt i to og store deler av midt-Norge ble svensk. Dette var resultatet av et av de mest hasardiøse felttogene i historien. Kong Karl X Gustav marsjerte like god på isen over Lillebælt mot København. Riktignok var klimaet kjøligere i den perioden (be geografilæreren din om mer informasjon), men allikevel hadde Karl X Gustav ingen garanti for at en værendring kunne smelte isen og dermed sette de svenskene styrkene i en håpløs situasjon. Han valgte uansett å ta sjansen, og det betalte seg svært godt. Fredrik 3. ble bokstavlig talt tatt på sengen, og han så seg tvunget til å inngå fredsforhandlinger for å unngå et fullstendig nederlag. Forhandlingene endte med freden i Roskilde, og for Norge ser dere på kartet til venstre at resultatet var svært dramatisk (kartkilde: "Norges historie", bind 7, Cappelen).
Krigshandlingene på denne tiden hadde så stor betydning for Norge at vi bør se hva som skjedde videre. Riktignok har vi forsatt mistet Båhuslen (Jämtland og Härjedalen), men både Trøndelag og Romsdal er trygge, norske områder igjen.
Allerede i desember 1658 måtte den svenske øverstkommanderende, Stiernskjøld, trekke alle sine styrker ut av Trondheim etter å ha lidd et fullstendig nederlag for norske styrker. Det så altså ut til å gå mot en lykkelig slutt med hensyn til Romsdal og Trøndelag. Men, i henhold til fredsavtalen i Roskilde skulle svenskene ha disse norske områdene, og spørsmålet var følgelig om det skulle ende med at nordmennene måtte levere dem tilbake.
Her kom andre dramatiske hendelse Norge til gode. En ny krig brøt ut mellom Danmark og Sverige. Karl X Gustav angrep igjen København. Denne gangen opplevde han imidlertid en helt annen motstand enn forrige gang. Etter ett og et halvt års beleiring trakk svenskene seg tilbake. I Norge førte svenskene en aggressiv angrepskrig, og kravene deres var Akershus stift og Agder. Nordmennene førte en effektiv motstandskrig, og etter heftige kamper, ikke minst i Halden (Fredriksten festning), trakk svenskene seg endelig tilbake. Til tross for tapper norsk motstand var nok hovedårsaken til svenskenes retrett kong Karl X Gustavs plutselige død i 1660.
Det er litt artig at man faktisk fortsatt ikke er helt sikker på den endelige grensen etter freden i Roskilde. Enkelte hevder at den sørøstligste biten av Norge, Emmingdal i Østfold, egentlig skulle ha vært svensk.
På kartet finner du området ved Kornsjø helt i sørøst (kilde: Statens kartverk). Denne svenske avisartikkelen gir interessant informasjon om dette :)

Resultatet av den følgende store nordiske krigen (1700-21) var at svenskene mistet vesentlige deler av storriket sitt, og i tillegg måtte Sverige finne seg i å bli erstattet av Russland som den ledende stormakten i det nord-østlige Europa.

Hva med litt tall-lære?

Husker du romertallene? Kjekke å kunne i forbindelse med konger (og filmer)
Og hva med dansk tellemåte? Vi var jo i union med Danmark på 1600-tallet :)
Her er en kjapp repitisjon:

Latin
I
II
III
IV
V
VI
VII
VIII
IX
X
Norsk
= 1
= 2
= 3
= 4
= 5
= 6
= 7
= 8
= 9
= 10
Latin
XI
XII
XIII
XIV
XV
XVI
XVII
XVIII
XIX
XX
osv:
Norsk
= 11
= 12
= 13
= 14
= 15
= 16
= 17
= 18
= 19
= 20
Latin
L
C
D
M
Norsk
= 50
= 100
= 500
= 1000
dansk
Halv tres
Tres
Halv fjers
Fjers
Halv fems
fems
Norsk
= 50
= 60 (tre snes)
= 70
= 80 (fire snes)
= 90
= 100 (fem snes)

Mer om dansk tellemåte!


Filosofi og vitenskap


Livsanskuelsen til menneskene i renessansen og barokken kan svært forenklet karakteriseres ved de to latinske uttrykkene carpe diem og memento mori, grip dagen og husk at du skal dø.
I maleriet "Ambassadørene" av Hans Holbein ser vi hvorledes denne livsanskuelsen uttrykkes visuelt. De to herrene på bildet uttrykker klart den verdslige tanken om å leve mens man kan ('carpe diem'). Livet er kort, alt er forgjengelig, og døden venter rundt neste sving. Dødningeskallen nederst i bildet skal nettopp få menneskene til å huske at de skal dø ('memento mori'). Du bør absolutt klikke på lenken og studere detaljene i dette flotte renessansemaleriet. Selv om det er malt i 1533 og strengt tatt ikke hører inn under barokken, uttrykker det nøyaktig de samme tankene om livet og dets forgjengelighet som rådet hundre år senere.
Innen filosofien på 1600-tallet finner vi også et motsetningsforhold som likner litt på det som er nevnt ovenfor. Enkelte filosofer mente at tilværelsen dypest sett er av sjelelig eller åndelig natur. Dette standpunktet kalles idealisme. På den andre siden sto de som var overbevist om at alle fenomener i tilværelsen kunne føres tilbake til rene fysiske størrelser. Et slikt standpunkt kalles for materialisme.
"Naturfilosofien, som på denne tiden ble til naturvitenskap, gikk fra å behandle verden kvalitativt til å gjøre den kvantitativ og målbar. Bare det som kunne telles, måles og veies var interessant. Ved hjelp av abstraksjon og nye tekniske hjelpemidler i forskningen, som f.eks. mikroskopet, utviklet den instrumentelle fornuften seg basert på det vitenskaplige eksperimentet. Man observerte mønstre og regelmessigheter i naturen, og slik ble naturen underlagt mekaniske lover. Det var dette som skapte det mekanistiske verdensbildet. Den begynnende sekulariseringen var en uunngåelig følge av denne utviklingen, ikke minst blant tidens materialister og atomister."
Kilde: "Ariadne" - Universitetet i Oslo
Datidens mest innflytelsesrike materialist var Thomas Hobbes. Han hevdet at alt, mennesker og dyr, bevissthet og sjel, bestod av 'stoffpartikler', og at fysiske lover følgelig lå til grunn for alt som skjedde. Disse fysiske lovene rådet både her på jorden og i himmelrommet, og de sørget for at alt ble mekanisk styrt med en ubrytelig lovmessighet. Denne mekaniske lovmessigheten ligger til grunn for det vi kaller det mekanistiske verdensbildet Dette verdensbildet var grunnlaget for den religiøse determinismen som gradvis utviklet seg på 1700- og 1800-tallet. Jorden og universet ble oppfattet som et urverk der alle de små tannhjulene hadde sin bestemte funksjon. Gud eksisterte, men han var kun urmakeren som hadde bygget det hele, og som satte klokken i gang. Deretter gikk alt av seg selv i full lovmessighet, og Gud kunne trekke seg tilbake og iaktta skaperverket, som tikket i veg uten hans hjelp.
Filosofen Leibniz hadde ingen tro på at åndelige fenomener kunne splittes opp i 'stoffpartikler'. Han hevdet at den store forskjellen mellom det som var laget av stoff og det som var laget av ånd nettopp var at det stofflige kunne deles opp i stadig mindre partikler, mens det åndelige ikke kunne splittes på en slik måte. Man kan ikke dele en sjel i to!
I det hele tatt var denne perioden preget av at mange stilte spørsmål ved det som inntil da var ansett som den eneste sanne viten. Filosofen Descartes kan brukes som eksempel på dette. Han ønsket å feie vekk alt som han ikke kunne være helt sikker på var sant. Det eneste han fant helt sikkert i tilværelsen, var at han selv var et tenkende vesen. Det latinske uttrykket 'Cogito, ergo sum' stammer nettopp fra ham. Det betyr 'Jeg tenker, altså er jeg', og det ble da utgangspunktet hans for å bygge opp sikker viten.
De to viktigste filosofene på 1600-tallet var trolig Descartes og Spinoza. De var også opptatt av forholdet mellom 'sjel' og 'legeme', 'ånd' og 'stoff'. En innføring i disse to filosofenes tanker kan vi dessverre ikke gi her. Nettsiden Filosofi.no har imidlertid artikler om Descartes og Spinoza.

Generelt sett la den filosofiske utviklingen i renessansen og barokken grunnlaget for det vi kaller den moderne vitenskapen. Naturvitenskapelige forskningsmetoder ble utviklet, og disse ble i århundrene som følger også anvendt innen humanistiske og andre vitenskaper. Man kan altså hevde at mye av det som skjedde på denne tiden fikk stor betydning for den videre samfunnsutviklingen. Da litteratur i stor grad er produkt av tid og sted, det vil si den påvirkes av når den skrives, samt det sosiale miljøet og det stedet den skrives på, er det naturlig nok en stor fordel å kjenne til sentrale trekk ved utviklingen innen historie, filosofi og vitenskap dersom man virkelig ønsker å forstå litteratur.

Vitenskap og hekseprosesser


I 1628 demonstrerte den engelske forskeren William Harvey for en kollega at hjertet kun var en muskel som hadde som hovedoppgave å pumpe blodet rundt i menneskekroppen. Kollegaen utbrøt umiddelbart: "Video sed non credo" ('jeg ser det, men jeg tror det ikke'). Han trodde fortsatt mer på middelalderske, fastgrodde forestillinger enn på det han kunne se med sine egne øyne. Denne konflikten mellom gamle, veletablerte forestillinger og nye krav til håndfaste, vitenskapelige bevis preger barokken, og som nevnt ovenfor, 1600-tallet er den vitenskaplige revolusjonens epoke.

Til tross for den store framgangen innen ulike vitenskaper levde overtroen i beste velgående. Dette ser vi særlig godt i de utallige hekseprosessene som fant sted over hele Europa på 1600-tallet. Vi skal ikke gå så grundig inn på desse triste hendelsene her, bare slå fast at tusenvis av mennesker, flest kvinner, ble brent på bålet eller henrettet på andre vederstyggelige måter ene og alene fordi man mistenkte dem for å stå i ledetog med satan selv.
VannprøvenHer til lands var vi i forhold til folketallet blant de aller ivrigste hekseforfølgerne. Jo lenger nord man kom, jo flere hekser mente man det var, og spesielt harde var forfølgelsene og henrettelsene i Vardø. Det finnes svært mye stoff om dette emnet på nettet, og her kommer noen få forslag:
"En heks og hennes skjebne" redegjør for prosessen mot Anne Pedersdatter som ble brent på bål på Nordnes i Bergen.
Rune Blix Hagen går grundig inn i rettsaken mot Marit Thamisdatter i Makkaur i Finmark. Han skriver også en del om rammene rundt denne konkrete saken.
Basert på justisprotokoller fra Finnmark forteller universitetsbibliotekar i Tromsø Rune Hagen om både heksenes sankthansfeiring og om forfølgelsene av kvinner på 1600-tallet.
Denne siden gir en kort innføring i hvordan man 'avslørte' en heks. Den såkalte 'vannprøven' ser du illustrert til venstre. Det var nok adskillig flere bestialske måter man gikk fram på i øverighetens torurkamre, men med denne korte innføringen aner man allikevel at de påståtte 'heksene' befant seg i en svært vanskelig situasjon.
Også i Danmark drev man på! Websiden "Den sidste heks" gir oss en innføring i ulike sider ved forfølgelsene i Danmark, og vi ser at det var like fatalt å bli beskyldt for å stå i ledetog med satan i Danmark som her hjemme.
Og hva slags kvinner ble så beskyldt for slikt?
Man finner nok kvinner fra alle samfunnslag og med svært ulik bakgrunn blant ofrene. Allikevel kan det nok se ut til at kvinner som på en eller annen måte stakk seg ut, var mer utsatt enn andre. 'Kloke koner' som hadde kjennskap til metoder og urter som kunne brukes mot sykdom, sterke kvinner som hadde kraft til å hevde sine meninger i et mannsdominert samfunn, osv. risikerte å bli beskyldt for hekseri og trolldom av redde, misunnelige eller maktsyke mennesker i nærmiljøet.
Danmarks siste heks, Anne Palles, ble henrettet i 1693, mens Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms fikk 'æren' av å være den siste som ble brent som heks i Norge i 1695.
Du finner en oversiktlig framstilling av hekseprosessene i nettleksikonet Wikipedia.

Litteraturen: De sterke virkemidlenes epoke


Rubens: The Village Fete Fra renessansens framheving av enkeltindividet, harmoni og askese beveger vi oss over mot den siste halvdelen av 1600-tallets ekstravagante bruk av sterke virkemidler både i litteratur og kunst. Barokkens malerier er ofte storslagne og gjerne preget av kraft, drama og voldsom bevegelse. Dramatikken finner vi i de sterke kontrastene mellom lys og skygge, spenningen mellom ulike farger, mellom naken og påkledd, osv. Som i renessansen henter barokkens kunstnere og forfattere henter motivene sine i stor grad fra Bibelen. Bildet til høyre, "Landsbyfesten", er malt av Rubens rundt 1635-38. Det viser mye av den samme overdådigheten og kontrasten mellom lys og mørke som vi finner i litteraturen i denne perioden.

I musikeren Vivaldis musikkstykke "Våren" finner vi mye av vekslingen mellom det storslagne, kraftige og det myke som vi forbinder med denne epoken.
Barokken er egentlig ikke navnet på en litterær periode. Begrepet viste opprinnelig til en stilart, og vi beskriver blant annet interiør (f.eks. møbler), arkitektur, osv. som barokk. Peterskirken i Roma er et eksempel på barokk arkitektur. Du finner litt mer om barokk byggekunst, etc. på siden til Wikipedia.
Kunstnerne var opptatt av detaljer og nøyaktighet. Barokke kunstnere var like dedikerte og seriøse som tidligere kunstnere. Nå skulle kunsten mer enn noen gang skildre virkeligheten. De var ikke redde for å vise det groteske og merkelige. Kunsten ble dramatisk og fylt av liv. Dette gjaldt ikke bare for arkitekter, malere og skulptører, men i like stor grad for forfattere og lyrikere.

Barokken førte med seg store endringer i arkitekturen. Arkitektene søker også det overdådige, men samtidig en helhet. Det var ikke uvandlig å planlegge hele kvartaler sammen slik at man skulle oppnå en total effekt av arkitekturen. Dette kan man se tydelige eksempler på i gamle europeiske storbyer, slik som foreksempel Bordeaux i Frankriket. Nye kunstformer som bryter sterkt med de gamle, skaper gjerne reaksjoner. Folk som har gjort seg opp en mening om hvorledes tingene "skal være", har ofte et negativt syn på nye ideer. Slik var det også med barokken. Barokken kan på mange måter oppfattes som en ung kunstnergenerasjons opprør mot harmonien og roen som preget renessansen. Tilhengerne av den 'gamle' renessansestilen var så forarget over dette "grelle" nye, at de fra slutten av 1800-tallet kalte det hele "barokk" (fransk: baroque fra portugisisk: baroco), som visstnok egentlig betyr 'uregelmessig formet perle'. Begrepet "barokk" er altså opprinnelig et nedsettende kallenavn på noe som absolutt ikke ble oppfattet som perfekt.De to mest typiske barokkdikterne i Danmark-Norge var nok den danske salmedikteren Thomas Kingo (1643-1703) og Dorothea Engelbretsdatter (1634-1716) fra Bergen.
Men, det er uten tvil nordmannen Petter Dass som fortsatt er mest kjent fra denne perioden. Han var absolutt påvirket av perioden, men allikevel oppfattes han ikke som en typisk barokkdikter. Dette skal vi komme nærmere inn på i avsnittet om Petter Dass nedenfor.
Typiske litterære sjangre i denne perioden var preken- og oppbyggelseslitteratur, leilighetsdiktning, historiske og topografiske skrifter. Med hensyn til de sistnevnte, representerte de fortsettelsen av en tradisjon fra renessansen.
Barokkstilen var svært kunstferdig, snirklet og sterkt preget av billedlige motsetninger og kontraster. Slike bilder kunne ofte gjentas opptil flere ganger, samtidig som teksten for øvrig inneholdt mange kraftige overdrivelser. I og med at alt dette skulle males ut for leseren, finner vi også en aktiv bruk av adjektiver. Rene utrop og klare befalinger (imperativ) er heller ikke uvanlige i barokk diktning.
Det som i størst grad gjennomsyrer barokkdiktningen, er uten tvil den dype religiøsiteten forfatterne selv følte. Dikterens oppgave var å hylle Gud og hans stedfortreder på jorden (Kongen). Det meste av litteraturen var utvilsomt religiøs diktning, og den sjangeren som har overlevd best er salmene. I tillegg til de særtrekkene som allerede er nevnt, finner vi i salmene beskrivelsen av sterke følelser og lidenskaper, gjerne satt i forbindelse med stor dramatikk. Dramatikken blir til tider så sterk, og understreket med så sterke effekter, at det hele lett kan virke litt teatralsk for en moderne leser.
Til tross for denne svulstige, voldsomme, dramatiske, rent overdådige stilen, har en god del av barokklitteraturen, spesielt salmene, overlevd fram til i dag.
Her er en punktliste over de viktigste trekkene ved barokklitteraturen:
  • Sjangre: Særlig preken- og oppbyggelseslitteratur, og da spesielt salmediktning
    Leilighetsdiktning samt historiske og topografiske skrifter
  • Dyp religiøsitet: Hyller Gud og hans stedfortreder (kongen)
  • Kunstferdig, snirklet
  • Motsetninger og kontraster
  • Overdrivelser
  • Mange adjektiver
  • Utrop og befalinger
  • Sterke følelser og lidenskaper
  • Stor dramatikk
  • Voldsom og svulstig

Som den Gyldne Sool frembryder
Giennom den kulsorte Sky,
Og sin straale-Glands utskyder,
Saa at Mørk og Molm maa fly,
Saa min Jesus aff sin Grav,
Og det dybe Dødsens Hav
Opstood ærefuld aff Døde,
Imod Paaske Morgen-røde.

Tak, O store Seyer-Herre,
Tak, O Livsens Himmel-Helt,
Som ey Døden kund' indsperre
I det Helved-mørke Telt!
Tak fordi at op Du stood
Og fik Døden under Food!
Ingen Tunge kand dend Glæde
Med tilbørlig Lov undqvæde.

I salmedikteren Kingos salme "Som den gyldne sol frembryder" finner vi mange eksempler på den karakteristiske barokke måten å skrive på.
Les grundig gjennom den første strofen ovenfor!
Suppler deretter med kommentarer til den andre strofen ovenfor!

Når du leser kan det være lurt å ha to stikkord i minnet: bilder, kontraster
Hva slags bilder og kontraster kan du finne? Hva er det egentlig Kingo prøver å si?

"Her ruller dikteren opp for oss en bildevisjon som omfatter hele verden, himmel og hav.
Det viktigste virkemidlet er kontrast.
Den gyldne sol blir satt i kontrast til den kullsorte sky. Jesus står opp fra det mørke dødens hav som en soloppgang. Han får mørket til å forsvinne fordi han i overført betydning er lyset."

(kilde: "Ord i tid 2" - DNS)

Dersom vi går videre til den andre strofen i den samme salmen, finner vi enda flere typiske barokktrekk.
Bruk stikkordlisten ovenfor + fantasien din - og se hva du kommer fram til:

hint...


Noen sentrale forfatterskap


Uferdig!!!


Thomas Kingo


Petter Dass


Dorothea Engebretsdatter

I Norske Digtere av Nordahl Rolfsen (ca. 1880) finner vi en ganske kritisk beskrivelse av Dorothea Engelbretsdatters forfatterskap. Artikkelen er skrevet på originalspråket slik det var den gang, og både litteratur- og språkhistorisk sett kan det være interessant og nyttig å ta en titt på denne teksten!


Leonora Christina Ulfeldt



Oppsummering av barokken:
  • kriger, sykdom og hungersnød gjorde livet usikkert -> dyp religiøsitet blant folk flest
  • overtro og hekseprosesser
  • naturlig nok stor sans for dramatikk og sterke effekter
  • Sterke virkemidler i litteraturen
  • stor sans for overdreven stas og prakt
  • ofte overdreven skildring av lidenskaper og følelser
  • det overdådige og svulmende hadde stor plass
  • flittig bruk av overdrivelser
  • både litteratur og annen kunst ble overlesset av sterke, til dels overdrevne effekter
  • hyppig bruk av kontraster, både i litteratur, malekunst og musikk (godt/ondt, lys/skygge, mykt/voldsomt, svakt/sterkt)
  • ekstrem ordrikdom (litteraturen), voldsomt foreggjort og overdreven ornamentering (bildekunst)
  • men, tross alt: grunnlaget ble lagt for den moderne vitenskapen (se: Descartes - "Cogito ergo sum"
Over til opplysningstiden...


oppdatert
Page visited 10147 times
Totalt:
6.509.748  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!