Home -> GMsys Homepage
Moduler AFVK1




















Søk hos oss:
Skaff deg en gratis
søkemotor til dine sider
« Søk i Kvasir
« Søk i Google
« Ordbok bm/nn
« Minigrammatikk (nn)
« CAPLEX
« Britannica
« Encarta
« Atlas
« Kunnskapsnettet
« Skolenettet
« Kart på nettet
« Litteraturnettet
« Språktårnet
« Nettbiblioteket
« Prosjekt Runeberg
« Norsk Språkråd

Oppsummering
På Lillehammer
Turen til Island
Renessanse/barokk
Realismen

Nasjonalromantikken:

... den einaste eigentlege romantikk-diktaren i Noreg er Henrik Wergeland. Han såg på seg sjølv som eit fritt geni i typisk romantisk stil. Då han døydde i 1845 var romantikken akkurat i ferd med å gå over i nasjonalromantikk. Det var ein mote som bygde på dei ulike innslaga i romantikken, men som la særleg vekt på folkesjela. I Noreg kom dette om lag samtidig med at vi skulle rive oss lause frå dansk kultur og byggje vår eigen. Til hjelp hadde vi til dømes fått Universitetet i Oslo i 1811, som var ein samlingsplass for dei glupaste gutane i landet. Alle jubla over at den lange dansketida var over, og ein begynte å interessere seg sterkt for bondekultur, som ein før hadde sett ned på og mobba, men no kom høgt i ry, jamvel om sosiologen Eilert Sundt forska og skreiv om at slett ikkje alt sto så bra til som ein ville tru der ute på landet. Men det vart òg ei stor interesse for vikingtida, då Noreg hadde vore eit stort og mektig land med eit flott, eige skriftspråk. Dette skriftspråket vart no tapt og erstatta med dansk, men bygdene var fulle av norske dialektar, som kanskje kunne danne grunnlaget for eit nytt, norsk skriftspråk.

No gjaldt det å samle inn alt som var typisk norsk. Fleire forskarar tråla bygdene og skreiv ned det dei høyrde. Ivar Aasen samla ord og grammatikk, Magnus Brostrup Landstad samla folkeviser, Peter Christian Asbjørnsen og Jørgen Moe samla eventyr og segner, Ludvig Matias Lindemann samla folkemelodiar. Alle saman gav ut fleire bøker med det dei hadde funne, og mange kunstnarar brukte stoffet her til verka sine. Den mest typiske nasjonalromantiske diktaren vart Johan Sebastian Welhaven, men også Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skreiv nasjonalromantisk dei første 20 åra.

Aasen laga til og med eit nytt skriftspråk ut frå det han fann, og dette "landsmålet" blei tatt i bruk av fleire, den glupaste var Aasmund Olavsson Vinje. Komponisten Richard Nordraak vart inspirert av folkemelodiane, og målaren I.C. Dahl tok med seg idear frå utlandet og brukte norsk natur som materiale for bilda sine. Også malarane Adolph Tidemand (som var svært god på personar) og Hans Gude (som var spesialist på landskap) henta motiv til bilda sine frå bondekulturen.

På denne måten vart heilte kulturlivet vårt prega av nasjonalromantikken mellom 1840 og 1875, og Noreg vart liksom eit land på denne måten. Vi "oppdaga oss sjølve".

Kilde:
Elevarbeid fra Ørsta ungdomsskole - 9. klasse

Norsk Læreplanen Engelsk Evaluering Utskrift Tema Ressurser Oppgaver


Romantikken i Norge - Del 3 (sm)


Tema(er)
  • Norsk romantikk 1800 - 1850
  • Asbjørnsen og Moe
  • Nynorsk oversettelse
I denne modulen skal vi fortsette arbeidet med perioden fra ca. 1800 til 1850.

I denne modulen skal vi arbeide med tekster av Asbjørnsen og Moe.
Det vil si at vi kommer inn på eventyrstil og eventyrtrekk igjen, og det gir følgelig en fin anledning til å friske opp det du lærte i modulene 1 og 2.

NB! Husk å samle alt du tror kan være relevant ved perioden i forbindelse med et spesialnummer om 1800-tallet som "Dagbladet" ga ut i året 1900. Det blir Helmers (gruppe 5) oppgave å organisere denne utgaven, og den skal utføres innenfor ganske stramme tidsrammer etter vi er ferdige med nyromantikken 1890-1900 :-)
Temanummeret er delt opp i tre deler: 1800 - 1850 (romantikken), 1850 - 1890 (realismen/naturalismen) og 1890 - 1900 (nyromantikken).
Du må huske på å få med deg det som står nederst i menysettet til venstre. Det er ofte svært relevant stoff.


Ressurser

= Obligatorisk

Romantikken 1800 - 1850: Repetisjon: Nynorskressurser:


Oppgaver


Mål 3.10: Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng
3.10.4
ca. 1800–1850

a)
Du skal nå ha en god oversikt over de viktigste sidene ved romantikken som litterær periode.
Romantikken i Norge er gjennomsyret av det vi kaller nasjonalromantiske trekk. Spesielt den siste delen av romantikken i Norge, med et høydepunkt på slutten av 1840-tallet, utviklet seg i en utpreget nasjonalromantisk retning.
Les grundig om denne delen av vår litteraturhistorie, og studer noen sentrale stikkord som trekker fram viktige sider ved perioden.

b)

Les "Kværnsagn" og "Per, Pål og Espen Askeladd".
Finn karakteristiske trekk ved tekstene! Hvilke tidstypiske sider finner du ved språkbruken i "Kværnsagn"?
Er "Kværnsagn" en typisk nasjonalromantisk historie?
Hjelp til disse oppgavene finner du i artiklene om eventyrtyper, eventyrstil og sagn, og på denne siden om de to tekststykkene.

c)

Les om Peter Chr. Asbjørnsen og om Jørgen Moe.

d)

Generelle problemstillinger:
  1. Hva var hovedtanken i nasjonalromantikken?
  2. Hva var den historiske bakgrunnen for den nasjonale begeistringen på 1800-tallet i land som Tyskland og Norge?
  3. Forklar hva begrepet 'det nasjonale gjennombrud' dekker
  4. Hva menes med at den nasjonalromantiske bevegelsen hadde en nasjonsbyggende funksjon?
  5. Diskuter betydningen av eventyrinnsamlingen som Asbjørnsen og Moe stod for. Kan du finne eksempler på at eventyrene fortsatt lever (reklame, varenavn, etc.)?
  6. Hva er spesielt med Asbjørnsen og Moes innsamlede folkediktning med hensyn til:
    • Innhold
    • Ordvalg
    • Syntaks
e)

Og så tar du den siste oversettelsen fra bokmål til nynorsk basert på nasjonalromantikken...


Uke 11

Uke 13