Barokken: 1600- og begynnelsen av 1700-tallet


Tilrettelagt av VGSkole.no



Læreplanen





UFERDIG!










Må kunnes Bør kunnes Artig å kunne


Kortfattet historisk oversikt


Hva med litt tall-lære?

Husker du romertallene? Kjekke å kunne i forbindelse med konger (og filmer).
Og hva med dansk tellemåte?
Her er en kjapp repitisjon:

Latin
I
II
III
IV
V
VI
VII
VIII
IX
X
XI
XII
XIII
XIV
XV
XVI
XVII
XVIII
XIX
XX
osv:
L
C
D
M

dansk
Halv tres
Tres
Halv fjers
Fjers
Halv fems
fems
= Norsk
= 1
= 2
= 3
= 4
= 5
= 6
= 7
= 8
= 9
= 10
= 11
= 12
= 13
= 14
= 15
= 16
= 17
= 18
= 19
= 20

= 50
= 100
= 500
= 1000

= norsk
= 50
= 60 (tre snes)
= 70
= 80 (fire snes)
= 90
= 100 (fem snes)

Mer om dansk tellemåte!
Den politiske utviklingen i Europa som trolig har hatt den mest direkte innvirkning p√• barokkens kunst og litteratur, er nok framveksten av det kongelige eneveldet. I Danmark-Norge ble eneveldet innf√łrt i 1661 under Fredrik III, og det varte fram til avslutningen i unionsforholdet i 1813-14.
Barokkens pomp√łse ekstravaganse kan ses p√• som et uttrykk for den overlegne maktposisjonen kongen skulle ha som Guds √łverste representant p√• jorden. 'Makthaverne trengte den forskj√łnnende illusjonskunst som gav glans og kraft til makten - b√•de den jordiske og den himmelske. Barokkdiktningen er ortodoksiens og det absolutte monarkis diktning.' (kilde: "Norges litteraturhistorie, bind 1, s. 417)
Fram til 1517 hadde paven v√¶rt Guds stedfortreder og den ufeilbarlige leder for den katolske kirken. Det var fastsl√•tt allerede i 1075 av pave Gregor VII i form av det s√•kalte "Dictatus papae". Her fikk paven enerett p√• √• innsette og avskjedige biskoper, samt avsette keisere. Paven selv sto kun under Gud i rang, og han kunne da selvsagt heller ikke d√łmmes eller kritiseres av andre enn Gud. Det ble videre sl√•tt fast at kirken aldri p√• noe vis hadde tatt feil og aldri ville komme til √• gj√łre det. Det sier seg selv at med et slikt utgangspunkt er det kun paven som alltid har rett i saker som dreier seg om tro og moral. Men da den tyske munken Martin Luther slo opp sine 95 teser p√• kirked√łren i Wittenberg 31. oktober, 1517, og blant annet stilte seg tvilende til pavens ufeilbarlighet, startet han et oppr√łr som fikk store konsekvenser. Martin Luther Luther protesterte mot sentrale tanker i datidens katolske kirke, Luther og hans tilhengere ble derfor kalt protestanter, og den nye, reformerte kirken de kjempet for, ble kalt den protestantiske kirke. I og med at protestantene √łnsket √• reformere den katolske kirken, kaller vi overgangen fra katolisisme til protestantisme for reformasjonen. Mange verdslige makthavere s√• nok ogs√• store √łkonomiske og maktpolitiske fordeler ved √• slutte seg til protestantene, da de dermed kunne beslaglegge den katolske kirkens store rikdommer - i tillegg til √• erstatte paven som Guds √łverste representant. I 1536 ble reformasjonen innf√łrt i Danmark og Norge.

I Europa fortsatte rivaliseringen mellom stormaktene. En av de store endringene vi ser utvikle seg i l√łpet av 1600-tallet, er Frankrikes stadig sterkere stilling. P√• mange m√•ter skjedde dette p√• bekostning av Spanias tidligere dominans. I nord bygde Sverige seg opp som en betydelig stormakt, og i begynnelsen av det nye √•rhundret hadde svenskene lyktes i √• skaffe seg kontroll over store omr√•der rundt √ėstersj√łen. De pr√łvde ogs√• √• sikre seg kontrollen over ferdselen til Russland rundt den nordligste delen av Norge, men etter en krig med Danmark-Norge m√•tte de oppgi dette i 1611. I √łstersj√łomr√•det, ogs√• i deler av dagens Polen og Tyskland, hadde svenskene sikret seg mye makt.
Den konflikten de fleste forbinder med 1600-tallet, er trolig Tretti√•rskrigen. Et oppr√łr i Tsjekkia i 1618 utl√łste en dels maktpolitisk og dels religi√łs konflikt som skulle vare helt til fredsslutningen i Westfalen i 1648. Egentlig dreide det seg om en serie av kriger, som s√¶rlig rammet Tyskland. Tretti√•rskrigen var i stor grad en kamp mellom protestanter og katolikker, men som alle kriger dreide den seg ogs√• om politisk makt. Uten √• g√• i detalj med hensyn til krigens gang gjennom de lange tretti √•rene, kan det nevnes at Danmark-Norge gjorde en d√•rlig innsats. Under ledelse av hertug Albrecht von Wallenstein ble de danske styrkene drevet helt opp til Jylland, og kun utenforliggende √•rsaker reddet danskene fra √• miste deler av sitt landomr√•de.
Svenskene, derimot, gjorde det riktig bra til √• begynne med. Etter at kong Gustav II Adolf falt ved Lützen i 1632, gikk det imidlertid kraftig tilbake med svenskene, og initiativet forflyttet seg til Frankrike.

De tre store seierherrene etter Trettiårskrigen var, kort skissert:

  • Frankrike, som hadde f√•tt noen nye landomr√•der, men ogs√• f√•tt √•pnet veien mot Det tyske riket
  • Nederland, som kom ut av krigen som et selvstendig land i tillegg til √• ha erhvervet seg kolonier p√• bekostning av Spania.
  • Sverige, som tross sitt milit√¶re nederlag ved Nördlingen i 1634, hadde vunnet en viss kontroll over Oders og Elbens utl√łp, samt hadde erhvervet seg landomr√•der i Nord-Tyskland som skaffet dem innflytelse over keiserd√łmmet.
Den ledende stormakten etter Tretti√•rskrigen var Frankrike. Frankrikes politiske m√•l etter den store krigen var √• beherske Europa. Dette f√łrte naturlig nok til stadig nye kriger med stadig skiftende allianser. Man var allierte den ene dagen, og fiender den neste. Oversikten nedenfor viser noe av de skiftende allianseforholdene i forbindelse med Frankrikes kriger fra 1667 til 1763. Man m√• da ogs√• huske p√• at det f√łr 1667 hadde rast en rekke kriger i Europa, for eksempel Tretti√•rskrigen.

Frankrikes kriger gjennom hundre år

√Ör Allierte Hovedmotstandere

1667-68 Spania, Nederland, England, Sverige
1672-78 England, Sverige Nederland, Spania, √ėsterrike
1688-97 Nederland, Spania, √ėsterrike
1701-14 Spania Nederland, Spania, √ėsterrike
1733-35 Spania √ėsterrike, Russland
1740-48 Preussen √ėsterrike, Storbritannia, Russland
1756-63 √ėsterrike, Russland Storbritannia, Preussen


Kilde: "Aschehougs verdenshistorie: 1500-1750"


Etter den spanske arvef√łlgekrigen, som endte med freden i Utrcht i 1713, ble resultatet at:
  • Den franske kongen Ludvig XIVs s√łnnes√łnn forble spansk konge
  • Spania mistet alle sine besittelser i Italia og Nederlandene
  • De spanske nederlandene ble √łsterrikske
  • England sikret handelsrutene sine ved √• legge beslag p√• Gibraltar (fortsatt britisk) og √łya Menorca (nabo√łya til Mallorca)
  • England overtok landomr√•der i Nord-Amerika fra Frankrike
I v√•re nordomr√•der var det som nevnt spesielt Sverige som hadde stormaktsambisjoner p√• 1600-tallet. I 1658 n√•dde svenskene h√łydepunktet etter √• ha skaffet seg kontroll over store landomr√•der i Norge (spesielt i dagens Tr√łndelag), Finland, Baltikum og i Nord-Tyskland. FredeniRoskildei1658
De som har v√¶rt p√• festival i Roskilde i Danmark, vet kanskje ikke at de da har v√¶rt p√• det stedet der Norge ble fratatt b√•de B√•huslen, Tr√łndelag og Romsdal i 1658. V√•rt land ble faktisk delt i to og store deler av midt-Norge ble svensk. Dette var resultatet av et av de mest hasardi√łse felttogene i historien. Kong Karl X Gustav marsjerte like god p√• isen over Lilleb√¶lt mot K√łbenhavn. Riktignok var klimaet kj√łligere i den perioden (be geografil√¶reren din om mer informasjon), men allikevel hadde Karl X Gustav ingen garanti for at en v√¶rendring kunne smelte isen og dermed sette de svenskene styrkene i en h√•pl√łs situasjon. Han valgte uansett √• ta sjansen, og det betalte seg sv√¶rt godt. Fredrik 3. ble bokstavlig talt tatt p√• sengen, og han s√• seg tvunget til √• inng√• fredsforhandlinger for √• unng√• et fullstendig nederlag. Forhandlingene endte med freden i Roskilde, og for Norge ser dere p√• kartet til venstre at resultatet var sv√¶rt dramatisk (kartkilde: "Norges historie", bind 7, Cappelen).
Krigshandlingene p√• denne tiden hadde s√• stor betydning for Norge at vi b√łr se hva som skjedde videre. Riktignok har vi forsatt mistet B√•huslen (Jämtland og Härjedalen), men b√•de Tr√łndelag og Romsdal er trygge, norske omr√•der igjen.
Allerede i desember 1658 m√•tte den svenske √łverstkommanderende, Stiernskj√łld, trekke alle sine styrker ut av Trondheim etter √• ha lidd et fullstendig nederlag for norske styrker. Det s√• alts√• ut til √• g√• mot en lykkelig slutt med hensyn til Romsdal og Tr√łndelag. Men, i henhold til fredsavtalen i Roskilde skulle svenskene ha disse norske omr√•dene, og sp√łrsm√•let var f√łlgelig om det skulle ende med at nordmennene m√•tte levere dem tilbake.
Her kom andre dramatiske hendelse Norge til gode. En ny krig br√łt ut mellom Danmark og Sverige. Karl X Gustav angrep igjen K√łbenhavn. Denne gangen opplevde han imidlertid en helt annen motstand enn forrige gang. Etter ett og et halvt √•rs beleiring trakk svenskene seg tilbake. I Norge f√łrte svenskene en aggressiv angrepskrig, og kravene deres var Akershus stift og Agder. Nordmennene f√łrte en effektiv motstandskrig, og etter heftige kamper, ikke minst i Halden (Fredriksten festning), trakk svenskene seg endelig tilbake. Til tross for tapper norsk motstand var nok hoved√•rsaken til svenskenes retrett kong Karl X Gustavs plutselige d√łd i 1660.
Det er litt artig at man faktisk fortsatt ikke er helt sikker p√• den endelige grensen etter freden i Roskilde. Enkelte hevder at den s√łr√łstligste biten av Norge, Emmingdal i √ėstfold, egentlig skulle ha v√¶rt svensk.
P√• kartet finner du omr√•det ved Kornsj√ł helt i s√łr√łst (kilde: Statens kartverk). Denne svenske avisartikkelen gir interessant informasjon om dette :)

Resultatet av den f√łlgende store nordiske krigen (1700-21) var at svenskene mistet vesentlige deler av storriket sitt, og i tillegg m√•tte Sverige finne seg i √• bli erstattet av Russland som den ledende stormakten i det nord-√łstlige Europa.

Filosofi og vitenskap


Livsanskuelsen til menneskene i renessansen og barokken kan sv√¶rt forenklet karakteriseres ved de to latinske uttrykkene carpe diem og memento mori, grip dagen og husk at du skal d√ł.
I maleriet "Ambassad√łrene" av Hans Holbein ser vi hvorledes denne livsanskuelsen uttrykkes visuelt. De to herrene p√• bildet uttrykker klart den verdslige tanken om √• leve mens man kan ('carpe diem'). Livet er kort, alt er forgjengelig, og d√łden venter rundt neste sving. D√łdningeskallen nederst i bildet skal nettopp f√• menneskene til √• huske at de skal d√ł ('memento mori'). Du b√łr absolutt klikke p√• lenken og studere detaljene i dette flotte renessansemaleriet. Selv om det er malt i 1533 og strengt tatt ikke h√łrer inn under barokken, uttrykker det n√łyaktig de samme tankene om livet og dets forgjengelighet som r√•det hundre √•r senere.
Innen filosofien p√• 1600-tallet finner vi ogs√• et motsetningsforhold som likner litt p√• det som er nevnt ovenfor. Enkelte filosofer mente at tilv√¶relsen dypest sett er av sjelelig eller √•ndelig natur. Dette standpunktet kalles idealisme. P√• den andre siden sto de som var overbevist om at alle fenomener i tilv√¶relsen kunne f√łres tilbake til rene fysiske st√łrrelser. Et slikt standpunkt kalles for materialisme.
"Naturfilosofien, som p√• denne tiden ble til naturvitenskap, gikk fra √• behandle verden kvalitativt til √• gj√łre den kvantitativ og m√•lbar. Bare det som kunne telles, m√•les og veies var interessant. Ved hjelp av abstraksjon og nye tekniske hjelpemidler i forskningen, som f.eks. mikroskopet, utviklet den instrumentelle fornuften seg basert p√• det vitenskaplige eksperimentet. Man observerte m√łnstre og regelmessigheter i naturen, og slik ble naturen underlagt mekaniske lover. Det var dette som skapte det mekanistiske verdensbildet. Den begynnende sekulariseringen var en uunng√•elig f√łlge av denne utviklingen, ikke minst blant tidens materialister og atomister."
Kilde: "Ariadne" - Universitetet i Oslo
Datidens mest innflytelsesrike materialist var Thomas Hobbes. Han hevdet at alt, mennesker og dyr, bevissthet og sjel, bestod av 'stoffpartikler', og at fysiske lover f√łlgelig l√• til grunn for alt som skjedde. Disse fysiske lovene r√•det b√•de her p√• jorden og i himmelrommet, og de s√łrget for at alt ble mekanisk styrt med en ubrytelig lovmessighet. Denne mekaniske lovmessigheten ligger til grunn for det vi kaller det mekanistiske verdensbildet Dette verdensbildet var grunnlaget for den religi√łse determinismen som gradvis utviklet seg p√• 1700- og 1800-tallet. Jorden og universet ble oppfattet som et urverk der alle de sm√• tannhjulene hadde sin bestemte funksjon. Gud eksisterte, men han var kun urmakeren som hadde bygget det hele, og som satte klokken i gang. Deretter gikk alt av seg selv i full lovmessighet, og Gud kunne trekke seg tilbake og iaktta skaperverket, som tikket i veg uten hans hjelp.
Filosofen Leibniz hadde ingen tro på at åndelige fenomener kunne splittes opp i 'stoffpartikler'. Han hevdet at den store forskjellen mellom det som var laget av stoff og det som var laget av ånd nettopp var at det stofflige kunne deles opp i stadig mindre partikler, mens det åndelige ikke kunne splittes på en slik måte. Man kan ikke dele en sjel i to!
I det hele tatt var denne perioden preget av at mange stilte sp√łrsm√•l ved det som inntil da var ansett som den eneste sanne viten. Filosofen Descartes kan brukes som eksempel p√• dette. Han √łnsket √• feie vekk alt som han ikke kunne v√¶re helt sikker p√• var sant. Det eneste han fant helt sikkert i tilv√¶relsen, var at han selv var et tenkende vesen. Det latinske uttrykket 'Cogito, ergo sum' stammer nettopp fra ham. Det betyr 'Jeg tenker, alts√• er jeg', og det ble da utgangspunktet hans for √• bygge opp sikker viten.
De to viktigste filosofene p√• 1600-tallet var trolig Descartes og Spinoza. De var ogs√• opptatt av forholdet mellom 'sjel' og 'legeme', '√•nd' og 'stoff'. En innf√łring i disse to filosofenes tanker kan vi dessverre ikke gi her. Universitetet i Oslo har imidlertid en utmerket artikkel om Descartes og Spinoza er kortfattet beskrevet i Wikipedia.

Generelt sett la den filosofiske utviklingen i renessansen og barokken grunnlaget for det vi kaller den moderne vitenskapen. Naturvitenskapelige forskningsmetoder ble utviklet, og disse ble i √•rhundrene som f√łlger ogs√• anvendt innen humanistiske og andre vitenskaper. Man kan alts√• hevde at mye av det som skjedde p√• denne tiden fikk stor betydning for den videre samfunnsutviklingen. Da litteratur i stor grad er produkt av tid og sted, det vil si den p√•virkes av n√•r den skrives, samt det sosiale milj√łet og det stedet den skrives p√•, er det naturlig nok en stor fordel √• kjenne til sentrale trekk ved utviklingen innen historie, filosofi og vitenskap dersom man virkelig √łnsker √• forst√• litteratur.

Vitenskap og hekseprosesser


I 1628 demonstrerte den engelske forskeren William Harvey for en kollega at hjertet kun var en muskel som hadde som hovedoppgave √• pumpe blodet rundt i menneskekroppen. Kollegaen utbr√łt umiddelbart: "Video sed non credo" ('jeg ser det, men jeg tror det ikke'). Han trodde fortsatt mer p√• middelalderske, fastgrodde forestillinger enn p√• det han kunne se med sine egne √łyne. Denne konflikten mellom gamle, veletablerte forestillinger og nye krav til h√•ndfaste, vitenskapelige bevis preger barokken, og som nevnt ovenfor, 1600-tallet er den vitenskaplige revolusjonens epoke.

Til tross for den store framgangen innen ulike vitenskaper levde overtroen i beste velgående. Dette ser vi særlig godt i de utallige hekseprosessene som fant sted over hele Europa på 1600-tallet. Vi skal ikke gå så grundig inn på desse triste hendelsene her, bare slå fast at tusenvis av mennesker, flest kvinner, ble brent på bålet eller henrettet på andre vederstyggelige måter ene og alene fordi man mistenkte dem for å stå i ledetog med satan selv.
Vannpr√łvenHer til lands var vi i forhold til folketallet blant de aller ivrigste hekseforf√łlgerne. Jo lenger nord man kom, jo flere hekser mente man det var, og spesielt harde var forf√łlgelsene og henrettelsene i Vard√ł. Det finnes sv√¶rt mye stoff om dette emnet p√• nettet, og her kommer noen f√• forslag:
"En heks og hennes skjebne" redegj√łr for prosessen mot Anne Pedersdatter som ble brent p√• b√•l p√• Nordnes i Bergen.
Rune Blix Hagen går grundig inn i rettsaken mot Marit Thamisdatter i Makkaur i Finmark. Han skriver også en del om rammene rundt denne konkrete saken. NB! Dette er en Acrobat-fil (.pdf)
Basert p√• justisprotokoller fra Finnmark forteller universitetsbibliotekar i Troms√ł Rune Hagen om b√•de heksenes sankthansfeiring og om forf√łlgelsene av kvinner p√• 1600-tallet.
Denne siden gir en kort innf√łring i hvordan man 'avsl√łrte' en heks. Den s√•kalte 'vannpr√łven' ser du illustrert til venstre. Det var nok adskillig flere bestialske m√•ter man gikk fram p√• i √łverighetens torurkamre, men med denne korte innf√łringen aner man allikevel at de p√•st√•tte 'heksene' befant seg i en sv√¶rt vanskelig situasjon.
Ogs√• i Danmark drev man p√•! Websiden "Den sidste heks" gir oss en innf√łring i ulike sider ved forf√łlgelsene i Danmark, og vi ser at det var like fatalt √• bli beskyldt for √• st√• i ledetog med satan i Danmark som her hjemme.
Og hva slags kvinner ble så beskyldt for slikt?
Man finner nok kvinner fra alle samfunnslag og med sv√¶rt ulik bakgrunn blant ofrene. Allikevel kan det nok se ut til at kvinner som p√• en eller annen m√•te stakk seg ut, var mer utsatt enn andre. 'Kloke koner' som hadde kjennskap til metoder og urter som kunne brukes mot sykdom, sterke kvinner som hadde kraft til √• hevde sine meninger i et mannsdominert samfunn, osv. risikerte √• bli beskyldt for hekseri og trolldom av redde, misunnelige eller maktsyke mennesker i n√¶rmilj√łet.
Danmarks siste heks, Anne Palles, ble henrettet i 1693, mens Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms fikk 'æren' av å være den siste som ble brent som heks i Norge i 1695.
Du finner en oversiktlig framstilling av hekseprosessene i nettleksikonet Wikipedia.

Litteraturen: De sterke virkemidlenes epoke


Rubens: The Village Fete Fra renessansens framheving av enkeltindividet, harmoni og askese beveger vi oss over mot den siste halvdelen av 1600-tallets ekstravagante bruk av sterke virkemidler b√•de i litteratur og kunst. Barokkens malerier er ofte storslagne og gjerne preget av kraft, drama og voldsom bevegelse. Dramatikken finner vi i de sterke kontrastene mellom lys og skygge, spenningen mellom ulike farger, mellom naken og p√•kledd, osv. Som i renessansen henter barokkens kunstnere og forfattere henter motivene sine i stor grad fra Bibelen. Bildet til h√łyre, "Landsbyfesten", er malt av Rubens rundt 1635-38. Det viser mye av den samme overd√•digheten og kontrasten mellom lys og m√łrke som vi finner i litteraturen i denne perioden.

I musikeren Vivaldis musikkstykke "Våren" finner vi mye av vekslingen mellom det storslagne, kraftige og det myke som vi forbinder med denne epoken.
Barokken er egentlig ikke navnet p√• en litter√¶r periode. Begrepet viste opprinnelig til en stilart, og vi beskriver blant annet interi√łr (f.eks. m√łbler), arkitektur, osv. som barokk. Peterskirken i Roma er et eksempel p√• barokk arkitektur. Du finner litt mer om barokk byggekunst, etc. p√• siden til Wikipedia.
Kunstnerne var opptatt av detaljer og n√łyaktighet. Barokke kunstnere var like dedikerte og seri√łse som tidligere kunstnere. N√• skulle kunsten mer enn noen gang skildre virkeligheten. De var ikke redde for √• vise det groteske og merkelige. Kunsten ble dramatisk og fylt av liv. Dette gjaldt ikke bare for arkitekter, malere og skulpt√łrer, men i like stor grad for forfattere og lyrikere.

Barokken f√łrte med seg store endringer i arkitekturen. Arkitektene s√łker ogs√• det overd√•dige, men samtidig en helhet. Det var ikke uvandlig √• planlegge hele kvartaler sammen slik at man skulle oppn√• en total effekt av arkitekturen. Dette kan man se tydelige eksempler p√• i gamle europeiske storbyer, slik som foreksempel Bordeaux i Frankriket. Nye kunstformer som bryter sterkt med de gamle, skaper gjerne reaksjoner. Folk som har gjort seg opp en mening om hvorledes tingene "skal v√¶re", har ofte et negativt syn p√• nye ideer. Slik var det ogs√• med barokken. Barokken kan p√• mange m√•ter oppfattes som en ung kunstnergenerasjons oppr√łr mot harmonien og roen som preget renessansen. Tilhengerne av den 'gamle' renessansestilen var s√• forarget over dette "grelle" nye, at de fra slutten av 1800-tallet kalte det hele "barokk" (fransk: baroque fra portugisisk: baroco), som visstnok egentlig betyr 'uregelmessig formet perle'. Begrepet "barokk" er alts√• opprinnelig et nedsettende kallenavn p√• noe som absolutt ikke ble oppfattet som perfekt.De to mest typiske barokkdikterne i Danmark-Norge var nok den danske salmedikteren Thomas Kingo (1643-1703) og Dorothea Engelbretsdatter (1634-1716) fra Bergen.
Men, det er uten tvil nordmannen Petter Dass som fortsatt er mest kjent fra denne perioden. Han var absolutt påvirket av perioden, men allikevel oppfattes han ikke som en typisk barokkdikter. Dette skal vi komme nærmere inn på i avsnittet om Petter Dass nedenfor.
Typiske litterære sjangre i denne perioden var preken- og oppbyggelseslitteratur, leilighetsdiktning, historiske og topografiske skrifter. Med hensyn til de sistnevnte, representerte de fortsettelsen av en tradisjon fra renessansen.
Barokkstilen var sv√¶rt kunstferdig, snirklet og sterkt preget av billedlige motsetninger og kontraster. Slike bilder kunne ofte gjentas opptil flere ganger, samtidig som teksten for √łvrig inneholdt mange kraftige overdrivelser. I og med at alt dette skulle males ut for leseren, finner vi ogs√• en aktiv bruk av adjektiver. Rene utrop og klare befalinger (imperativ) er heller ikke uvanlige i barokk diktning.
Det som i st√łrst grad gjennomsyrer barokkdiktningen, er uten tvil den dype religi√łsiteten forfatterne selv f√łlte. Dikterens oppgave var √• hylle Gud og hans stedfortreder p√• jorden (Kongen). Det meste av litteraturen var utvilsomt religi√łs diktning, og den sjangeren som har overlevd best er salmene. I tillegg til de s√¶rtrekkene som allerede er nevnt, finner vi i salmene beskrivelsen av sterke f√łlelser og lidenskaper, gjerne satt i forbindelse med stor dramatikk. Dramatikken blir til tider s√• sterk, og understreket med s√• sterke effekter, at det hele lett kan virke litt teatralsk for en moderne leser.
Til tross for denne svulstige, voldsomme, dramatiske, rent overdådige stilen, har en god del av barokklitteraturen, spesielt salmene, overlevd fram til i dag.
Her er en punktliste over de viktigste trekkene ved barokklitteraturen:
  • Sjangre: S√¶rlig preken- og oppbyggelseslitteratur, og da spesielt salmediktning
    Leilighetsdiktning samt historiske og topografiske skrifter
  • Dyp religi√łsitet: Hyller Gud og hans stedfortreder (kongen)
  • Kunstferdig, snirklet
  • Motsetninger og kontraster
  • Overdrivelser
  • Mange adjektiver
  • Utrop og befalinger
  • Sterke f√łlelser og lidenskaper
  • Stor dramatikk
  • Voldsom og svulstig
Som den Gyldne Sool frembryder
Giennom den kulsorte Sky,
Og sin straale-Glands utskyder,
Saa at M√łrk og Molm maa fly,
Saa min Jesus aff sin Grav,
Og det dybe D√łdsens Hav
Opstood √¶refuld aff D√łde,
Imod Paaske Morgen-r√łde.
I salmedikteren Kingos salme "Som den gyldne sol frembryder" finner vi mange eksempler på den karakteristiske barokke måten å skrive på.
Les grundig gjennom den f√łrste strofen √łverst til h√łyre!

Tak, O store Seyer-Herre,
Tak, O Livsens Himmel-Helt,
Som ey D√łden kund' indsperre
I det Helved-m√łrke Telt!
Tak fordi at op Du stood
Og fik D√łden under Food!
Ingen Tunge kand dend Glæde
Med tilb√łrlig Lov undqv√¶de.
Når du leser kan det være lurt å ha to stikkord i minnet: bilder, kontraster
Hva slags bilder og kontraster kan du finne? Hva er det egentlig Kingo pr√łver √• si?
Registrerte lærere får litt info her om de logger seg inn...

Dersom vi går videre til den andre strofen i den samme salmen, finner vi enda flere typiske barokktrekk.
Bruk stikkordlisten ovenfor + fantasien din - og se hva du kommer fram til:

Registrerte lærere får litt info her om de logger seg inn...



Noen sentrale forfatterskap


Uferdig!!!


Thomas Kingo


Petter Dass


Dorothea Engebretsdotter

I Norske Digtere av Nordahl Rolfsen (ca. 1880) finner vi en ganske kritisk beskrivelse av Dorothea Engelbretsdatters forfatterskap. Artikkelen er skrevet på originalspråket slik det var den gang, og både litteratur- og språkhistorisk sett kan det være interessant og nyttig å ta en titt på denne teksten!


Leonora Christina Ulfeldt



Oppsummering av barokken:
  • kriger, sykdom og hungersn√łd gjorde livet usikkert -> dyp religi√łsitet blant folk flest
  • overtro og hekseprosesser
  • naturlig nok stor sans for dramatikk og sterke effekter
  • Sterke virkemidler i litteraturen
  • stor sans for overdreven stas og prakt
  • ofte overdreven skildring av lidenskaper og f√łlelser
  • det overd√•dige og svulmende hadde stor plass
  • flittig bruk av overdrivelser
  • b√•de litteratur og annen kunst ble overlesset av sterke, til dels overdrevne effekter
  • hyppig bruk av kontraster, b√•de i litteratur, malekunst og musikk (godt/ondt, lys/skygge, mykt/voldsomt, svakt/sterkt)
  • ekstrem ordrikdom (litteraturen), voldsomt foreggjort og overdreven ornamentering (bildekunst)
  • men, tross alt: grunnlaget ble lagt for den moderne vitenskapen (se: Descartes - "Cogito ergo sum"
Over til opplysningstiden...



6.663.339  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!