Realismen i Norge - Del 1 (sm)
Læreplanmål
Mål 3.10: Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen |
3.10.4 |
ca. 1850 - ca. 1870
|
3.10.5.1 |
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Camilla Collett bør vere med |
3.10.5.2 |
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Ivar Aasen bør vere med |
3.10.5.3 |
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Aasmund Olavsson Vinje bør vere med |
3.10.5.4 |
ha lese og ha kunnskap om: eit utval litteratur der Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med |
Tema(er)
- Overgangsperioden 1850 - 1871
- Ivar Aasen
- Camilla Collett
- Aasmund Olavsson Vinje
- Bjørnstjerne Bjørnson
- Henrik Ibsen (kun introduksjon)
- Nynorsk oversettelse
I denne modulen skal vi arbeide med perioden fra ca. 1850 til 1871. Dette er en overgangstid som i utgangspunktet domineres av nasjonalromantikken, men som gradvis dreier i en mer realistisk retning. Vi vil primært konsentrere oss om litteratur som viser denne utviklingen mot 1870/80-årenes realisme
Ressurser

= Obligatorisk
Overgangsperioden 1850 - 1871:
- Grunnlinjer VK 1+2 s. 166 - 173
- Impuls (ny) s. 69 - 81
- Om perioden

Ivar Aasen
Aasmund Olavsson Vinje
Camilla Collett
Bjørnstjerne Bjørnson
Nynorskressurser:
Oppgaver
1. Om perioden
a)
Les grundig gjennom stikkordene om:
Mye av dette stoffet er sikkert kjent fra norsk-, idehistorie- og/eller historietimene. Jobb i grupper og diskuter hvert enkelt punkt. Dersom dere ikke helt skjønner hva enkelte punkter dreier seg om, må dere spørre lærer.
Får dere en forståelse for hovedtrekkene i den historiske og idehistoriske utviklingen, vil det være langt lettere å skjønne den litteraturen dere skal lese, både litteraturen som er hentet fra overgangstiden (realismen 1), realismen og naturalismen (realismen 2), samt fra nyromantikken.
b)
Fortsett så med å lese om
overgangsperioden og de mest sentrale forfatterne. Det er viktig at du merker deg hvorledes utviklingen gradvis går mot større realisme i litteraturen, og at du har en viss forståelse for hvilke tendenser i tiden som trekker i den retningen.
Når du synes du har fått en forståelse for utviklingen, kan du prøve deg på
disse flervalgspørsmålene!
Deretter tester du om du har fått med deg
de mest sentrale sidene ved overgangsperioden. Gi deg selv poeng når du sjekker resultatet, og se hva den endelige karakteren din blir :-)
2. Ivar Aasen
a)
Les om Ivar Aasen i GVK s. 171 + 347
Gå også gjennom websidene om
livet og
diktningen til Aasen.
Du kan også gjerne lese en mer inngående redegjørelse om
språkmannen Aasen (NB! - engelsk).
Dikteren Aasen er vel verdt et studium, men det er nok hans rolle i datidens
språkdebatt de fleste kjenner best til.
b)
Les diktet:
"Gamle Norig"!
Gå deretter gjennon denne
stilbesvarelsen.
c)
Besvar følgende spørsmål:
- Hvordan er diktet bygd opp mht. form og innhold?
- Nevn eksempler på bruk av allitterasjon i diktet.
- Hvorfor benytter Aasen 'landsmål'?
- Hva tror du er hovedformålet med diktet?
- Hvorledes passer diktet inn i datidens politiske virkelighet?
- Er diktet ensidig nasjonalromantisk? Forklar!
3. Aasmund Olavsson Vinje
a)
Les om Aasmund Olavsson Vinje i GVK s. 171, og/eller på
denne siden.
b)
Les diktet
"Ved Rondane"
Med utgangspunkt i oppgavene ovenfor om "Gamle Norig", og det du har lest om Vinje, hvilke tanker gjør du deg om "Ved Rondane"?
c)
I den berømte reiseskildringen "
"Ferdaminni fraa Sumaren 1860" finner du "Ved Rondane" satt inn i sin riktige sammenheng. Bla deg nedover til du kommer til "Huldra".
- Hvilke tanker gjør du deg om diktet etter å ha lest dette kapitlet?
- Hva slags forhold har forfatteren til naturen?
- Et spesielt strofemønster kalles oktav eller ottave rime. Sjekk om Vinjes dikt passer inn i dette mønsteret.
4. Camilla Collett
a)
Det første du bør gjøre, er å lese bakgrunnsstoffet GVK s. 166 - 173, samt de mer kortfattede lenkene du finner på ressurssiden
Det burde gi en forståelse av hvilke tanker som begynte å røre på seg i datidens samfunn.
b) Les deretter grundig gjennom et resymé og en analyse av "Amtmandens Døtre". Dette er tatt fra en særoppgave om "Kvinnerollen 1850 - 1980" av Mona Frøystad.
c)
Les utdraget fra "Amtmandens Døtre".
- Hvordan vil du karakterisere språket i utdraget?
- Finner du innholdet (nasjonal)romantisk eller mer realistisk? Forklar!
- Hvilken synsvinkel benytter Camilla Collett?
- Hvordan oppfatter du Müllers syn på kjærligheten?
- Kan du tenke deg årsaker til at Kold lyver om forholdet mellom ham og Sofie?
- Hva er hovedårsaken til at denne episoden får så store konsekvenser for de to forelskede?
- Hvorfor er det så vanskelig for dem å rydde opp i problemene?
- Synes du problemstillingen i utdraget er helt uaktuelt i dag?
4. Bjørnstjerne Bjørnson
a)
Dersom du sammenlikner innhold og språk i "Amtmandens Døtre" og "Synnøve Solbakken", vil du finne forholdsvis klare forskjeller. Forklar!
b)
Gå gjennom
disse spørsmålene, og se om du husker det meste fra boka.
Du finner spørsmålene nederst på siden!
c)
Studer
denne oversikten over sentrale sider ved "Synnøve Solbakken" (dersom du legger opp den boka!)
d)
Gjør
disse oppgavene (dersom du legger opp
Synnøve Solbakken!)
e)
Les om Bjørnstjerne Bjørnson i GVK s. 175 - 178
Gå også gjennom web-artiklene
om Bjørnstjerne Bjørnson og
Bjørnstjerne Bjørnson - en biografi
De to sistnevnte husker du sikkert fra "Synnøve Solbakken" (uke 2).
f)
Les
"Faderen".
Gjennomgå punktene på websiden om
hvordan vi analyserer en novelle
(Disse punktene kan også anvendes på en roman, f.eks. "Synnøve Solbakken")
Ta utgangspunkt i denne 'rettledningen', og anvend de enkelte hovedpunktene på "Faderen".
g)
Les
denne stilbesvarelsen.
Plukk ut alle de momentene du selv synes er relevante, legg til dine egne notater fra oppgave f), og sett opp en skikkelig disposisjon til tolkning av novellen sammen med de andre i gruppen din.
h)
Jeg går ut fra at
"Ja, vi elsker" er vel kjent.
Les allikevel teksten, og besvar følgende spørsmål:
- Hvilke historiske begivenheter tror du det vises til i diktet?
- Da dette er er ganske så tidstypisk dikt, kan vi forvente at dikteren trekker fram nasjonale verdier. Finner du noen eksempler på det?
- Grei ut om diktets rim, rytme og verselengde.
- Finner du noen sammenheng mellom form og innhold?