Folkediktning 1 - Eventyr
Tema(er)
Denne uka skal spesielt konsentreres om eventyr. Vi skal også kjøre første del med repetisjon av grunnleggende opplæring i nynorsk språk.
I arbeidet med eventyr skal vi konsentrere oss om:
- De ulike slag eventyr
- Eventyrstilen
I nynorsk vil vi på nytt ta en titt på:
- Bruk av "Nynorsk Ordliste"
Ressurser
= Obligatorisk
Lenker til informasjon om folkeeventyrene:
Nynorskressurser:
Oppgaver
| Mål: eleven skal |
| 3.10.2.2 |
lese og ha kunnskap om eventyr |
1a)
Les grundig på
de ulike eventyrtypene og
eventyrstilen, samt eventyrene "
"Bjørnen og Reven",
"Vårherre og St. Peder på vandring" og
"Kvitebjørn Kong Valemon".
Les også de andre lenkene på ressurssiden. Det er verdifull informasjon å hente også på de nettstedene som ikke er merket med hake!
1b)
Etter at du har gått grundig gjennom teoristoffet (eventyrtyper og -stil), finner du en kulepenn og notérer typiske sjangertrekk ved de tre eventyrene mens du leser dem. Hvilke typer eventyr har du med å gjøre her?
Hva finner du av typiske eventyrtrekk?
Forklar!
1c)
Gjør
disse flervalgsoppgavene!
1d)
Anvend Vladimir Propps strukturalistiske tilnærmingsmåte og aktantmodellen til Greimas på
"Kvitebjørn Kong Valemon".
Lag en punktvis oversikt over alle funksjoner du finner i eventyret, og fyll ut aktantmodellen med det du mener passer.
1e)
Gruppearbeid:
Skriv et eventyr der du anvender så mange av punktene i artiklene om eventyrtype og -stil som mulig.
Bruk Propps modell som basis for eventyret ditt.
Du finner også noen gode råd på
denne siden.
Eventyret skal presenteres for klassen.
| Mål: Eleven skal |
| 3.8.1 |
ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål |
Jeg bruker (mini)grammatikkdelen i begynnelsen av "Nynorsk ordliste 9. utgåva" som ressurs og referanse i forbindelse med gjennomgangen av nynorsk grammatikk. Målet mitt vil være å ta opp de sidene ved nynorsk dere MÅ beherske. Følgelig vil jeg nå og da anbefale dere å bruke såkalte 'klammerformer' i steden for hovedformene dersom det er mest i samsvar med hovedreglene, og eventuelt deres eget målføre. 'Klammerformer' er sideformer som ikke er tillatt i lærebøker og i offentlige skriv, men som er fullt tillatt i elevarbeid. Grunnen til at disse kalles 'klammerformer', er at de står mellom skarpklammer i ordlista. Se eksempel på s. 7
Det er lurt å kjenne godt til hva du kan få ut av ordlista. Vi repeterer derfor det vi lærte om bruken av ordlista i fjor.
Nedenfor har jeg ført opp de ulike seksjonene ordlista består av.
1f)
Gjør deg kjent med ordlista!
- Forklaringar til oppføringar i ordlista (s. 5)
- Forkortingar i ordlista (s. 6)
- Slik bruker du ordlista (s.7)
- Minigrammatikk (s. 9 - 25)
- Sjølve ordlista (s. 26 -389)
- Kløyvd infinitiv (s. 390)
- Bokmålsord til nynorsk (s. 392 - 406)
- Forkortingar og initialord (s. 407 - 417)
Denne uka skal du kun konsentrere deg om de første tre punktene ovenfor.
Det er svært nyttig å kjenne til de ressursene som ligger i ordlista. Du vil
helt sikkert få mye nytte av disse.
