Kort om IKT i norskundervisningenDALU-samling - Bod� - 05.09.03 |
|
Kort innledning Noe fagteori Kommunikasjonsteknologi E-post |
IRC ICQ Newsgroups Websider |
Aviser S�kemotorer Generelle ressurser Film |
Eget opplegg Arbeidsoppgave |
Kort innledning
Denne siden har kun som m�l � gi en kortfattet oversikt over noen av de mulighetene aktiv bruk av IKT �pner for norskl�reren. Det er et hav av norskressurser p� nettet, og hovedutfordringen for den interesserte l�rer blir f�lgelig � skaffe seg en oversikt over det som er b�de relevant - og p�litelig - informasjon. Naturlig nok blir valg av metodikk og eksempler nedenfor farget av egen nettbasert undervisningsvirksomhet, men jeg h�per allikevel at arbeidet kan skape interesse for og lyst til � jobbe videre med denne nye m�ten � drive undervisning p�.
F�r vi begynner vil jeg gjerne understreke det faktum at undervisningsarbeid dreier seg om langt mer enn kun nettrelatert virksomhet. Vi har alle utviklet et vell av tradisjonelle arbeidsmetoder som vi absolutt ikke b�r forkaste ukritisk. Glem heller ikke biblioteket! Mye av den l�reprosessen vi �nsker at v�re elever skal gjennomg�, fungerer fortsatt best ved hjelp av tradisjonelle hjelpemidler p� biblioteket i samarbeid med bibliotekaren. Min oppfatning er at man oppn�r de beste resultater dersom man er i stand til � kombinere tradisjonelle ressurser med de nye mulighetene man kan finne p� nettet.
Et annet sentralt poeng er ogs� at elevene, liksom alle andre, har et sv�rt individuelt forhold til l�reprosessen. Noen elsker nettbasert arbeid - andre foretrekker den gode, gamle l�reboka. Et undervisningsopplegg som gj�r det mulig for den enkelte elev selv � velge den mest effektive arbeidsm�ten, m� absolutt v�re � foretrekke.
F�r jeg g�r videre, vil jeg ogs� understreke at nettbasert undervisning absolutt ikke overfl�diggj�r l�reren - snarere tvert i mot! En l�rer som setter elevene i gang med nettvirksomhet uten et grundig forarbeid og kontinuerlig oppf�lging, kan like godt gi elevene fri. Det blir som � slippe dem ut i Oslo sentrum med beskjed om � finne stoff om nyromantikken. De fleste havner nok ganske raskt i et shoppingsenter eller hos McDonalds...
Noe fagteori
Du kjenner trolig til de grove trekkene i den utviklingen av fagteorien som har funnet sted de siste 100 - 150 �rene. Begrep som historisme, formalisme, strukturalisme, poststrukturalisme, og nyhistorisme finner du n�rmere forklaring p� i l�reb�kene dine om litteraturteori og didaktikk. En liten oppsummering av de viktigste trekkene ved de ulike retningene finner du her!
Kort sagt krever den historisk-biografiske metoden at man tegner et bredt og allsidig bilde av forfatterens samtid. Verket skal forst�s ut fra det samfunnet det er forfattet i - og den sinnsstemning forfatteren m�tte ha v�rt i da det ble skrevet.
L97, s. 129:
(10. klasse) "...fordjupe seg i nokre forfattarar, og kva dei var opptekne av, og korleis dei skreiv. Lese om livet deira og lage seg eit bilete av forfattarane og samtida"
Formalistene og de etterf�lgende stukturalistene, derimot, mener at "verkets kjerne er allmennmenneskelig og tidl�s, og (at) verket har en autonom eksistens, hevet over historiens foranderlighet". For � kunne avdekke verkets egentlige kjerne utviklet formalistene/strukturalistene ulike analysem�ter. Tanken er at vi f�lger fastlagte konvensjoner n�r vi skaper litter�re verk, noe som resulterer i at "det finnes m�nstre i enhver tekst som gir uttrykk for underliggende strukturer som vi mennesker har felles". Den litter�re analysen har f�lgelig som hovedm�l � avdekke slike faste m�nstre.
To gode eksempler er Vladimir Propps strukturalistiske tiln�rming til eventyrsjangeren, og Greimas' fortellingsgrammatikk, som best�r av ulike modeller. Den kanskje mest kjente er aktantmodellen, som benyttes i forbindelse med eventyr.
L97, s. 119:
(3. klasse) "...eksperimentere med spr�klege verkemiddel som gjentaking, samanlikning og bilete"
L97, s. 128:
(10. klasse) "...vere aktivt med i reflekterande samtale om til d�mes innhald, struktur og verkemiddel i litter�re tekstar".
For nyhistorismen er alt tekst! Nyhistorikerne �nsker � unders�ke forholdet mellom litteratur, samfunn og historie. "Historiske hendelser er tekster, og v�r tilgang til dem er tekster: tekst er historie, og historie er tekst." (Kittang m.fl. 1993)
N�r alt er tekster, og den litter�re teksten bare er en av mange, m� konsekvensen bli at den litter�re teksten farges av p�virkningen fra andre. Med fare for � overforenkle vil jeg tro det er mulig � finne trekk fra b�de historismen og strukturalismen i nyhistorismen.
L97, s. 127:
"I oppl�ringa skal elevane samtale om samanhengen mellom litteratur og sosial og politisk historie for � forst� korleis dikting, spr�k og samfunnssituasjon kan p�verke kvarandre"
Hensikten med denne sv�rt kortfattete oversikten er � vise hvorledes norskarbeidet, ogs� det nettbaserte, kan relateres til de ulike litteraturteoretiske retningene. Mange av de arbeidsm�tene vi skal komme inn p� vil nettopp stimulere elevene til � "eksperimentere med spr�klege verkemiddel", oppfordre til "reflekterande samtale om til d�mes innhald, struktur og verkemiddel i litter�re tekstar", og vise "samanhengen mellom litteratur og sosial og politisk historie for � forst� korleis dikting, spr�k og samfunnssituasjon kan p�verke kvarandre".
Ulike "tradisjonelle" former for kommunikasjonsteknologi
Elektronisk post (e-post / e-mail)
E-post er n� s� vanlig i bruk at de aller fleste er ganske s� fortrolige med denne formen for kommunikasjon. Da det er mulig � legge inn vedlegg av ulike typer i en e-postmelding, kan man utmerket godt bruke dette systemet til pedagogisk virksomhet (sp�rsm�l, svar, innsendinger, etc.)
Hele klasser kan legges inn i adresseb�ker slik at masseutsendinger muliggj�res.
Tre ulike e-postklienter:
- Microsoft Outlook Express (innebygget i IE - virusutsatt)
- Microsoft Outlook - Anbefalt av enkelte brukere p� samlingen
- Opera Mail (kraftig klient innebygget i Opera - www.opera.com - gratis)
- Eudora Pro (kraftig frittst�ende klient - www.eudora.com - gratis)
IRC
Irc eller mIRC er et chatte-program som m� lastes ned til harddisken. Dette er et tilbud 'alle' under 25 bruker daglig. For � kunne benytte tjenesten trenger man et lite program. Det vanligste heter mIRC, og det kan hentes her!
Du kan delta i eksisterende prating i et hav av ulike 'rom', og du kan opprette egne 'rom' der et st�rre antall mennesker kan kommunisere i sanntid.
Personlig finner jeg dette systemet lite egnet til pedagogisk bruk. Det er altfor mange 'st�ykilder', og det hele blir fort ganske uh�ndterlig for b�de l�rer og elev. I forbindelse med organisert skolearbeid p� nettet virker IRC ganske s� forstyrrende inn!
Vi har faktisk hatt utbytte av IRC i forbindelse med kunnskapskonkurranser p� nettet.
Hva mener dere om IRC? Har dere noen gode innspill om konstruktiv bruk?
ICQ
En annen form for chatte-program.
Her er 'pratesituasjonen' adskillig mer oversiktlig. Det opprettes en direkte toveiskommunikasjon der deltakene har hvert sitt 'vindu'. Man kan opprette adresselister - og dermed f� umiddelbar beskjed n�r disse er p� nettet.
Den n�dvendige programvaren kan hentes her: http://web.icq.com/
Nyhetsgrupper / newsgroups
Det er titusenvis av ulike newsgroups p� nettet, og de dekker omlag det som kan tenkes av ulike interesser. Man abonnerer p� de man er interessert i, og kan der delta i diskusjoner, innhente informasjoner, etc.
Meget nyttig!
Oppslagstavler I gamle dager hadde man noe som het BBS (Bulletin Board Systems). Oppslagstavlene kan minne litt om disse. Det er mulig � opprette diskusjoner (threads/tr�der), legge ut informasjon, etc. Personlig benytter jeg en enkel oppslagstavle til � legge ut info om lekser, aktiviteter, osv. (http://www.vgskole.no/forum/index.php)
Websider
I forbindelse med f.eks. prosjektarbeid kan elevene lage mer eller mindre avanserte webpresentasjoner. Det finnes mange programmer som gj�r dette arbeidet omtrent like enkelt som � arbeide i en tekstbehandler, f.eks. MS Frontpage, Dreamweaver, Hotdog fra Sausage, osv.
Her er et eksempel fra et prosjektarbeid utf�rt av en elevgruppe fra Norge og Trinidad & Tobago i 1998.
Generelle ressurser
Aviser
Det har blitt uhyre enkelt � bruke aviser i undervisningen. N� beh�ver man ikke lenger dra til n�rmeste Narvesen-utsalg. Elevene finner stort sett det de trenger p� nettet. En av flere utmerkede samlinger av aviser fra hele verden finner du p� adressen: http://www.esperanto.se/kiosk/
S�kemotorer
�nsker man � la elevene hente inn ressurser fra nettet, er det helt n�dvendig at de behersker s�kemotorene som skal brukes. Kj�r kurs med avsluttende oppgaver for dem. Ta det IKKE for gitt at de kan alt - det gj�r de ikke! Noen f� er mer drevne enn oss l�rere, men flertallet trenger skolering. Det er en myte at alle undommer er kl�ppere p� data.
Personlig benytter jeg Kvasir for norske s�k og Google for utenlandske. Det finnes imidlertid et stort antall slike s�kemotorer, som ofte har spesialisert seg p� ulike emneomr�der. En liten samling av franske og tyske s�kerer finner du her. (denne lenken finner du ogs� p�: http://www.vgskole.no under 'S�kemotorer')
Generelle ressurser
De to fremste samlingene av ressurser for l�rere er muligens Utdanningsportalen og Skolenettet. Her vil du finne et hav av ulike ressurser b�de for deg og elevene dine - uansett hvilket klassetrinn det dreier seg om.
Jeg har valgt ut noen f� av de ressursene dere kan finne disse to stedene for � vise noe av bredden og kvaliteten:
Multimediebasen (Skolenettet)
Digitale l�remidler (Skolenettet)
Skoletorget (norsk)
Lesenett �stfold - Bokanmeldelser av barn
Barnebokkritikk.no - Bokanmeldelser
Norske sagn og eventyr
Torbj�rns tegneserieguide
'Pondus' og andre tegneserier (Dagbladet)
Den store festen
En innf�ring i norsk barnelitteratur
ABC-boka (Gyldendal)
Jakten p� AlfaBeta
Spr�kleker �sg�rd - En vandring i den norr�ne gudeverden
Filmproduksjon
Tradisjonell filmproduksjon faller nok noe utenfor det man vanligvis oppfatter som nettarbeid. Det er imidlertid mange ressurser som kan hentes inn fra nettet i forbindelse med slikt arbeid. Om mulig (teknisk) viser jeg her et utdrag fra en presentasjonsvideo om Saltdal kommune laget av elever ved Saltdal v.g. skole. I tillegg til utmerkede skuespillerprestasjoner, b�r man legge merke til den fine bruken av effekter.
Og - som avtalt p� samlingen - har jeg lagt ut saltdalsvideoen HER (86 Mb - divx)
Dere vil trenge en DivX spiller og DivX-driver. Dersom dere ikke har det, kan dette hentes gratis fra http://www.divx.com/divx/. Litt ned p� siden f�r dere det dere trenger ferdig pakket inn under lenken: Download the Free DivX Codec/Player Bundle. Etter at dette er innstallert, kan dere spille av Saltdalsvideoen (og alle andre DivX filmer) i avspilleren. Den kjempestore fordelen med DivX er de 'sm�' filene. Saltdalsvideoen var opprinnelig p� over 3,5 Gb. Etter konvertering er den alts� kun p� ca. 86 Mb - utrolig! Kontakt meg om dere f�r problemer...
Eget nettopplegg
Nettsted: VGSkole ('Norsk')
Kopling av norsk mot andre fagomr�der (fagintegrering)
Nyromantikken
�pne sp�rsm�l
Oppgaver i fonologi og morfologi
Sagadiktning
Flervalgsp�rsm�l
Eventyr
e-post oppgaver
H�kon Jarls d�d
Oversettelser
Sigbj�rn Obstfelder
Dette fikk vi ikke tid til:
Oppgave:
Fordel dere p� passe store grupper (ikke flere enn 5).
Utarbeid et nettbasert undervisningsopplegg om et �nsket emne beregnet p� et bestemt klassetrinn.
Opplegget beh�ver ikke n�dvendigvis v�re 100% nettrelatert, men en vesentlig del av virksomheten SKAL engasjere elevene i nettbaserte aktiviteter.
Jeg har gitt en del eksempler p� ressurser ovenfor. Bruk gjerne disse, men husk: Det er hauger av andre relevante ressurser der ute :-)
Vi blir enige om tidsforbruk og presentasjonsform n�r vi vet hvor mye tid vi har disponibelt!
| 13.276.877 visitors |