Litteraturen i Norge 1900-1940


Litteraturen 1900-1940 : Historisk bakgrunn
Mobilvennlig

Kortfattet historisk bakgrunn

I v√•rt land skj√łt ikke industrialiseringen skikkelig fart f√łr etter √•rhundreskiftet.
Fram til unionsoppl√łsningen med Sverige i 1905 var befolkningen fortsatt i stor grad bosatt og sysselsatt p√• landsbygda. De f√łrste ti-√•rene av det nye √•rhundret kom til √• inneb√¶re store endringer. Allerede i 1920 arbeidet flere mennesker innen industri, byggevirksomhet og samferdsel enn i prim√¶rn√¶ringene og p√• anlegg og i gruver slet mengder av omstreifende rallare. Bygging av veier, jernbanetraseer og telegraflinjer gjorde etter hvert kommunikasjon og reisevirksomhet vesentlig enklere, noe som blant annet f√łrte til √łkt bilbruk.

De gamle driftsformene i jordbruket var ikke lenger konkurransedyktige.
Det fant sted en overgang fra arbeids- til kapitalintensiv drift. I praksis innebar dette en hardhendt rasjonalisering der landarbeidere ble erstattet av maskiner. Overgangen fra delvis sj√łlberging til salgsjordbruk krevde store investeringer i maskiner og husdyr. Investeringene ble ofte finansiert ved bankl√•n. Disse l√•nene kunne v√¶re tunge √• betjene, og i mange tilfelle endte det med konkurs og fraflytting. Kombinert med mindre behov for arbeidskraft p√• landsbygda √łkte ogs√• folketallet kraftig. Den overfl√łdige arbeidskraften s√łkte derfor i stor grad til byene for √• f√• arbeid, eller de utvandret. Amerika var dr√łmmen for de fleste, og bare i l√łpet av de f√łrste tjue √•rene etter √•rhundreskiftet emigrerte i underkant av 300000 nordmenn. Totalt utvandret rundt 850.000 nordmenn i perioden 1850-1930, det vil si i underkant av halve befolkningen. De fleste utvandret til USA, og det skal i dag bo flere mennesker av norsk opprinnelse der enn det bor nordmenn i Norge.

Sosialt og politisk fant det sted store endringer. De nye industrieierne overtok raskt makten fra embetsmennene og det gamle handelsaristokratiet. Kombinert med dette vokste industriarbeiderklassen vesentlig. Det norske samfunnet hadde ingen etablerte mekanismer til √• styre og kontrollere de store endringene. Resultatet av d√•rlige l√łnns- og utrygge arbeidsforhold var stadige konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidere. De nye fagforeningene organiserte arbeidstakerne i kampen for bedre arbeidsforhold, og etter hvert ble det vedtatt lover som i √łkende grad innf√łrte regler for arbeidslivet i Norge. Den voksende makten til arbeidstakerorganisasjonene ser vi klart i den store oppslutningen disse fikk blant arbeiderne. P√• f√• √•r √łkte medlemstallet i Landsorganisasjonen (LO) til omlag 150000, noe som ga organisasjonen stor politisk innflytelse.

Den f√łrste verdenskrigen f√łrte til voksende sosiale spenninger i Norge. Selv om vi klarte √• holde oss n√łytrale, ble den store handelsfl√•ten v√•r hardt rammet av krigf√łringen. Halve fl√•ten ble senket, og 2000 sj√łfolk ble drept. Kraftig inflasjon skapte vanskelige forhold for arbeiderne, samtidig som kyniske spekulanter tjente formuer. Enda verre var det store mismotet verdenskrigen skapte. I tiden f√łr krigen hadde de fleste god tro p√• fremtiden. Stadig nye teknologiske fremskritt ga folk flest h√•p om en jevn utvikling mot bedre samfunnsforhold. Krigen 1914 - 1918 viste imidlertid hvorledes den nye teknologien kunne brukes til √• frembringe uante redsler og terror. Millioner av unge mennesker ble slaktet ned p√• slagmarkene, og mange mistet troen p√• at menneskene ville kunne styre utviklingen i positiv retning.
I kunstnerisk og litter√¶r sammenheng ser vi hvorledes mange bruker modernistiske uttrykksformer i angrepet p√• det samfunnet moderniteten (det moderne prosjektet) hadde utviklet. Krigens redsler frambrakte f√łlelser av avvmakt og fremmedgj√łring. Mange kunstnere s√• det derfor naturlig √• uttrykke seg p√• m√•ter som klart viste den frykt og redsel som motiverte dem.

Den russiske revolusjonen i 1917 f√łrte til en ytterligere radikalisering av den norske arbeiderbevegelsen og det oppsto reell frykt i moderate og konservative kretser for at vi skulle kunne oppleve en tilsvarende revolusjon ogs√• her i landet. I Arbeiderpartiet f√łrte denne spenningen til en splittelse i 1924. De mest radikale br√łt ut av partiet og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Rudolf Nilsen var en av dem som sluttet seg til NKP, og som flere andre brukte han diktene sine i kampen for √• vekke og bevisstgj√łre arbeiderne.

B√łrskrakket i 1929 f√łrte til en verdensomspennende depresjon med stor arbeidsledighet og n√łd. Norge ble ogs√• hardt rammet av krisen, noe som f√łrte til en skjerpet klassekamp og √łkt oppslutning om arbeiderbevegelsen. De 'harde tretti√•ra' var preget av store arbeidskonflikter der kampmidlene 'lockout' og 'streik' ble flittig benyttet av arbeidsgivere og arbeidere.
Dette var dessverre ogs√• en periode som skapte grobunn for destruktive fascistiske og nazistiske bevegelser. Sosial uro, arbeidsledighet og bitterhet over behandlingen Tyskland fikk etter verdenskrigen, fikk sv√¶rt mange tyskere til √• slutte opp om det de trodde var mannen som skulle f√łre dem ut av elendigheten: Adolf Hitler. I Italia fikk fascistpartiet til Benito Mussolini makten, og sammen s√łrget de to diktatorene for at den fascistiske generalen Franco vant den blodige borgerkrigen i Spania. Her hjemme stiftet Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933, et parti som skulle f√• stor betydning i det okkuperte Norge noen √•r senere. Mot slutten av 1930-√•rene ble det stadig mer √•penlyst for folk at de sto p√• kanten av en ny verdensomspennende katastrofe.

I Sovjetunionen opplevde man ogs√• en kraftig dreining mot diktaturet. For folk p√• venstresiden innebar den russiske revolusjonen i 1917 starten p√• en positiv utvikling mot et samfunn der alle skulle ha de samme plikter, rettigheter og goder ‚Äď det kommunistiske samfunn. Etter en intens maktkamp i 1920-√•rene samlet imidlertid Josef Stalin all makt i sine hender og innf√łrte gradvis et kommunistisk diktatur. Utover p√• 1930-tallet gjennomf√łrte Stalin en brutal utrenskning av alle han trodde kunne true makten. Den mest √•penlyse terroren fant sted da han satte i gang Moskvaprosessene i 1936. I serier av arrangerte rettsaker der resultatet var fastsatt p√• forh√•nd, anklaget Stalin mange av sine n√¶re medarbeidere for forr√¶deri, og d√łmte dem til d√łden. Sosialister og kommunister i vesten fulgte sjokkert med i det som skjedde i Moskva, og sv√¶rt mange av dem br√łt b√•ndene de hadde knyttet til Sovjetunionen.
Det samme året arrangerte det nazistiske Tyskland de olympisle lekene i Berlin og demonstrerte der sin rasistiske maktpolitikk.

Ti√•rene fram mot 1940 var generelt sett preget av stor politisk og sosial uro. De dramatiske politiske begivenhetene satte sitt preg p√• folk, og mange av de aktive norske forfatterne lot litteraturen v√¶re taler√łr for sitt eget personlige engasjement. Noen f√• eksempler p√• slike samfunnsengasjerte forfattere er Knut Hamsun, Rudolf Nilsen, Arnulf √ėverland og Nordahl Grieg.

Stikkord + enkelte eksempler på relevante forfattere
  • Industrialisering br√łt ned det gamle jordbrukssamfunnet. Folk ble l√łnnsmottakere i den nye industrien
    • Knut Hamsun: "Barn av tiden" - "Segelfoss by" - "Markens gr√łde"

  • Fra 1850 til 1930 utvandret i underkant av halvparten av befolkningen, hovedsaklig til Amerika

  • √ėkende spenning og mange konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
    • Kristofer Updal: "Dansen gjenom skuggeheimen"

  • Den f√łrste verdenskrig (1914-18) √łkte de sosiale spenningene. Norge var n√łytralt, men mange sj√łfolk ble drept mens rederne og spekulantene tjente seg rike. Troen p√• framskrittet og det moderne prosjektet fikk en kraftig knekk. Modernistisk diktning p√• kontinentet angrep moderniteten.
    • Nordahl Grieg: "V√•r √¶re og v√•r makt"
    • Kristoffer Uppdal: "Dansen"
    • Johan Falkberget: "B√łr B√łrson jr" (komedie)

  • Den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte arbeidere over hele Europa, og borgerskapet fryktet med rette kommunistisk oppstand i egne land.
    • Rudolf Nilsen: "Revolusjonens r√łst" - "Nr. 13"

  • Den √łkonomiske krisen etter b√łrskrakket i 1929 skapte n√łd og arbeidsledighet. Dette la grunnlag for framveksten til fascismen og nazismen, og mange fryktet en ny storkrig. Borgerkrigen i Spania fra 1936 til 1939 er en forsmak p√• den nye verdenskrigen som n√¶rmer seg.
    • Olaf Duun: "Mennesket og maktene"
    • Arnulf √ėverland: "Du m√• ikke sove"
    • Nordahl Grieg: "Til ungdommen"

Lenker
"Norges historie fra 1905 til 1939" (STORE NORSKE LEKSIKON)


oppdatert 11.10.2016




6.631.616  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!