Oppdatert: 05.08.2020

'Gamle Norig'

Ivar Aasen (Symra/1863)

Gamle Norig, nørdst i grendom,
er vårt eiget ættarland.
Der er hav, som heilt åt endom
leikar um den lange strand:
der er vikar og votn og øyar,
tusund fjordar og tusund fjell,
snøydor, der sjeldan snjoen tøyar,
dalar, der fossen diger fell.

Leid er vel den lange vetter,
endå grøn vår granskog stend,
og når lauv i lidom spretter,
fagre leter fær vår grend.
Store dagar og stutte næter
lida lett om den ljose jord;
strand og fjord og fjell og sæter
skiner av sol frå sud og nord.

Born av deim, som bygde landet,
er på tuftum endå til;
garden stend i gamle standet,
bygd og bøtt som bonden vil.
Van til møda, meir en til kjæla,
leikar lyden på land og sjo.
Giv han sitje med sømd og sæla
trutt på tuftom i trygd og ro!

(utdrag)





Noen kommentarer

Språk
Aasen bruker en versjon av landsmålet som kan virke svært gammelmodig for oss.
Sjekker du kommentarene til de fleste vanskelige ordene og uttrykkene, bør det allikevel være ganske greit å få med deg meningen.
Pek på markeringene med markøren, eller tap på dem med fingeren (mobiltlf.)

Litterær epoke
Skrevet i 1863, det vil si i epoken vi kaller poetisk realisme
Dette diktet er imidlertid gjennomført nasjonalromantisk.

Tittel
Diktsamlingen heter 'Symra'
Symra er en vårblomst som varsler at noe er på vei.
Tittelen har en metaforisk funksjon ved å symbolisere det nye landsmålet.
Dansketiden er over, og en ny nasjon med et nytt nasjonalspråk vokser fram.

Motiv
Norsk natur og bondebefolkning

Tema
Markedsføring av landsmålet
Aasens oppfatning av norske særtrekk og verdier
Nasjonsbygging

Komposisjon og form
Diktet består av tre strofer med ulikt innhold:
Første strofe beskriver storslagen norsk natur.
Andre strofe skildrer årstidene.
Tredje strofe tar for seg menneskene (bøndene)

Det er fast enderim i diktet med mønsteret a-b-a-b c-d-c-d osv.
Dette kalles "kryssrim" (hver andre verselinje rimer)
På denne måten understrekes den ubrutte tidløsheten i budskapet

I tillegg gjør Aasen regelmessig bruk av allitterasjon (bokstavrim), for eksempel "bøyar - tøyar"
Med det trekker han trådene helt tilbake til sagatiden og det norrøne versemålet "fornyrdislag"

Rytmen er gjennomført trokeisk (tung - lett)
Denne rytmen forsterker det dramatiske innholdet.
Verselinjene består av korte, lettfattelige og talemålsnære setninger.
Diktet understreker med dette de eldgamle, rotnorske kulturelle tradisjonene.

Budskap
Det implisitte budskapet er at dette er verdier vi må verne om og bygge videre på inn i fremtiden.
Husk at diktet ble skrevet i 1863 midt i "det store hamskiftet", altså i en tid med store samfunnsmessige endringer (overgangen til pengeøkonomi og industrialisering)

Innhold
I strofe 1 gir Aasen oss en innføring i det eldgamle norske naturlandskapet.
Kontrastene i strofen understreker at landet er svært variert.
'Vann' og 'fjell' dominerer landskapet.
Noen stikkord om Aasens beskrivelse av norsk natur er:
'urgammel - voldsom - barsk' versus 'myk - harmonisk'
Relatert til innholdet i strofe 3 er det nærliggende å trekke paralleller mellom naturen og de menneskene som bor under slike forhold.

I strofe 2 beskriver Aasen årstidene.
Den lange vinteren kan være århundrene som ufri nasjon under Danmark og Sverige.
Men selv i denne 'vinteren' lar ikke granskogen seg kue.
Den står grønn, stolt og oppreist (nordmennene)
Så kommer våren med løfter om en lysere, varmere og frodigere tid (vi har kastet av oss fremmedåket)

Den 3. strofen bygger på de to foregående og viser hvorledes folket vårt fortsatt er formet av den ville og harde naturen og de barske klimatiske særtrekkene i landet vårt.
Vi er fortsatt sterke, stolte og frie mennesker med råderett over landet vårt.
Til tross for dansk og svensk overherredømme har den norske bonden klart å bevare sin frihet og sin rett til å bygge og skjøtte sin gård.
I motsetning til europeiske bønder, som gjerne var underlagt adelen og var ufrie, var norske bønder generelt sett frie og selveigende.
Her kobles arven fra den ville og uberørte norske naturen sammen med romantikkens krav om individuell så vel som nasjonal frihet og selvstendighet.
Avslutningsvis uttrykker Aasen et ønske om at han (bonden) fortsatt må få videreføre disse stolte, norske tradisjonene.

Nasjonalromantiske trekk
Vill, barsk og upåvirket natur
Høye fjell med fossende elver som kaster seg ned mot havet.
Hvitt (vinteren, undertrykkelsen) og grønt (håpet om frihet)
Våren og lyset (livet vender tilbake)
Bøndene er formet av natur og klima
De er naturmennesker upåvirket av bylivets forfall og elendighet og står det guddommelige nært.


oppdatert 05.08.2020
Page visited 27105 times
Totalt:
9.878.139  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Ny bok!

Klikk for info...