Oppdatert: 18.01.2022
Barokken

fra ca. 1600 til første halvdel av 1700-tallet


Innholdsoversikt Søk ->



Kortfattet historisk oversikt


Den politiske utviklingen i Europa som trolig har hatt den mest direkte innvirkning på barokkens kunst og litteratur, er framveksten av det kongelige eneveldet. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1661 under Fredrik III, og det varte fram til avslutningen i unionsforholdet i 1813-14.
Barokkens pompøse ekstravaganse kan ses på som et uttrykk for den overlegne maktposisjonen kongen skulle ha som Guds øverste representant på jorden. 'Makthaverne trengte den forskjønnende illusjonskunst som gav glans og kraft til makten - både den jordiske og den himmelske. Barokkdiktningen er ortodoksiens og det absolutte monarkis diktning.' (kilde: "Norges litteraturhistorie, bind 1, s. 417)
Fram til 1517 hadde paven vært Guds stedfortreder og den ufeilbarlige leder for den katolske kirken. Dette var fastslått allerede i 1075 av pave Gregor VII i form av det såkalte "Dictatus papae". Her fikk paven enerett på å innsette og avskjedige biskoper, samt avsette keisere. Paven selv sto kun under Gud i rang, og han kunne da selvsagt heller ikke dømmes eller kritiseres av andre enn Gud. Det ble videre slått fast at kirken aldri på noe vis hadde tatt feil og aldri ville komme til å gjøre det.
Det sier seg selv at med et slikt utgangspunkt er det kun paven som alltid har rett i saker som dreier seg om tro og moral. Men da den tyske munken Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg 31. oktober, 1517, og blant annet stilte seg tvilende til pavens ufeilbarlighet, startet han et opprør som fikk store konsekvenser. Luther protesterte mot sentrale tanker i datidens katolske kirke. Han og hans tilhengere ble derfor kalt protestanter. Den nye, reformerte kirken de kjempet for, ble kalt den protestantiske kirke. I og med at protestantene ønsket å reformere den katolske kirken, kaller vi overgangen fra katolisisme til protestantisme for reformasjonen.
Mange verdslige makthavere så nok også store økonomiske og maktpolitiske fordeler ved å slutte seg til protestantene, da de i tillegg til å erstatte paven som Guds øverste representant også kunne beslaglegge den katolske kirkens store rikdommer.
I 1536 ble reformasjonen innført i Danmark og Norge.

I Europa fortsatte rivaliseringen mellom stormaktene. En av de store endringene vi ser utvikle seg i løpet av 1600-tallet, er Frankrikes stadig sterkere stilling. På mange måter skjedde dette på bekostning av Spanias tidligere dominans. I nord bygde Sverige seg opp som en betydelig stormakt, og i begynnelsen av det nye århundret hadde svenskene lyktes i å skaffe seg kontroll over store områder rundt Østersjøen. De prøvde også å sikre seg kontrollen over ferdselen til Russland rundt den nordligste delen av Norge, men etter en krig med Danmark-Norge måtte de oppgi dette i 1611. I østersjøområdet, også i deler av dagens Polen og Tyskland, hadde svenskene sikret seg mye makt.
Den konflikten de fleste forbinder med 1600-tallet, er trolig Trettiårskrigen. Et opprør i Tsjekkia i 1618 utløste en dels maktpolitisk og dels religiøs konflikt som skulle vare helt til fredsslutningen i Westfalen i 1648. Egentlig dreide det seg om en serie av kriger, som særlig rammet Tyskland. Trettiårskrigen var i stor grad en kamp mellom protestanter og katolikker, men som alle kriger dreide den seg også om politisk makt. Uten å gå i detalj med hensyn til krigens gang gjennom de lange tretti årene, kan det nevnes at Danmark-Norge gjorde en dårlig innsats. Under ledelse av hertug Albrecht von Wallenstein ble de danske styrkene drevet helt opp til Jylland, og kun utenforliggende årsaker reddet danskene fra å miste deler av sitt landområde.
Svenskene, derimot, gjorde det riktig bra til å begynne med. Etter at kong Gustav II Adolf falt ved Lützen i 1632, gikk det imidlertid kraftig tilbake med svenskene, og initiativet forflyttet seg til Frankrike.

De tre store seierherrene etter Trettiårskrigen var, kort skissert:

  • Frankrike, som hadde fått noen nye landområder, men også fått åpnet veien mot Det tyske riket
  • Nederland, som kom ut av krigen som et selvstendig land i tillegg til å ha erhvervet seg kolonier på bekostning av Spania.
  • Sverige, som tross sitt militære nederlag ved Nördlingen i 1634, hadde vunnet en viss kontroll over Oders og Elbens utløp, samt hadde erhvervet seg landområder i Nord-Tyskland som skaffet dem innflytelse over keiserdømmet.
Den ledende stormakten etter Trettiårskrigen var Frankrike. Frankrikes politiske mål etter den store krigen var å beherske Europa. Dette førte naturlig nok til stadig nye kriger med stadig skiftende allianser. Man var allierte den ene dagen, og fiender den neste. Oversikten nedenfor viser noe av de skiftende allianseforholdene i forbindelse med Frankrikes kriger fra 1667 til 1763. Man må da også huske på at det før 1667 hadde rast en rekke kriger i Europa, for eksempel Trettiårskrigen.

Frankrikes kriger gjennom hundre år

År Allierte Hovedmotstandere

1667-68 Spania, Nederland, England, Sverige
1672-78 England, Sverige Nederland, Spania, Østerrike
1688-97 Nederland, Spania, Østerrike
1701-14 Spania Nederland, Spania, Østerrike
1733-35 Spania Østerrike, Russland
1740-48 Preussen Østerrike, Storbritannia, Russland
1756-63 Østerrike, Russland Storbritannia, Preussen


Kilde: "Aschehougs verdenshistorie: 1500-1750"


Etter den spanske arvefølgekrigen, som endte med freden i Utrcht i 1713, ble resultatet at:
  • Den franske kongen Ludvig XIVs sønnesønn forble spansk konge
  • Spania mistet alle sine besittelser i Italia og Nederlandene
  • De spanske nederlandene ble østerrikske
  • England sikret handelsrutene sine ved å legge beslag på Gibraltar (fortsatt britisk) og øya Menorca (naboøya til Mallorca)
  • England overtok landområder i Nord-Amerika fra Frankrike
I våre nordområder var det som nevnt spesielt Sverige som hadde stormaktsambisjoner på 1600-tallet. I 1658 nådde svenskene høydepunktet etter å ha skaffet seg kontroll over store landområder i Norge (spesielt i dagens Trøndelag), Finland, Baltikum og i Nord-Tyskland.
FredeniRoskildei1658 De som er på festival i Roskilde i Danmark, vet kanskje ikke at de da er på det stedet der Norge ble fratatt både Båhuslen, Trøndelag og Romsdal i 1658. Vårt land ble faktisk delt i to, og store deler av midt-Norge ble svensk. Dette var resultatet av et av de mest hasardiøse felttogene i historien.
Kong Karl X Gustav marsjerte like godt på isen over Lillebælt mot København. Riktignok var klimaet kjøligere i den perioden (be geografilæreren din om mer informasjon), men allikevel hadde Karl X Gustav ingen garanti for at en værendring kunne smelte isen og dermed sette de svenskene styrkene i en håpløs situasjon. Han valgte uansett å ta sjansen, og det betalte seg svært godt.
Fredrik 3. ble bokstavlig talt tatt på sengen, og han så seg tvunget til å inngå fredsforhandlinger for å unngå et fullstendig nederlag. Forhandlingene endte med freden i Roskilde, og for Norge ser dere på kartet til venstre/ovenfor at resultatet var svært dramatisk (kartkilde: "Norges historie", bind 7, Cappelen).
Krigshandlingene på denne tiden hadde så stor betydning for Norge at vi bør se hva som skjedde videre. Allerede i desember 1658 måtte den svenske øverstkommanderende, Stiernskjøld, trekke alle sine styrker ut av Trondheim etter å ha lidd et fullstendig nederlag for norske styrker. Det så altså ut til å gå mot en lykkelig slutt med hensyn til Romsdal og Trøndelag. Men, i henhold til fredsavtalen i Roskilde skulle svenskene ha disse norske områdene, og spørsmålet var følgelig om det skulle ende med at nordmennene måtte levere dem tilbake.
Her kom andre dramatiske hendelse Norge til gode. En ny krig brøt ut mellom Danmark og Sverige. Karl X Gustav angrep igjen København. Denne gangen opplevde han imidlertid en helt annen motstand enn forrige gang. Etter et og et halvt års beleiring trakk svenskene seg tilbake. I Norge førte svenskene en aggressiv angrepskrig, og kravene deres var Akershus stift og Agder. Nordmennene førte en effektiv motstandskrig, og etter heftige kamper, ikke minst i Halden (Fredriksten festning), trakk svenskene seg endelig tilbake. Til tross for tapper norsk motstand var nok hovedårsaken til svenskenes retrett kong Karl X Gustavs plutselige død i 1660.
Det er litt artig at man faktisk fortsatt ikke er helt sikker på den endelige grensen etter freden i Roskilde. Enkelte hevder at den sørøstligste biten av Norge, Emmingdal i Østfold, egentlig skulle ha vært svensk. På kartet finner du området ved Kornsjø helt i sørøst (kilde: Statens kartverk). Denne svenske artikkelen gir interessant informasjon om dette :)
Vi har forsatt mistet Båhuslen (Jämtland og Härjedalen), men både Trøndelag og Romsdal er trygge, norske områder igjen.
Resultatet av den følgende store nordiske krigen (1700-21) var at svenskene mistet vesentlige deler av storriket sitt, og i tillegg måtte Sverige finne seg i å bli erstattet av Russland som den ledende stormakten i det nord-østlige Europa.

Test deg selv:
  1. Hvilken samfunnsendring på 1600-tallet var sentral for overgangen fra renessansen til barokken?
  2. Når og hvor skjedde Luthers endelige brudd med den katolske kirke?
  3. Hvilke to forhold ved reformasjonen var svært viktige for utviklingen av det kongelige eneveldet på 1600-tallet?
  4. Når raste trettiårskrigen, og hvem var den hovedsaklig en krig mellom?
  5. Hvem sto igjen som den ledende makten i Europa etter trettiårskrigen?
  6. Fredsavtalen i Roskilde (Danmark) i 1658 høres kanskje ikke så spennende ut i dag, men den fikk store konsekvenser for Norge!
    Hva betød avtalen for Norge?
    Hva ble det endelige resultatet?

Teksten fortsetter under reklamen!





Barokken: De sterke virkemidlenes epoke


Rubens: The Village Fete Fra renessansens framheving av enkeltindividet, harmoni og askese beveger vi oss over mot den siste halvdelen av 1600-tallets ekstravagante bruk av sterke virkemidler både i litteratur og kunst. Barokkens malerier er ofte storslagne og gjerne preget av kraft, drama og voldsom bevegelse. Dramatikken finner vi i de sterke kontrastene mellom lys og skygge, spenningen mellom ulike farger, mellom naken og påkledd, osv. Som i renessansen henter barokkens kunstnere og forfattere motivene sine i stor grad fra Bibelen.
Bildet til høyre, "Landsbyfesten", er malt av Rubens rundt 1635-38. Det viser mye av den samme overdådigheten og kontrasten mellom lys og mørke som vi finner i litteraturen i denne perioden.

I musikeren Vivaldis musikkstykke "Våren" finner vi mye av vekslingen mellom det storslagne, kraftige og det myke som vi forbinder med denne epoken.

"Våren" er et av fire fiolinstykker Vivaldi skrev som en hyllest til årstidene ("Le quattro stagioni" - "De fire årstidene")
"Dei vart komponerte i 1723 og er det mest kjende verket til Vivaldi og av dei mest kjende frå heile barokkmusikken.
Teksturen i kvart konsertstykke er variert, og kvar av dei representerer ei årstid.
Til dømes har «Vinteren» mykje sølvaktige staccato-notar frå dei høge strengene, som gjev assosiasjonar til iskaldt regn, medan «Sommaren» gjev assosiasjonar til torevêr i den siste satsen, som ofte berre vert kalla «Stormen»."
Kilde: Wikipedia
Nyt hele verket visualisert i denne YouTubevideoen!

Barokken er egentlig ikke navnet på en litterær periode. Begrepet viste opprinnelig til en stilart, og vi beskriver blant annet interiør (f.eks. møbler), arkitektur, osv. som barokk. Peterskirken i Roma er et eksempel på barokk arkitektur. Du finner litt mer om barokk byggekunst, etc. på siden til Wikipedia.
Kunstnerne var opptatt av detaljer og nøyaktighet. Barokke kunstnere var like dedikerte og seriøse som tidligere kunstnere. Nå skulle kunsten mer enn noen gang skildre virkeligheten. De var ikke redde for å vise det groteske og merkelige. Kunsten ble dramatisk og fylt av liv. Dette gjaldt ikke bare for arkitekter, malere og skulptører, men i like stor grad for forfattere og lyrikere.

Barokken førte med seg store endringer i arkitekturen. Arkitektene søker også det overdådige, men samtidig en helhet. Det var ikke uvanlig å planlegge hele kvartaler sammen slik at man skulle oppnå en total effekt av arkitekturen. Dette kan man se tydelige eksempler på i gamle europeiske storbyer, slik som for eksempel i Bordeaux i Frankrike.
Nye kunstformer som bryter sterkt med de gamle, skaper gjerne reaksjoner. Folk som har gjort seg opp en mening om hvorledes tingene "skal være", har ofte et negativt syn på nye ideer. Slik var det også med barokken.
Barokken kan på mange måter oppfattes som en ung kunstnergenerasjons opprør mot harmonien og roen som preget renessansen. Tilhengerne av den 'gamle' renessansestilen var så forarget over dette "grelle" nye, at de fra slutten av 1800-tallet kalte det hele "barokk" (fransk: baroque fra portugisisk: baroco), som visstnok egentlig betyr 'uregelmessig formet perle'.
Begrepet "barokk" er altså opprinnelig et nedsettende kallenavn på noe som absolutt ikke ble oppfattet som perfekt.
De to mest typiske barokkdikterne i Danmark-Norge var trolig den danske salmedikteren Thomas Kingo (1643-1703) og Dorothea Engelbretsdatter (1634-1716) fra Bergen.
I dag omtales Dorothea Engelbretsdatter som "den første store kvinnelige salmedikteren i Danmark-Norge som påtar seg en representativ og forkynnende dikterstemme" (snl). På 1800-tallet var holdningen noe annerledes.
I litteraturhistorieboka Norske Digtere av Nordahl Rolfsen (ca. 1880) finner vi en ganske kritisk beskrivelse av Dorothea Engelbretsdatters forfatterskap. Artikkelen er skrevet på norsk slik skriftspråket vårt var den gang, og både litteratur- og språkhistorisk sett kan det være interessant og nyttig å ta en titt på denne teksten!
Kan Dorotheas kjønn ha hatt noe med kritikken å gjøre?

Det er allikevel nordmannen Petter Dass som fortsatt er mest kjent fra denne perioden. Han var absolutt påvirket av perioden, men oppfattes ikke som en typisk barokkdikter.
Med unntak av noen leilighetsdikt og salmen "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" var Petter Dass' diktning relativt enkel og folkelig uten barokkens svulstige overdrivelser.

Typiske litterære sjangre i denne perioden var preken- og oppbyggelseslitteratur, leilighetsdiktning, historiske og topografiske skrifter. Med hensyn til de sistnevnte, representerte de fortsettelsen av en tradisjon fra renessansen.
Barokkstilen var svært kunstferdig, snirklet og sterkt preget av billedlige motsetninger og kontraster. Slike bilder kunne ofte gjentas opptil flere ganger, samtidig som teksten for øvrig inneholdt mange kraftige overdrivelser.
I og med at alt dette skulle males ut for leseren, finner vi også en aktiv bruk av adjektiver. Rene utrop og klare befalinger (imperativ) er heller ikke uvanlige i barokk diktning.
Det som i størst grad gjennomsyrer barokkdiktningen, er uten tvil den dype religiøsiteten forfatterne selv følte. Dikterens oppgave var å hylle Gud og hans stedfortreder på jorden (Kongen).
Det meste av litteraturen var utvilsomt religiøs diktning, og den sjangeren som har overlevd best er salmene. I tillegg til de særtrekkene som allerede er nevnt, finner vi i salmene beskrivelsen av sterke følelser og lidenskaper, gjerne satt i forbindelse med stor dramatikk.
Dramatikken blir til tider så sterk, og understreket med så kraftige effekter, at det hele lett kan virke litt teatralsk for en moderne leser.
Til tross for denne svulstige, voldsomme, dramatiske, rent overdådige stilen, har en god del av barokklitteraturen, spesielt salmene, overlevd fram til i dag.
Her er en punktliste over de viktigste trekkene ved barokklitteraturen:
  • Sjangre: Særlig preken- og oppbyggelseslitteratur, og da spesielt salmediktning
    Leilighetsdiktning samt historiske og topografiske skrifter
  • Dyp religiøsitet: Hyller Gud og hans stedfortreder (kongen)
  • Kunstferdig, snirklet
  • Motsetninger og kontraster
  • Overdrivelser
  • Mange adjektiver
  • Utrop og befalinger
  • Sterke følelser og lidenskaper
  • Stor dramatikk
  • Voldsom og svulstig

1.
Som den Gyldne Sool frembryder
Giennom den kulsorte Sky,
Og sin straale-Glands utskyder,
Saa at Mørk og Molm maa fly,
Saa min Jesus aff sin Grav,
Og det dybe Dødsens Hav
Opstood ærefuld aff Døde,
Imod Paaske Morgen-røde.
2.
Tak, O store Seyer-Herre,
Tak, O Livsens Himmel-Helt,
Som ey Døden kund' indsperre
I det Helved-mørke Telt!
Tak fordi at op Du stood
Og fik Døden under Food!
Ingen Tunge kand dend Glæde
Med tilbørlig Lov undqvæde.

I salmedikteren Kingos salme "Som den gyldne sol frembryder" finner vi mange eksempler på den karakteristiske barokke måten å skrive på.
Les grundig gjennom den første strofen ovenfor!
Suppler deretter med kommentarer til den andre strofen ovenfor!

Når du leser, kan det være lurt å ha to stikkord i minnet: bilder, kontraster
Hva slags bilder og kontraster kan du finne? Hva er det egentlig Kingo prøver å si?

"Her ruller dikteren opp for oss en bildevisjon som omfatter hele verden, himmel og hav.
Det viktigste virkemidlet er kontrast.
Den gyldne sol blir satt i kontrast til den kullsorte sky. Jesus står opp fra det mørke dødens hav som en soloppgang. Han får mørket til å forsvinne fordi han i overført betydning er lyset."

(kilde: "Ord i tid 2" - DNS)

Dersom vi går videre til den andre strofen i den samme salmen, finner vi enda flere typiske barokktrekk.
Bruk stikkordlisten ovenfor + fantasien din - og se hva du kommer fram til:

hint...


Teksten fortsetter under reklamen!





Barokken versus renessansen


Gradvis gled renessansen over i barokken på 1600-tallet.
Vanlige menneskers liv endret seg neppe i stor grad etter hvert som barokken overtok som den dominerende kunstretningen.
Europa var fortsatt preget av omfattende krigshandlinger, mattilførselen var usikker, sykdommene florerte og dødeligheten var høy, spesielt barnedødeligheten.
Overtroen og hekseprosessene nådde sitt høydepunkt. Titusener av mennesker, spesielt kvinner, ble torturert og henrettet.
Livet var ganske enkelt kort og svært usikkert.
Vår egen barokke salmedikter, Dorothea Engelbretsdatter, fikk for eksempel ni barn. Sju av disse døde, en falt i krigen, og en forsvant til utlandet. Det var kanskje ikke så rart at hun skrev salmer som bygget på gudstro og menneskelig forgjengelighet.
Hvilke endringer innebar overgangen fra renessansen til barokken, og hvordan påvirket dette samfunnsforhold, vitenskap, kunst og litteratur?
Punktlisten under viser noen av endringene som fant sted.

R: Renessansen B: Barokken
  • R: Mennesket ble satt i sentrum, og egenopplevelsen av det guddommelige ble viktig
  • B: Enkeltindividets betydning ble svekket.
    Gud ble oppfattet som suveren hersker med kongen som sin representant på jorden
    Barokke kunstnere hyllet konge og gud framfor enkeltindivid og personlig tro

  • R: Kirkens monopol på sannheten ble sterkt svekket. Krav om kritisk tenkning ble utviklet
    Kunst, kultur og vitenskap hentet inspirasjon fra antikken.
    Spesielt Aristoteles' vitenskaplige metode og arbeid fikk en sentral plass ved universiteter og høyskoler.
  • B: Diktningen ble preget av ukritisk autoritetsdyrking der Gud og konge utgjorde toppen av pyramiden (hierarkiet)
    Vitenskaplige miljøer videreførte renessansens krav om kritisk tenkning.

  • R: Grunnlaget ble lagt for vitenskaplig forskning (se ovenfor)
  • B: Generelt sett en reaksjon på renessansens fornuftstenkning.
    Som ovenfor nevnt ble det i vitenskaplige miljøer arbeidet med videreutvikling av metodisk praksis fra renessansen.

  • R: Kunst og litteratur søkte å få fram sider ved enkeltmennesket.
    Litteraturen problematiserte forholdet mellom ideal og virkelighet (Don Quijote), kampen mellom positive og negative krefter i menneskesinnet (Hamlet), latterliggjorde gamle, tradisjonelle autoriteter (Decameronen), osv.
    Mennesket og menneskets natur sto sentralt.
  • B: Ukritisk hylling av Gud og kongen, Guds øverste representant på jorden
    Budskapet var at man måtte underkaste seg de autoritetene Gud hadde innsatt på jorden, samt å forberede seg på det lykkelige livet i paradiset.
    Korte, usikre liv og tanken om livets forgjengelighet førte til at frelsen ble viktigere enn det jordiske livet. Fred og lykke fant man kun hos Gud i himmelen
    Litteraturen var primært konsentrert om å vise konsekvensene av et liv i synd.

  • R: Martin Luthers brudd med den katolske kirken innebar starten på reformasjonen og den protestantiske kirken.
    Hekseforfølgelsene skjøt fart i siste del av 1500-tallet (religiøst basert fanatisme og overtro)
  • B: Den protestantiske kirken viste seg i praksis å være like dogmatisk som den katolske.
    Den hadde imidlertid mindre økonomisk og politisk makt i forhold til tidligere.
    Hekseforfølgelsene nådde toppen på 1600-tallet.
    De fleste 'heksene' ble torturert og henrettet i Nord-Europa (protestantiske land)

  • R: Mennesket sto sentralt, og enkeltindividet kunne nærmest bli framstilt som en halvgud.
    Døden var allikevel uunngålig, noe man burde ha i tankene.
    'Memento mori', husk du skal dø, var et uttrykk som understreket livets forgjengelighet.
  • B: Et utpreget dualistisk (tosidig) livssyn: Det jordiske versus det evige, livslyst versus dødslengsel.
    Jordelivet var forgjengelig og kun en forberedelse til den himmelske tilværelsen.

  • R: Billedkunsten produserte i stor grad realiske framstillinger
  • B: Billedkunsten produserte oftest framstillinger av ulike religiøse motiv

  • R: Billedkunsten innførte naturalisme og illusjonisme som brøt klart med middelalderens estetiske uttrykk.
    Renessansens billedkunst preges av økende naturtrohet. Man skulle observere naturen og menneskets anatomi slik den virkelig var. (snl)
  • B: Dynamiske, spenningsfylte virkemidler preget perioden.
    "Skulpturene lades med spenningsfylte bevegelser, uttrykksmidlene blir nyttet med større effekt enn tidligere, og helhetsvirkningen blir uroligere." (snl)
    Malekunsten: "Perspektivet dyrkes intenst, ikke lineært som tidligere, men ved hjelp av lys og skygge." (snl)

  • R: Arvesynden (den kollektive arven fra syndefallet) var nedtonet.
  • B: Arvesynden var en del av menneskets natur og noe vi måtte lide for

  • R: Selv om Aristoteles ikke er en empiriker i moderne forstand, kan han med sin kritiske tenkning og krav til forskningsmetodikk symbolisere renessansens nøkternhet og økende krav til metodisk forskning.
  • B: Platon med sin dualistiske filosofi (idelæren) kan være et bilde på barokken.
    Jordelivet, eller barokkdikternes 'jammerdal', er kun en trist periode da man forbereder sin sjel på tilværelsen i idéverdenen, eller 'himmelriket'
Oppgave:
Her skal du sammenlikne to tekstuttrykk fra henholdsvis renessansen og barokken.
Hvorledes kommer periodetypiske trekk fram i de to tekstene, og hvilke ulikheter finner du?
Gå til siden "Renessansen vs barokken" for å finne teksteksemplene!

Test deg selv:
  1. Hva særpreger barokk bildekunst?
  2. Hvor henter barokkens kunstnere og forfattere oftest motivene sine fra?
  3. Hvorfor så den gamle kunstner- og forfattergenerasjonen med skepsis på de nye tendensene som utviklet seg i barokken?
  4. Hva betyr egentlig 'barokk', og hvorfor ble det navnet på perioden?
  5. Hvorfor oppfattes ikke Petter Dass som er typisk barokkdikter?
  6. Hva oppfattet dikterne selv som sin hovedoppgave?
  7. Hva er typisk for dikternes måte å uttrykke seg på? Hvilke språklige virkemidler brukte de ofte?
  8. Hva mener vi med at livet er forgjengelig?
  9. Hvilke punkter i listen ovenfor vil du framheve som spesielt viktige?


Teksten fortsetter under reklamen!





Kunst og musikk


Dersom du jobber med en mer omfattende oppgave om barokken, kan det være både nyttig og interessant å vise til eksempler fra kunst og musikk.
Her er noen steder du kan hente slikt:
  1. Webgallery:
    Klikk på 'Artists' i den horisontale linjen øverst Velg deretter 'Period' i søkemenyen og klikk på 'Baroque'
    Klikk til slutt 'Get list of artists' nederst.
    Velg så den kunstneren du ønsker å studere nærmere.
    Er du ikke sikker på hvem du skal velge, kan du skumme deg gjennom barokkbilder i Google bilder under.
  2. Google bilder:
    Søkestreng: 'baroque art'
    Her får du opp en 'uendelig' samling av stort sett barokk kunst.
    Vær obmerksom på at det kan dukke opp irrelevante kunstverk her og der. Du må derfor sjekke at de bildene du ønsker å bruke, virkelig hører inn under barokken.
  3. YouTube:
    Søkestreng: 'baroque art'
  4. Google:
    Informasjon om barokk musikk
  5. YouTube:
    Søkestreng: 'baroque music'
    Hent musikkeksempler her.
Filosofi og vitenskap


"Barokken var den dominerende kunstretningen på 1600-tallet.
De barokke kunstnerne brukte mange detaljer og overdådige utsmykninger for å skape en voldsom og pompøs kunst. Retningen preget både arkitektur, skulptur, musikk, malerkunst og litteratur.
Dette var stikk i strid med de rene linjene og den harmoniske kunst og litteratur fra renessansen.
I barokken ble man bevisst på at livet ikke er særlig harmonisk, men at livet kun er som et kort øyeblikk før døden inntreffer.
Derfor er den barokke kunsten og litteraturen fokusert på temaer som forfengelighet (vanitas) og motsetningen mellom tid og evighet.
Disse temaene behandles som regel på en storslagen og ganske iscenesatt måte i barokken.
Barokken regnes ofte som en reaksjon på renessansens nye ideer, oppfinnelser og oppdagelser.
Renessansen var en brytningstid, og slike tider etterfølges gjerne av et behov for å søke tilflukt i en fast og trygg gudstro.
I barokken ble dermed den religiøse troen igjen svært viktig."
Kilde: StuDocu.com

Livsanskuelsen til menneskene i renessansen og barokken kan svært forenklet karakteriseres ved de to latinske uttrykkene carpe diem og memento mori, det vil si grip dagen og husk at du skal dø.
I maleriet "Ambassadørene" av Hans Holbein ser vi hvorledes denne livsanskuelsen uttrykkes visuelt. De to herrene på bildet uttrykker klart den verdslige tanken om å leve mens man kan ('carpe diem'). Livet er kort, alt er forgjengelig, og døden venter rundt neste sving. Dødningeskallen nederst i bildet skal nettopp få menneskene til å huske at de skal dø ('memento mori'). Du bør absolutt klikke på lenken og studere detaljene i dette flotte renessansemaleriet. Bildet er malt i 1533, altså i renessansen, men det uttrykker de samme tankene om livet og dets forgjengelighet som rådet hundre år senere. Det må understrekes at motiv og uttrykksform i bildet er typisk renessanse, ikke barokk!
Kanskje du kan redegjøre for hvilke renessansetrekk du finner?

Sett med dagens øyne er det ikke rart at 1600-tallets enorme barnedødelighet, regelmessige bølger med pestsykdommer, endeløse kriger og skyhøye kriminalitet skapte behov for en sterk gudstro, et velordnet samfunn og trang til å realisere sine korte liv så godt som mulig.
Alt dette finner vi visualisert i barokkens kunst og litteratur.

I filosofien på 1600-tallet finner vi også et motsetningsforhold som likner litt på det som er nevnt ovenfor. Enkelte filosofer mente at tilværelsen dypest sett er av sjelelig eller åndelig natur. Dette standpunktet kalles idealisme. På den andre siden sto de som var overbevist om at alle fenomener i tilværelsen kunne føres tilbake til rene fysiske størrelser. Et slikt standpunkt kalles for materialisme.
"Naturfilosofien, som på denne tiden ble til naturvitenskap, gikk fra å behandle verden kvalitativt til å gjøre den kvantitativ og målbar. Bare det som kunne telles, måles og veies var interessant. Ved hjelp av abstraksjon og nye tekniske hjelpemidler i forskningen, som f.eks. mikroskopet, utviklet den instrumentelle fornuften seg basert på det vitenskaplige eksperimentet. Man observerte mønstre og regelmessigheter i naturen, og slik ble naturen underlagt mekaniske lover. Det var dette som skapte det mekanistiske verdensbildet. Den begynnende sekulariseringen var en uunngåelig følge av denne utviklingen, ikke minst blant tidens materialister og atomister."
Kilde: "Ariadne" - Universitetet i Oslo
Datidens mest innflytelsesrike materialist var Thomas Hobbes. Han hevdet at alt, mennesker og dyr, bevissthet og sjel, bestod av 'stoffpartikler', og at fysiske lover følgelig lå til grunn for alt som skjedde. Disse fysiske lovene rådet både her på jorden og i himmelrommet, og de sørget for at alt ble mekanisk styrt med en ubrytelig lovmessighet. Denne mekaniske lovmessigheten ligger til grunn for det vi kaller det mekanistiske verdensbildet Dette verdensbildet var grunnlaget for den religiøse determinismen som gradvis utviklet seg på 1700- og 1800-tallet. Jorden og universet ble oppfattet som et urverk der alle de små tannhjulene hadde sin bestemte funksjon. Gud eksisterte, men han var kun urmakeren som hadde bygget det hele og som satte klokken i gang. Deretter gikk alt av seg selv i full lovmessighet, og Gud kunne trekke seg tilbake og iaktta skaperverket, som tikket i vei uten hans hjelp.
Filosofen Leibniz hadde ingen tro på at åndelige fenomener kunne splittes opp i 'stoffpartikler'. Han hevdet at den store forskjellen mellom det som var laget av stoff og det som var laget av ånd, nettopp var at det stofflige kunne deles opp i stadig mindre partikler, mens det åndelige ikke kunne splittes på en slik måte. Man kan ikke dele en sjel i to!
I det hele tatt var denne perioden preget av at mange stilte spørsmål ved det som inntil da var ansett som den eneste sanne viten. Filosofen Descartes kan brukes som eksempel på dette. Han ønsket å feie vekk alt som han ikke kunne være helt sikker på var sant. Det eneste han fant helt sikkert i tilværelsen, var at han selv var et tenkende vesen. Det latinske uttrykket 'Cogito, ergo sum' stammer nettopp fra ham. Det betyr 'Jeg tenker, altså er jeg', og det ble da utgangspunktet hans for å bygge opp sikker viten.
De to viktigste filosofene på 1600-tallet var trolig Descartes og Spinoza. De var også opptatt av forholdet mellom 'sjel' og 'legeme', 'ånd' og 'stoff'. En innføring i disse to filosofenes tanker kan vi dessverre ikke gi her. Nettsiden Filosofi.no har imidlertid artikler om Descartes og Spinoza.

Generelt sett la den filosofiske utviklingen i renessansen og barokken grunnlaget for det vi kaller den moderne vitenskapen. Naturvitenskapelige forskningsmetoder ble utviklet, og disse ble i århundrene som følger også anvendt innen humanistiske og andre vitenskaper. Man kan altså hevde at mye av det som skjedde på denne tiden, fikk stor betydning for den videre samfunnsutviklingen.

Siste halvdel av 1600-tallet og 1700-tallet var i stor grad den moderne vitenskapens 'vugge'
Tanker om vitenskaplig metodikk ble systematisert, og de nye kravene til metodisk arbeid ble internalisert.
Resultatet ble etableringen av empirisk vitenskap bygget på de samme prinsipper som fortsatt er rådende.
Dette innebærer starten på det såkalte 'moderne prosjektet', også kalt 'moderniteten'
I neste kapittel, 'Opplysningstiden', skal vi komme nærmere inn på disse begrepene og hva de innebærer.

Det er viktig å huske at litteratur i stor grad er produkt av tid og sted. Det vil si at litteraturen påvirkes av når den skrives, hvor den skrives. og det sosiale miljøet forfatteren tilhører.
Følgelig er det en stor fordel å kjenne til sentrale trekk ved utviklingen innen historie, filosofi og vitenskap på den tiden litteraturen ble skrevet dersom man virkelig ønsker å forstå den.

Test deg selv:
  1. Hva betyr de latinske uttrykkene momento mori og carpe diem?
  2. Hvorledes karakteriserer disse uttrykkene livsanskuelsen i barokken (og delvis renessansen)?
  3. Hvilke forhold i samtiden var det som skapte et sterkt behov for gudstro, stabile samfunnsforhold, samt trangen til å realisere livet så intenst som mulig?
  4. Hva menes med et mekanistisk verdensbilde?
  5. Beskriv kort hvorledes filosofen Thomas Hobbes beskrev tilværelsen.
  6. Hva ønsket filosofen Descartes å understreke med utsagnet 'Cogito, ergo sum'?
  7. Hvilke forhold er det viktig å kjenne til for å forstå eldre litteratur?

Teksten fortsetter under reklamen!





Vitenskap og hekseprosesser


I 1628 demonstrerte den engelske forskeren William Harvey for en kollega at hjertet kun var en muskel som hadde som hovedoppgave å pumpe blodet rundt i menneskekroppen. Kollegaen utbrøt umiddelbart: "Video sed non credo" ('jeg ser det, men jeg tror det ikke'). Han trodde fortsatt mer på middelalderske, fastgrodde forestillinger enn på det han kunne se med sine egne øyne. Denne konflikten mellom gamle, veletablerte forestillinger og nye krav til håndfaste, vitenskapelige bevis preger barokken, og som nevnt ovenfor, 1600-tallet er på mange måter den vitenskaplige revolusjonens epoke.

Til tross for det økende kravet til emperi og den store framgangen innen ulike vitenskaper levde allikevel overtroen i beste velgående. Dette ser vi særlig godt i de utallige hekseprosessene som fant sted over hele Europa på 1600-tallet. Vi skal ikke gå så grundig inn på desse triste hendelsene her, bare slå fast at tusenvis av mennesker, flest kvinner, ble brent på bålet eller henrettet på andre vederstyggelige måter ene og alene fordi man mistenkte dem for å stå i ledetog med satan selv.
VannprøvenHer til lands var vi i forhold til folketallet blant de aller ivrigste hekseforfølgerne. Jo lenger nord man kom, jo flere hekser mente man det var, og spesielt harde var forfølgelsene og henrettelsene i Vardø. Det finnes svært mye stoff om dette emnet på nettet. Her er noen få forslag:
"En heks og hennes skjebne" redegjør for prosessen mot Anne Pedersdatter som ble brent på bål på Nordnes i Bergen.
Rune Blix Hagen går grundig inn i rettsaken mot Marit Thamisdatter i Makkaur i Finmark. Han skriver også en del om rammene rundt denne konkrete saken.
Basert på justisprotokoller fra Finnmark forteller universitetsbibliotekar i Tromsø Rune Hagen både om heksenes sankthansfeiring og om forfølgelsene av kvinner på 1600-tallet.
Denne siden gir en kort innføring i hvordan man 'avslørte' en heks.
En av metodene, den såkalte 'vannprøven', ser du illustrert til venstre/ovenfor.
Bundet på hender og føtter ble den mistenkte kastet ut i en sjø.
Sank vedkommende og druknet, var det et bevis på uskyld.
Fløt hun på overflaten, var det et bevis på at hun sto i ledetog med djevelen.

Det var nok adskillig flere bestialske måter man gikk fram på i øvrighetens torturkamre. Denne korte innføringen viser uansett at de påståtte 'heksene' befant seg i en svært vanskelig situasjon.
Synsing, antakelser, lokale konflikter, misunnelse og gammel overtro blandet med religiøst hysteri lå gjerne bak beskyldningene om hekseri, og den uklare bevisførselen var heller basert på antakelser enn konkrete forhold.
Denne rettspraksisen, og ikke minst bevisførselen, befant seg milevis unna de kravene man i samtidige vitenskaplige kretser stilte til forskning.

Utbredelsen av dette hysteriet var størst nord for Alpene, spesielt i de protestantiske delene av Nord-Europa.

  • Danmark/Norge med et samlet folketall på under en million henrettet i underkant av 800 hekser.
  • Det katolske Irland med det samme folketallet henrettet kun 4 hekser.
  • Spania og Italia med over 21 millioner innbyggere henrettet rundt 800
Nettsiden "Den sidste heks" gir oss en innføring i ulike sider ved forfølgelsene i Danmark, og vi ser at det var like fatalt å bli beskyldt for å stå i ledetog med satan i Danmark som her hjemme.
Hvilke kvinner ble beskyldt for slikt?
Man finner kvinner fra alle samfunnslag og med svært ulik bakgrunn blant ofrene. Allikevel kan det nok se ut til at kvinner som på en eller annen måte stakk seg ut, var mer utsatt enn andre.
'Kloke koner' som hadde kjennskap til metoder og urter som kunne brukes mot sykdom, sterke kvinner med kraft til å hevde sine meninger i et mannsdominert samfunn, osv. risikerte å bli beskyldt for hekseri og trolldom av redde, misunnelige eller maktsyke mennesker i nærmiljøet.

Danmarks siste heks, Anne Palles, ble henrettet i 1693, mens Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms fikk 'æren' av å være den siste som ble brent som heks i Norge i 1695.
Du finner en oversiktlig oversikt over hekseprosessene i nettleksikonet Wikipedia.

Test deg selv:
  1. Hva var den teologiske begrunnelsen for å dømme folk til døden på grunn av hekseri?
  2. Hvilke kvinner (og menn) ble ofte beskyldt for å være hekser?
  3. Hvor aktivt deltok Danmark/Norge i hekseforfølgelsene i forhold til Spania og Italia?
  4. I Norge var det spesielt ett område der hekseforfølgelsene var svært intense.
    Hvor var dette?
    Hvorfor skjedde dette nettopp der?
  5. Hvor og når fant den siste heksebrenningen i Norge sted?


Teksten fortsetter under reklamen!






Hva med litt tall-lære?

Romertallene er en arv fra antikken som fortsatt er i bruk. Kan du dem? De er kjekke å kunne i forbindelse med konger, gamle bygninger og filmer!
Og hva med dansk tellemåte? Vi var jo i union med Danmark på 1600-tallet :)
Her er en kjapp repitisjon:

Latin
I
II
III
IV
V
VI
VII
VIII
IX
X
Norsk
= 1
= 2
= 3
= 4
= 5
= 6
= 7
= 8
= 9
= 10
Latin
XI
XII
XIII
XIV
XV
XVI
XVII
XVIII
XIX
XX
osv:
Norsk
= 11
= 12
= 13
= 14
= 15
= 16
= 17
= 18
= 19
= 20
Latin
L
C
D
M
Norsk
= 50
= 100
= 500
= 1000
dansk
Halv tres
Tres
Halv fjers
Fjers
Halv fems
fems
Norsk
= 50
= 60 (tre snes)
= 70
= 80 (fire snes)
= 90
= 100 (fem snes)

Mer om dansk tellemåte!



Oppsummering av barokken:
  • kriger, sykdom og hungersnød gjorde livet usikkert -> dyp religiøsitet blant folk flest
  • overtro og hekseprosesser
  • naturlig nok stor sans for dramatikk og sterke effekter kombinert med tanker om livets forgjengelighet
  • Sterke virkemidler i litteraturen
  • flittig bruk av overdrivelser
  • stor sans for overdreven stas og prakt
  • ofte overdreven skildring av lidenskaper og følelser
  • det overdådige og svulmende hadde stor plass
  • både litteratur og annen kunst ble overlesset av sterke, til dels overdrevne effekter
  • hyppig bruk av kontraster, både i litteratur, malekunst og musikk (godt/ondt, lys/skygge, mykt/voldsomt, svakt/sterkt)
  • ekstrem ordrikdom (litteraturen), voldsomt foreggjort og overdreven ornamentering (bildekunst)
  • men, tross alt: grunnlaget ble lagt for den moderne vitenskapen (se: Descartes - "Cogito ergo sum"

Samlede spørsmål og oppgaver

    Oppgavesett 1
  1. Hvilken samfunnsendring på 1600-tallet var sentral for overgangen fra renessansen til barokken?
  2. Når og hvor skjedde Luthers endelige brudd med den katolske kirke?
  3. Hvilke to forhold ved reformasjonen var svært viktige for utviklingen av det kongelige eneveldet på 1600-tallet?
  4. Når raste trettiårskrigen, og hvem var den hovedsaklig en krig mellom?
  5. Hvem sto igjen som den ledende makten i Europa etter trettiårskrigen?
  6. Fredsavtalen i Roskilde (Danmark) i 1658 høres kanskje ikke så spennende ut i dag, men den fikk store konsekvenser for Norge!
    Hva betød avtalen for Norge?
    Hva ble det endelige resultatet?

  7. Oppgavesett 2
  8. Hva særpreger barokk bildekunst?
  9. Hvor henter barokkens kunstnere og forfattere oftest motivene sine fra?
  10. Hvorfor så den gamle kunstner- og forfattergenerasjonen med skepsis på de nye tendensene som utviklet seg i barokken?
  11. Hva betyr egentlig 'barokk', og hvorfor ble det navnet på perioden?
  12. Hvorfor oppfattes ikke Petter Dass som er typisk barokkdikter?
  13. Hva oppfattet dikterne selv som sin hovedoppgave?
  14. Hva er typisk for dikternes måte å uttrykke seg på? Hvilke språklige virkemidler brukte de ofte?
  15. Hva mener vi med at livet er forgjengelig?
  16. Hvilke punkter i listen ovenfor vil du framheve som spesielt viktige?

  17. Oppgavesett 3
  18. Hva betyr de latinske uttrykkene momento mori og carpe diem?
  19. Hvorledes karakteriserer disse uttrykkene livsanskuelsen i barokken (og delvis renessansen)?
  20. Hvilke forhold i samtiden var det som skapte et sterkt behov for gudstro, stabile samfunnsforhold, samt trangen til å realisere livet så intenst som mulig?
  21. Hva menes med et mekanistisk verdensbilde?
  22. Beskriv kort hvorledes filosofen Thomas Hobbes beskrev tilværelsen.
  23. Hva ønsket filosofen Descartes å understreke med utsagnet 'Cogito, ergo sum'?
  24. Hvilke forhold er det viktig å kjenne til for å forstå eldre litteratur?

  25. Oppgavesett 4
  26. Hva var den teologiske begrunnelsen for å dømme folk til døden på grunn av hekseri?
  27. Hvilke kvinner (og menn) ble ofte beskyldt for å være hekser?
  28. Hvor aktivt deltok Danmark/Norge i hekseforfølgelsene i forhold til Spania og Italia?
  29. I Norge var det spesielt ett område der hekseforfølgelsene var svært intense.
    Hvor var dette?
    Hvorfor skjedde dette nettopp der?
  30. Hvor og når fant den siste heksebrenningen i Norge sted?

Ulike problemstillinger og oppgaver:

  1. Sammenlikningsoppgave
    Sammenlikn ulike kunstuttrykk fra renessansen og barokken.
    Finn periodetypiske trekk.

  2. Mer om Dorothea Engebretsdatter

    I Norske Digtere av Nordahl Rolfsen (ca. 1880) finner vi en ganske kritisk beskrivelse av Dorothea Engelbretsdatters forfatterskap. Artikkelen er skrevet på originalspråket slik det var den gang, og både litteratur- og språkhistorisk sett kan det være interessant og nyttig å ta en titt på denne teksten!
    Skyldes den forholdsvis negative holdningen at forfatteren var en kvinne, at boka ble skrevet på en tid da naturalismen dominerte, eller har de ganske enkelt gode argumenter?
    Dette kunne være en interessant problamstilling!

Uferdig!!!

Kahoot

Ta en Kahoot-quiz alene, i klassen eller sammen med venner!
'Sign in' dersom du ikke har registrert deg tidligere.
Logg inn og søk fortrinnsvis på 'teajkm' (mitt profilnavn), eller 'Renessansen' (her får du opp mange treff!)
Søkefunksjonen finner du under 'Discover' etter at du har logget inn (øverst til høyre for 'Home')
Lykke til!

Teksten fortsetter under reklamen!






Lenker brukt i artikkelen:

  1. Den spanske arvefølgekrigen (snl)
  2. Kornsjøområdet! Norsk eller svensk?
  3. Den store nordiske krig (Wikipedia)
  4. 'Four Seasons' - De fire årstidene Vivaldi (YouTube)
  5. Peterskirken i Roma (Wikipedia)
  6. Barokken (kunst) (Wikipedia)
  7. Webgallery
  8. Google bilder:
    Søkestreng: 'baroque art'
    Her får du opp en 'uendelig' samling av stort sett barokk kunst.
    Vær obmerksom på at det kan dukke opp irrelevante kunstverk her og der. Du må derfor sjekke at de bildene du ønsker å bruke, virkelig hører inn under barokken.
  9. YouTube:
    Søkestreng: 'baroque art'
  10. Google:
    Informasjon om barokk musikk
  11. YouTube:
    Søkestreng: 'baroque music'
    Hent musikkeksempler her.
  12. Aristoteles (snl)
  13. Et mekanistisk verdensbilde av Gunnar Elstad (Credo)
  14. Thomas Hobbes (snl)
  15. Filosofi.no
  16. Descartes (Filosofi.no)
  17. Baruch de Spinoza (Filosofi.no)
  18. En heks og hennes skjebne (Forskning.no)
  19. Kvinneskjebner fra hekseforfølgelsens tidsalder i nord Rune Blix Hagen (skepsis.no)
  20. Heksenes sankthansfeiring (Dagbladet)
  21. Hekser i Norge - Mørk historie Georg H. Monrad-Krohn
  22. Danmarks sidste heks (historie-online.dk)
  23. Hekseprosessene (Wikipedia)

Generelle lenker:

  1. Aristoteles 1 (filosofi.no) En relativt kort og oversiktlig framstilling av ulike sider ved denne viktige filosofen og vitenskapsmannens tanker.
  2. Aristoteles 2 (snl) Store norske leksikons side om den store tenkeren.
  3. Filosofi i skolen
  4. - Vitenskaplig rasjonalitet (Filosofi i skolen) Store norske leksikons side om den store tenkeren.
  5. - Kritisk tenkning og vitenskap (Filosofi i skolen)
  6. "Hver sin Skæbne" av Thomas Kingo. Analyse (Helt Grei poesi)
  7. "Den XI sang (Keed av Verden, kier av Himmelen)" av Thomas Kingo. Analyse (Helt Grei poesi)
  8. Thomas Kingo (Det kongelige bibl.) Forfatterportræt skrevet af Marita Akhøj Nielsen
  9. Thomas Kingo (1634–1703) - Kalliope (dansk)
  10. "Afften Psalme (Aftensalme)" av Dorothea Engebretsdatter. Analyse (Helt Grei poesi)
  11. Trolldomsprosessene/hekseprosessene (snl)
  12. Barokken: Kunsthistorie (Fagwiki)

Over til opplysningstiden...








oppdatert 18.01.2022
Page visited 61898 times
Totalt:
11.971.368  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo







Ny bok!


Forfatter og bok
Bakgrunnsstoff