DNSCB Gå på norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur får du hos Haugen Bok - kjøp den herfra :) - Flere bøker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundreåringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesbø) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Kort om IKT i norskundervisningen

DALU-samling - Bodø - 05.09.03
Kort innledning
Noe fagteori
Kommunikasjonsteknologi
E-post
IRC
ICQ
Newsgroups
Websider
Aviser
Søkemotorer
Generelle ressurser
Film
Eget opplegg
Arbeidsoppgave






Kort innledning

Denne siden har kun som mål å gi en kortfattet oversikt over noen av de mulighetene aktiv bruk av IKT åpner for norsklæreren. Det er et hav av norskressurser på nettet, og hovedutfordringen for den interesserte lærer blir følgelig å skaffe seg en oversikt over det som er både relevant - og pålitelig - informasjon. Naturlig nok blir valg av metodikk og eksempler nedenfor farget av egen nettbasert undervisningsvirksomhet, men jeg håper allikevel at arbeidet kan skape interesse for og lyst til å jobbe videre med denne nye måten å drive undervisning på.
Før vi begynner vil jeg gjerne understreke det faktum at undervisningsarbeid dreier seg om langt mer enn kun nettrelatert virksomhet. Vi har alle utviklet et vell av tradisjonelle arbeidsmetoder som vi absolutt ikke bør forkaste ukritisk. Glem heller ikke biblioteket! Mye av den læreprosessen vi ønsker at våre elever skal gjennomgå, fungerer fortsatt best ved hjelp av tradisjonelle hjelpemidler på biblioteket i samarbeid med bibliotekaren. Min oppfatning er at man oppnår de beste resultater dersom man er i stand til å kombinere tradisjonelle ressurser med de nye mulighetene man kan finne på nettet.
Et annet sentralt poeng er også at elevene, liksom alle andre, har et svært individuelt forhold til læreprosessen. Noen elsker nettbasert arbeid - andre foretrekker den gode, gamle læreboka. Et undervisningsopplegg som gjør det mulig for den enkelte elev selv å velge den mest effektive arbeidsmåten, må absolutt være å foretrekke.
Før jeg går videre, vil jeg også understreke at nettbasert undervisning absolutt ikke overflødiggjør læreren - snarere tvert i mot! En lærer som setter elevene i gang med nettvirksomhet uten et grundig forarbeid og kontinuerlig oppfølging, kan like godt gi elevene fri. Det blir som å slippe dem ut i Oslo sentrum med beskjed om å finne stoff om nyromantikken. De fleste havner nok ganske raskt i et shoppingsenter eller hos McDonalds...

Noe fagteori
Du kjenner trolig til de grove trekkene i den utviklingen av fagteorien som har funnet sted de siste 100 - 150 årene. Begrep som historisme, formalisme, strukturalisme, poststrukturalisme, og nyhistorisme finner du nærmere forklaring på i lærebøkene dine om litteraturteori og didaktikk. En liten oppsummering av de viktigste trekkene ved de ulike retningene finner du her!
Kort sagt krever den historisk-biografiske metoden at man tegner et bredt og allsidig bilde av forfatterens samtid. Verket skal forstås ut fra det samfunnet det er forfattet i - og den sinnsstemning forfatteren måtte ha vært i da det ble skrevet.
L97, s. 129:
(10. klasse) "...fordjupe seg i nokre forfattarar, og kva dei var opptekne av, og korleis dei skreiv. Lese om livet deira og lage seg eit bilete av forfattarane og samtida"

Formalistene og de etterfølgende stukturalistene, derimot, mener at "verkets kjerne er allmennmenneskelig og tidløs, og (at) verket har en autonom eksistens, hevet over historiens foranderlighet". For å kunne avdekke verkets egentlige kjerne utviklet formalistene/strukturalistene ulike analysemåter. Tanken er at vi følger fastlagte konvensjoner når vi skaper litterære verk, noe som resulterer i at "det finnes mønstre i enhver tekst som gir uttrykk for underliggende strukturer som vi mennesker har felles". Den litterære analysen har følgelig som hovedmål å avdekke slike faste mønstre.
To gode eksempler er Vladimir Propps strukturalistiske tilnærming til eventyrsjangeren, og Greimas' fortellingsgrammatikk, som består av ulike modeller. Den kanskje mest kjente er aktantmodellen, som benyttes i forbindelse med eventyr.
L97, s. 119:
(3. klasse) "...eksperimentere med språklege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete"
L97, s. 128:
(10. klasse) "...vere aktivt med i reflekterande samtale om til dømes innhald, struktur og verkemiddel i litterære tekstar".

For nyhistorismen er alt tekst! Nyhistorikerne ønsker å undersøke forholdet mellom litteratur, samfunn og historie. "Historiske hendelser er tekster, og vår tilgang til dem er tekster: tekst er historie, og historie er tekst." (Kittang m.fl. 1993)
Når alt er tekster, og den litterære teksten bare er en av mange, må konsekvensen bli at den litterære teksten farges av påvirkningen fra andre. Med fare for å overforenkle vil jeg tro det er mulig å finne trekk fra både historismen og strukturalismen i nyhistorismen.
L97, s. 127:
"I opplæringa skal elevane samtale om samanhengen mellom litteratur og sosial og politisk historie for å forstå korleis dikting, språk og samfunnssituasjon kan påverke kvarandre"

Hensikten med denne svært kortfattete oversikten er å vise hvorledes norskarbeidet, også det nettbaserte, kan relateres til de ulike litteraturteoretiske retningene. Mange av de arbeidsmåtene vi skal komme inn på vil nettopp stimulere elevene til å "eksperimentere med språklege verkemiddel", oppfordre til "reflekterande samtale om til dømes innhald, struktur og verkemiddel i litterære tekstar", og vise "samanhengen mellom litteratur og sosial og politisk historie for å forstå korleis dikting, språk og samfunnssituasjon kan påverke kvarandre".

Ulike "tradisjonelle" former for kommunikasjonsteknologi

Elektronisk post (e-post / e-mail)
E-post er nå så vanlig i bruk at de aller fleste er ganske så fortrolige med denne formen for kommunikasjon. Da det er mulig å legge inn vedlegg av ulike typer i en e-postmelding, kan man utmerket godt bruke dette systemet til pedagogisk virksomhet (spørsmål, svar, innsendinger, etc.)
Hele klasser kan legges inn i adressebøker slik at masseutsendinger muliggjøres.
Tre ulike e-postklienter:
  • Microsoft Outlook Express (innebygget i IE - virusutsatt)
  • Microsoft Outlook - Anbefalt av enkelte brukere på samlingen
  • Opera Mail (kraftig klient innebygget i Opera - www.opera.com - gratis)
  • Eudora Pro (kraftig frittstående klient - www.eudora.com - gratis)
NB! Husk å skaffe en skikkelig - og oppdatert - virusdreper!!!

IRC
Irc eller mIRC er et chatte-program som må lastes ned til harddisken. Dette er et tilbud 'alle' under 25 bruker daglig. For å kunne benytte tjenesten trenger man et lite program. Det vanligste heter mIRC, og det kan hentes her!
Du kan delta i eksisterende prating i et hav av ulike 'rom', og du kan opprette egne 'rom' der et større antall mennesker kan kommunisere i sanntid.
Personlig finner jeg dette systemet lite egnet til pedagogisk bruk. Det er altfor mange 'støykilder', og det hele blir fort ganske uhåndterlig for både lærer og elev. I forbindelse med organisert skolearbeid på nettet virker IRC ganske så forstyrrende inn!
Vi har faktisk hatt utbytte av IRC i forbindelse med kunnskapskonkurranser på nettet.
Hva mener dere om IRC? Har dere noen gode innspill om konstruktiv bruk?

ICQ
En annen form for chatte-program.
Her er 'pratesituasjonen' adskillig mer oversiktlig. Det opprettes en direkte toveiskommunikasjon der deltakene har hvert sitt 'vindu'. Man kan opprette adresselister - og dermed få umiddelbar beskjed når disse er på nettet.
Den nødvendige programvaren kan hentes her: http://web.icq.com/

Nyhetsgrupper / newsgroups
Det er titusenvis av ulike newsgroups på nettet, og de dekker omlag det som kan tenkes av ulike interesser. Man abonnerer på de man er interessert i, og kan der delta i diskusjoner, innhente informasjoner, etc.
Meget nyttig!

Oppslagstavler I gamle dager hadde man noe som het BBS (Bulletin Board Systems). Oppslagstavlene kan minne litt om disse. Det er mulig å opprette diskusjoner (threads/tråder), legge ut informasjon, etc. Personlig benytter jeg en enkel oppslagstavle til å legge ut info om lekser, aktiviteter, osv. (http://www.vgskole.no/forum/index.php)

Websider
I forbindelse med f.eks. prosjektarbeid kan elevene lage mer eller mindre avanserte webpresentasjoner. Det finnes mange programmer som gjør dette arbeidet omtrent like enkelt som å arbeide i en tekstbehandler, f.eks. MS Frontpage, Dreamweaver, Hotdog fra Sausage, osv.
Her er et eksempel fra et prosjektarbeid utført av en elevgruppe fra Norge og Trinidad & Tobago i 1998.

Generelle ressurser

Aviser
Det har blitt uhyre enkelt å bruke aviser i undervisningen. Nå behøver man ikke lenger dra til nærmeste Narvesen-utsalg. Elevene finner stort sett det de trenger på nettet. En av flere utmerkede samlinger av aviser fra hele verden finner du på adressen: http://www.esperanto.se/kiosk/

Søkemotorer
Ønsker man å la elevene hente inn ressurser fra nettet, er det helt nødvendig at de behersker søkemotorene som skal brukes. Kjør kurs med avsluttende oppgaver for dem. Ta det IKKE for gitt at de kan alt - det gjør de ikke! Noen få er mer drevne enn oss lærere, men flertallet trenger skolering. Det er en myte at alle undommer er kløppere på data.
Personlig benytter jeg Kvasir for norske søk og Google for utenlandske. Det finnes imidlertid et stort antall slike søkemotorer, som ofte har spesialisert seg på ulike emneområder. En liten samling av franske og tyske søkerer finner du her. (denne lenken finner du også på: http://www.vgskole.no under 'Søkemotorer')

Generelle ressurser
De to fremste samlingene av ressurser for lærere er muligens Utdanningsportalen og Skolenettet. Her vil du finne et hav av ulike ressurser både for deg og elevene dine - uansett hvilket klassetrinn det dreier seg om.

Jeg har valgt ut noen få av de ressursene dere kan finne disse to stedene for å vise noe av bredden og kvaliteten:

Multimediebasen (Skolenettet)
Digitale læremidler (Skolenettet)
Skoletorget (norsk)
Lesenett Østfold - Bokanmeldelser av barn
Barnebokkritikk.no - Bokanmeldelser
Norske sagn og eventyr
Torbjørns tegneserieguide
'Pondus' og andre tegneserier (Dagbladet)
Den store festen
En innføring i norsk barnelitteratur
ABC-boka (Gyldendal)
Jakten på AlfaBeta
Språkleker Åsgård - En vandring i den norrøne gudeverden


Filmproduksjon
Tradisjonell filmproduksjon faller nok noe utenfor det man vanligvis oppfatter som nettarbeid. Det er imidlertid mange ressurser som kan hentes inn fra nettet i forbindelse med slikt arbeid. Om mulig (teknisk) viser jeg her et utdrag fra en presentasjonsvideo om Saltdal kommune laget av elever ved Saltdal v.g. skole. I tillegg til utmerkede skuespillerprestasjoner, bør man legge merke til den fine bruken av effekter.
Og - som avtalt på samlingen - har jeg lagt ut saltdalsvideoen HER (86 Mb - divx)
Dere vil trenge en DivX spiller og DivX-driver. Dersom dere ikke har det, kan dette hentes gratis fra http://www.divx.com/divx/. Litt ned på siden får dere det dere trenger ferdig pakket inn under lenken: Download the Free DivX Codec/Player Bundle. Etter at dette er innstallert, kan dere spille av Saltdalsvideoen (og alle andre DivX filmer) i avspilleren. Den kjempestore fordelen med DivX er de 'små' filene. Saltdalsvideoen var opprinnelig på over 3,5 Gb. Etter konvertering er den altså kun på ca. 86 Mb - utrolig! Kontakt meg om dere får problemer...

Eget nettopplegg

Nettsted: VGSkole ('Norsk')

Kopling av norsk mot andre fagområder (fagintegrering)
Nyromantikken

Åpne spørsmål
Oppgaver i fonologi og morfologi
Sagadiktning

Flervalgspørsmål
Eventyr

e-post oppgaver
Håkon Jarls død

Oversettelser
Sigbjørn Obstfelder

Dette fikk vi ikke tid til:

Oppgave:

Fordel dere på passe store grupper (ikke flere enn 5).
Utarbeid et nettbasert undervisningsopplegg om et ønsket emne beregnet på et bestemt klassetrinn.
Opplegget behøver ikke nødvendigvis være 100% nettrelatert, men en vesentlig del av virksomheten SKAL engasjere elevene i nettbaserte aktiviteter.
Jeg har gitt en del eksempler på ressurser ovenfor. Bruk gjerne disse, men husk: Det er hauger av andre relevante ressurser der ute :-)
Vi blir enige om tidsforbruk og presentasjonsform når vi vet hvor mye tid vi har disponibelt!



Suggestions/mistakes

Forslag/feil





Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!
6.861.508  visitors