Home -> GMsys Homepage
Moduler AFVK1




















Søk hos oss:
Skaff deg en gratis
søkemotor til dine sider

Oppsummering
På Lillehammer
Turen til Island
Renessanse/barokk
Realismen

"Amtmandens Døttre"

Camilla Collett skrev:

”Vår bestemmelse er å giftes, ikke å bli lykkelige. I den forstand har jeg sett begge mine eldre søstre oppfylle sin bestemmelse. De tok sine menn med overlegg, frivillig, og dog ville de ikke under noen omstendighet selv ha valgt dem. Hvor levende står ikke disse scener ennå for meg; de gjorde et inntrykk på meg, som aldri kan utslettes.”

”Og det er sant. Hermed endte min barndom, og et nytt avsnitt av mitt liv begynte. Den tomhet, den ensomhet som inntrådte i vårt hus etter at begge mine søstre hadde forlatt det, var også vel skikket til å nære den triste retning mine tanker hadde tatt. Mor hadde nok hatt alvorlige kamper med dem å bestå førenn de føyde seg. Hun trodde det derfor nyttig i tide å bearbeide sine andre døtre for om mulig å forebygge hos dem hva hun kalte ”romangriller”.

"Så hørte jeg da i rene, tørre ord uttale, hva jeg med skrekk hadde ant, at det nesten aldri faller i en kvinnes lodd å ekte den hun elsker; og dog er det hennes bestemmelse å ekte noen, da den uekte stand er den aller sørgeligste."

”I denne henseende er I alle prinsesser,” sa hun. Jeg svimlet mellom disse tilstander…. Å giftes bort uten noen tilbøyelighet, å slynges således ved en dunkel makt viljeløs og dog frivillig inn i en ganske annen, uelsket tilværelse! Og nå hvis man elsket en annen?……. Arme Louise!…. O Gud, la meg ikke elske som hun!… uttørr denne kilde i min sjel!…. La meg unngå skjebnen! Jeg vil leve ene – ene til mitt livs ende, aldri elske, aldri ekte noen.”

(sitat)
Norsk Læreplanen Engelsk Evaluering Utskrift Tema Ressurser Oppgaver


Realismen i Norge - Del 1 (sm)



Læreplanmål

Mål 3.10: Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen
3.10.4
ca. 1850 - ca. 1870
3.10.5.1
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Camilla Collett bør vere med
3.10.5.2
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Ivar Aasen bør vere med
3.10.5.3
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Aasmund Olavsson Vinje bør vere med
3.10.5.4
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med





Tema(er)
  • Overgangsperioden 1850 - 1871
  • Ivar Aasen
  • Camilla Collett
  • Aasmund Olavsson Vinje
  • Bjørnstjerne Bjørnson
  • Henrik Ibsen (kun introduksjon)
  • Nynorsk oversettelse
I denne modulen skal vi arbeide med perioden fra ca. 1850 til 1871. Dette er en overgangstid som i utgangspunktet domineres av nasjonalromantikken, men som gradvis dreier i en mer realistisk retning. Vi vil primært konsentrere oss om litteratur som viser denne utviklingen mot 1870/80-årenes realisme





Ressurser

= Obligatorisk

Overgangsperioden 1850 - 1871:
  • Grunnlinjer VK 1+2 s. 166 - 173
  • Impuls (ny) s. 69 - 81
  • Om perioden
Ivar Aasen Aasmund Olavsson Vinje Camilla Collett Bjørnstjerne Bjørnson Nynorskressurser:


Oppgaver

1. Om perioden

a)

Les grundig gjennom stikkordene om: Mye av dette stoffet er sikkert kjent fra norsk-, idehistorie- og/eller historietimene. Jobb i grupper og diskuter hvert enkelt punkt. Dersom dere ikke helt skjønner hva enkelte punkter dreier seg om, må dere spørre lærer.
Får dere en forståelse for hovedtrekkene i den historiske og idehistoriske utviklingen, vil det være langt lettere å skjønne den litteraturen dere skal lese, både litteraturen som er hentet fra overgangstiden (realismen 1), realismen og naturalismen (realismen 2), samt fra nyromantikken.

b)
Fortsett så med å lese om overgangsperioden og de mest sentrale forfatterne. Det er viktig at du merker deg hvorledes utviklingen gradvis går mot større realisme i litteraturen, og at du har en viss forståelse for hvilke tendenser i tiden som trekker i den retningen.
Når du synes du har fått en forståelse for utviklingen, kan du prøve deg på disse flervalgspørsmålene!
Deretter tester du om du har fått med deg de mest sentrale sidene ved overgangsperioden. Gi deg selv poeng når du sjekker resultatet, og se hva den endelige karakteren din blir :-)


2. Ivar Aasen

a)
Les om Ivar Aasen i GVK s. 171 + 347
Gå også gjennom websidene om livet og diktningen til Aasen.
Du kan også gjerne lese en mer inngående redegjørelse om språkmannen Aasen (NB! - engelsk).
Dikteren Aasen er vel verdt et studium, men det er nok hans rolle i datidens språkdebatt de fleste kjenner best til.

b)
Les diktet: "Gamle Norig"!
Gå deretter gjennon denne stilbesvarelsen.

c)
Besvar følgende spørsmål:
  • Hvordan er diktet bygd opp mht. form og innhold?
  • Nevn eksempler på bruk av allitterasjon i diktet.
  • Hvorfor benytter Aasen 'landsmål'?
  • Hva tror du er hovedformålet med diktet?
  • Hvorledes passer diktet inn i datidens politiske virkelighet?
  • Er diktet ensidig nasjonalromantisk? Forklar!
3. Aasmund Olavsson Vinje

a)
Les om Aasmund Olavsson Vinje i GVK s. 171, og/eller på denne siden.

b)
Les diktet "Ved Rondane"
Med utgangspunkt i oppgavene ovenfor om "Gamle Norig", og det du har lest om Vinje, hvilke tanker gjør du deg om "Ved Rondane"?

c)
I den berømte reiseskildringen ""Ferdaminni fraa Sumaren 1860" finner du "Ved Rondane" satt inn i sin riktige sammenheng. Bla deg nedover til du kommer til "Huldra".
  • Hvilke tanker gjør du deg om diktet etter å ha lest dette kapitlet?
  • Hva slags forhold har forfatteren til naturen?
  • Et spesielt strofemønster kalles oktav eller ottave rime. Sjekk om Vinjes dikt passer inn i dette mønsteret.
4. Camilla Collett

a)
Det første du bør gjøre, er å lese bakgrunnsstoffet GVK s. 166 - 173, samt de mer kortfattede lenkene du finner på ressurssiden
Det burde gi en forståelse av hvilke tanker som begynte å røre på seg i datidens samfunn.

b) Les deretter grundig gjennom et resymé og en analyse av "Amtmandens Døtre". Dette er tatt fra en særoppgave om "Kvinnerollen 1850 - 1980" av Mona Frøystad.

c)
Les utdraget fra "Amtmandens Døtre".

  1. Hvordan vil du karakterisere språket i utdraget?
  2. Finner du innholdet (nasjonal)romantisk eller mer realistisk? Forklar!
  3. Hvilken synsvinkel benytter Camilla Collett?
  4. Hvordan oppfatter du Müllers syn på kjærligheten?
  5. Kan du tenke deg årsaker til at Kold lyver om forholdet mellom ham og Sofie?
  6. Hva er hovedårsaken til at denne episoden får så store konsekvenser for de to forelskede?
  7. Hvorfor er det så vanskelig for dem å rydde opp i problemene?
  8. Synes du problemstillingen i utdraget er helt uaktuelt i dag?
4. Bjørnstjerne Bjørnson

a)
Dersom du sammenlikner innhold og språk i "Amtmandens Døtre" og "Synnøve Solbakken", vil du finne forholdsvis klare forskjeller. Forklar!

b)
Gå gjennom disse spørsmålene, og se om du husker det meste fra boka.
Du finner spørsmålene nederst på siden!

c)
Studer denne oversikten over sentrale sider ved "Synnøve Solbakken" (dersom du legger opp den boka!)

d)
Gjør disse oppgavene (dersom du legger opp Synnøve Solbakken!)

e)
Les om Bjørnstjerne Bjørnson i GVK s. 175 - 178
Gå også gjennom web-artiklene om Bjørnstjerne Bjørnson og Bjørnstjerne Bjørnson - en biografi
De to sistnevnte husker du sikkert fra "Synnøve Solbakken" (uke 2).

f)
Les "Faderen".
Gjennomgå punktene på websiden om hvordan vi analyserer en novelle
(Disse punktene kan også anvendes på en roman, f.eks. "Synnøve Solbakken")
Ta utgangspunkt i denne 'rettledningen', og anvend de enkelte hovedpunktene på "Faderen".

g)
Les denne stilbesvarelsen.
Plukk ut alle de momentene du selv synes er relevante, legg til dine egne notater fra oppgave f), og sett opp en skikkelig disposisjon til tolkning av novellen sammen med de andre i gruppen din.

h)
Jeg går ut fra at "Ja, vi elsker" er vel kjent.
Les allikevel teksten, og besvar følgende spørsmål:
  • Hvilke historiske begivenheter tror du det vises til i diktet?
  • Da dette er er ganske så tidstypisk dikt, kan vi forvente at dikteren trekker fram nasjonale verdier. Finner du noen eksempler på det?
  • Grei ut om diktets rim, rytme og verselengde.
  • Finner du noen sammenheng mellom form og innhold?

Uke 12

Uke 14