Nyromantikken 1890 - 1905


Innledning
1870- og 1880-√•renes idékamp hadde favorisert dramaet og romanen. Den kritiske realismen kom klarere og mer direkte fram i episk og dramatisk diktning enn i lyriske framstillinger. Ibsen uttalte selv at verset var en d√łende kunstform.
Det klimaskiftet som fant sted ved overgangen til 1890-√•rene kom imidlertid i h√ły grad lyrikken til gode. Historiske begivenheter, en √łkende erkjennelse av mentale prosessers betydning for enkeltindividet samt filosofiske str√łmninger f√łrte lyrikken fram i fremste rekke av foretrukne uttrykksformer.
Perioden 1890 - 1905 ble historisk sett preget av unionsoppl√łsningen. Konsulatsaken av 1895 samt de p√•f√łlgende forhandlingene br√łt veien for opprettelsen av et fritt Norge i 1905. Detaljer om disse historiske begivenhetene f√•r du her.
F√łr 1884 hadde man hatt en underlig allianse mellom det nye borgerskapet, b√łndene og det radikale venstre med kampen mot embetsmannsveldet som et samlende midtpunkt. Etter Venstres seier ved stortingsvalget i 1884 fant man raskt ut at det politiske skiftet ikke innebar den forventede liberaliseringen av kulturlivet. Tvert i mot viste sensuren seg √• v√¶re likes√• streng som den hadde v√¶rt f√łr regimeskiftet.
En konsekvens av dette ble at mange kunstnere trakk seg vekk fra et samfunn man delvis foraktet og mistrodde og inn i sin egen psyke, og ved overgangen til 1890-årene utviklet det seg gradvis en tendens til å forlate den samfunnsorienterte litteraturen til fordel for en langt mer individorientert diktning. Målet var ikke lenger å avdekke årsakene til enkeltindividets elendighet gjennom samfunnskritisk diktning. Tvert i mot var det dikterens oppgave å fordype seg i sinnets irrganger.
Nitti√•renes individualisme l√łste opp for lyrikken i sinnene og lyrikken kom til heder og verdighet igjen.
Nyromantikken var et faktum!




Dersom du √łnsker √• repetere de sentrale historiske hendelsene, idestr√łmningene, etc. p√• 1800-tallet som ble gjennomg√•tt i forrige modul ('overgangstiden 1850-71'), finner du disse i denne stikkordoversikten!



Gud er d√łd!
(Nietzsche)

Friedrich Nietzsche
Nietzsche
Freud
Freud
The Wounded Angel - symbolisme
"The Wounded Angel"

"The Bronze Horseman"

"Finale"

"Cézanne"
1890-årenes nyromantikk innebar en kursendring. I de foregående to-tre tiårene hadde litteraturen stort sett hatt en samfunnsorientert tilnærming til de problemene enkeltmenneskene hadde å stri med. Overgangen til 1890-tallet innebar en mer individorientert problematisering.
Dette m√• allikevel ikke forst√•s slik at realistisk og naturalistisk diktning svant hen straks man beveget seg over i 1890-√•rene. Mange av de etablerte dikterne fra de foreg√•ende ti√•rene fortsatte √• skrive ogs√• framover mot √•rhundreskiftet, og de endret oftest lite p√• den skrivestilen de hadde spesialisert seg p√•. Amalie Skram fullf√łrte sitt naturalistiske storverk Hellemyrsfolket, Bj√łrnson bidro med sine sv√¶rt realistiske verk Over √Üvne II og Paul Lange og Tora Parsberg, Lie angrep industrialisme og kapitalisme, Per Sivle med flere skrev litteratur som klart st√łttet arbeiderklassens kamp, ti√•rets masselitteratur, underholdningslitteraturen var klart realistisk, b√•de Hamsun og Kinck kunne like gjerne skrive realistiske som nyromantiske verk, og den realistiske hjemstavnsdiktningen var et viktig innslag i 90-√•renes litteratur.
Årsaken til at vi kaller de siste ti årene av 1800-tallet for den nyromantiske epoke, er hovedsaklig den at et stort antall nyetablerte diktere, malere og andre kunstnere valgte å bygge sin virksomhet på de nye tankene i tiden. Denne nye retningen ble sterkt påvirket av filosofer som Friedrich Nietzsche og tendensen i tiden som skulle drive fram Sigmund Freuds psykologi.
"Den omstridte tyske filosofen Friedrich Nietzsche (bildet) lanserte det provoserende slagordet: ‚ÄĚGud er d√łd!‚ÄĚ i sin bok Also sprach Zarathustra (1883‚Äď85). Og n√•r Gud er d√łd, mister ogs√• kristendommen sin makt over mennesket, var hans oppfatning. Nietzsche er ogs√• knyttet til nihilismen (av latin nihil, som betyr 'intet' eller 'ingen ting') Han trodde ikke p√• noen absolutte verdier.
Kristendommen forkynner if√łlge Nietzsche en ‚ÄĚslavemoral‚ÄĚ fordi den f√•r mennesket til √• fornekte seg selv og sin vilje til √• utfolde seg. I kristendommen blir nemlig menneskets liv sett ned p√•, og mennesket begynner dermed √• se ned p√• seg selv, sitt eget begj√¶r og sin egen vilje. Det som kjennetegner det sterke mennesket, er nettopp 'viljen til makt' som han uttrykker det, eller viljen til √• utfolde seg. √Ö leve er √• erkjenne at vi har denne viljen. Vi m√• bli 'overmennesker', det vil si vi at m√• elske oss selv, ikke forakte oss selv, vi m√• stole p√• v√•re f√łlelser og v√•rt begj√¶r. Dette inneb√¶rer at verdier knyttet til for eksempel likhet og nestekj√¶rlighet, blir vanskelige √• begrunne."
(Skolenettet)
V√•r oppgave som mennesker var f√łlgelig √• leve i pakt med 'herremoralen'. Denne 'moralen' bygget p√• viljen til makt og troen p√• at en klar vilje til anvendelse av makt ville gj√łre oss til 'overmennesker'. Men 'overmennesket' var for Nietzshe ikke den brutale herskeren, men det frittst√•ende geniet og verdiskaperen. N√•r 'Gud er d√łd' skaper livet 'overmennesket' i hans sted.
Nietsche ble av samtidens dikter oppfattet som en alliert i kampen mot det moderne, vitenskapsfikserte og mekaniserte samfunnet. Det rådet en generell oppfatning av at 'livskraften måtte vike mot fornuften', og det var i instinktene redningen lå i kampen mot 'trettheten og undergangstrangen'.

Psykologen Sigmund Freud var i 1890-√•rene i fullt arbeid med sine psykoanalytiske studier i Wien. Hans betydning for psykologien kan knapt overvurderes. Det m√• imidlertid understrekes at han ogs√• fikk stor betydning for litteraturen og samfunnsvitenskapene. Selv om Freuds arbeid f√łrst vant innpass i Norge i 1920-√•rene, er det de samme drivkreftene vi finner i diktningen til Obstfelder, Hamsun og Kinck tjue √•r tidligere.
Freud hevdet "at menneskets frie vilje og fornuft er bare en liten del av v√•rt totale psykiske liv. Tankene v√•re og handlingene v√•re har f√łrst og fremst andre √•rsaker. Disse √•rsakene er ofte skjulte og ubevisste og bunner i noe seksuelt. Det er s√¶rlig tanken om det ubevisste som er spesielt viktig i en filosofisk sammenheng. Med det ubevisste tilbyr Freud et alternativ til det klassiske skillet mellom kropp og sjel, mellom utstrakte ting og den tenkende ting. P√• mange m√•ter bidrog hans banebrytende teori om menneskesinnet til at vi m√•tte forlate forestillingen om at mennesket er et rent fornuftsvesen."
(Skolenettet)

Symbolismen var en litter√¶r retning som fikk stor betydning for nyromantikken. Franskmannen Charles Baudelaire introduserte denne formen for lyrikk allerede p√• midten av 1800-tallet, og andre franske diktere fulgte raske etter. Symbolistene reagerte f√łrst og fremst mot realismen og naturalismen. Skildringer av den ytre verden og konkret virkelighet for √• avdekke negative samfunnsforhold, o.l. var uinteressant for symbolistene. 'Objektivitet' ble et fy-ord, det var de subjektive sanseopplevelsene og stemningene som sto sentralt i diktningen. Symbolistene √łnsket alts√• √• flytte fokus fra samfunnet over til individet. Enkeltmenneskets egentlige virkelighet l√• ikke i samfunnet utenfor. For symbolistene var den egentlige virkeligheten den indre, det vil si selve "jeg'et".
Denne dreiningen mot det indre sjelelivet krevde andre og utradisjonelle uttrykksformer. Her er det symbolene kommer inn. Et symbol kan sv√¶rt enkelt definert beskrives som noe konkret som st√•r for abstrakte verdier (giftering, nasjonalflagg, osv.) Kunstneren kunne uttrykke sentrale sider ved sin indre 'virkelighet' ved √• framheve disse gjennom kraftige symboler. Den kreative kunstneren skulle v√¶re i stand til √• gi uttrykk for samspillet mellom sanseinntrykk fra den ytre og den indre virkeligheten. Intuisjon og f√łlelse stod sentralt b√•de i bestrebelsene p√• √• skape kunstneriske uttykk for indre krefter, og for mottakerne som skulle fortolke de kunstneriske uttrykkene.
N√łdvendigheten av √• f√łlge reglene for diktning og andre uttrykksformer forsvant. Tradisjonelle normer og regler for kunstneriske uttrykk ble ikke bare sett p√• som un√łdvendige, men som en direkte hindring for den frie kunstnerens mulighet til √• realisere seg selv. Dette f√łrte naturlig nok til et brudd med tradisjonelle diktformer. Symbolismens krav til regelmessig rim og rytme, fast oppsatte strofesystemer, og s√• videre forsvant, og veien framover mot nyromantikken og 'modernismen' var lagt.

Som nevnt er det 1890-√•rene som preges av den nye litter√¶re trenden her til lands, og det er gjerne Knut Hamsun som gis √¶ren for √• introdusere nyromantikken med romanen "Sult" i 1890. "1890-√•rene i Norge representerer et mangfold av 'retninger', og nyromantikken er strengt tatt ett str√łmdrag blant flere, men brukes ofte i vid mening om hele perioden fra ca. 1890 til ca. 1905. Som helhet kan 90-√•rene sies √• v√¶re en reaksjon p√• realismen og naturalismen, skj√łnt ogs√• disse retningene hadde sine fremragende representanter p√• 1890-tallet. Det er god grunn til √• tale b√•de om brudd og om sammenheng mellom 1880-√•rene og 1890-√•rene" (Wikipedia)
Dersom du tidligere har jobbet med romantikken i f√łrste halvdel av 1800-tallet, m√• du ha klart for deg at nyromantikken IKKE er identisk med den tidligere romantikken!
"Romantikken tidlig p√• 1800-tallet hadde dyrket den geniale dikteren, den var religi√łs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Nyromantikken var jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var heller ikke nasjonal eller s√¶rlig religi√łs. Men i likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av fantasi, av det irrasjonelle, det mystiske og uforklarlige. Norsk nyromantikk var ogs√• inspirert av symbolismen. I s√¶rlig grad gjaldt det lyrikken.
Nyromantikerne s√• med mistro p√• den moderne utviklingen. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med √• skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke f√łler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot. Den tidligere romantikken hadde lengtet tilbake til ei fortid som ble oppfattet som harmonisk, og der menneskene kunne leve i pakt med idealene og omgivelsene. En slik lengsel var ikke framtredende i nyromantikken, som heller var desillusjonert og oppgitt."
(kilde: Dagbladet)
De nyromantiske forfatterne grep begjærlig fatt i symbolistiske ideer, filosofien til Nietzsche og tankegrunnlaget til Freud. Nietzsches filosofi skrellet vekk hemningene kirken, myndigheter og andre autoriteter måtte ha på enkeltindividet, og Freud ledet tanker og konsentrasjon innover mot sjelens innerste irrganger på jakt etter ens egentlige 'jeg'.

'Hip-Hip-Hurra' (P.S. Kr√łyer - 1888) Klikk bildet for st√łrre versjon!Studer bildet 'Hip-Hip-Hurra' (P.S. Kr√łyer) til venstre. Her er det ikke mye igjen av naturalismens gravalvor. Disse menneskene i Br√łndums Have p√• Skagen, der vi for √łvrig finner Christian Krogh som nr. 3 fra venstre, gleder seg over livet. Denne dyrkingen av livsgleden ble av mange sett p√• som en n√łdvendig del av arbeidet for en fri og subjektiv omdiktning av virkeligheten. I arbeidet til forfattere som f.eks. Vilhelm Krag finner vi like klare utbrudd av denne livsgleden som i maleriet til Kr√łyer. Denne oppjagede livsgleden, som sto i s√• stor kontrast til naturalismens dysterhet og gravalvor, kunne allikevel raskt veksle med pessimisme, d√łdsdrift og f√łlelse av fremmedgj√łring.
Man hevder vanligvis at nyromantikken var en reaksjon på realismens og naturalismens sosiale engasjement, dysterhet og problemdiktning. Man skulle heller vende sine tanker og oppmerksomhet innover for på den måten å kunne skildre "det ubevisste sjeleliv" og "menneskets egentlige jeg".
Hovedinteressen knyttet seg dermed heller mot enkeltindividets eget 'jeg' fremfor sosiale og politiske problem. I forbindelse med slik inng√•ende gransking av de sjelelige 'irrganger' beskrev nyromantikerne voldsomme personlige f√łlelser, noe de tidligere romantikerne ogs√• hadde gjort.
Nyromantikken innebar f√łlgelig en higen etter √• s√łke i seg selv for dermed √• finne ut hvem man egentlig var, hva slags samfunn man egentlig levde i, og om man egentlig passet inn i dette samfunnet.

Fra: "Det ubevidste sjæleliv" - Knut Hamsun (1890):
Hva om nu litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mere med sjelelige tilstander,
enn med forlovelser og ball og landturer.....
Det som ville være mer interessant, var individet, sinnets irrganger, fantasilivet.....
sporl√łse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes b√łnn,
hele det ubevisste sjeleliv


Arne Garborg gj√łr seg de samme tankene:
...man lengter etter det som er bak dem, det uregelmessige, det mystiske. Sjelen alene har betydning.

Maleren Edvard Munch hevdet at:
Bare sjelsinntrykket skal males. Naturen er ikke alene det som er synlig for √łyet - den er ogs√•
sjelens indre bilder - bilder p√• √łyets bakside.


I denne artikkelen skal vi også se nærmere på hvorledes Munch visualiserte disse tankene.

Identitetsproblemantikken m√łter vi igjen i mye av den litteraturen som ble skrevet i ti√•rene som fulgte.
Et eksempel p√• senere litteratur som s√łkte √• finne svar p√• sp√łrsm√•let om det var mulig √• finne noen
egentlig kjerne i "jeg'et", finner vi i Johan Borgens (1902-1979) forfatterskap.
I 1959 tar han opp denne problematikken i den eksperimentelle romanen Jeg.

I skolesammenheng vil en novelle som Passet (1936) fungere bra.

For nyromantikerne (som for 'gammelromantikerne') fortonet livet i byen seg som noe kunstig og 'urent'. Det var livet p√• bygda og naturen som var idealet, og dikterne hadde stor sans for mystikk, dr√łm og lengsel. Naturmystikk sto f√łlgelig sentralt. Naturen innebar en kontrast til det fremmedgj√łrende industrisamfunnet beskrevet ovenfor. Der kunne fantasien og f√łlelsene, og ikke minst - de undertrykte instinktene f√• utfolde seg.
Nyromantikerne skrev i de fleste sjangrene, men det var særlig noveller og lyrikk som dominerte. Det lyriske aspektet trengte også inn i andre sjangre ('prosalyrikk'), og litteraturen var svært ofte preget av pessimisme, depresjon, melankoli og angst, men også av en hektisk livsglede.

Kvinnesynet endret seg i en spesiell retning. Akkurat som for de 'gamle' romantikerne, var kvinnen ogs√• for nyromantikerne et opph√łyet vesen. Det som s√¶rpreger det nyromantiske synet er tendensen til p√• den ene siden √• dyrke kvinnen som noe g√•tefullt, erotisk og uoppn√•elig, samtidig som hun oppfattes som sterkere preget av sitt kj√łnn enn menn, styrt i sine handlinger av en sterkere seksualisert livskraft. Dette er bakgrunnen for den tosidige holdningen til kvinner hos mange mannlige kunstnere. P√• den ene siden blir kvinnen framstilt som en hellig, uber√łrt og ukrenkelig madonnaskikkelse, og p√• den andre siden som en skaml√łs, seksualisert sj√łge. Dette paradoksale kvinnesynet f√łrte tilsynelatende til det rene kvinnehat hos August Strindberg (og delvis Knut Hamsun), og kommer ogs√• klart fram i mange av kvinnebildene til Edvard Munch.
Samtidig utviklet kvinnebevegelsen seg sterkt i Norge, noe som ytterligere skremte mange av samtidens menn. Reaksjonen ble et krav om at kvinnene skulle vises tilbake til det som var deres rette plass i samfunnet: i hjemmet som mor, husmor og hustru. Nedenfor vil du få innblikk i noen av de sentrale forfatterskapene i perioden.

Romantikken 1800-1850 - Forfatteren er:Nyromantikken 1890-1905 - Forfatteren er:Siste nytt...
politisk engasjertapolitiskDen som ler sist, ler best...
skeptisk til opplysningstidens tro på fornuft kritisk til realismen/naturalismen
lyriker/poet. Lyrikken dominerer litteraturenlyriker og prosalyriker
religi√łs og nasjonal ofte verken religi√łs eller nasjonal
personlig, visjon√¶r : ‚Äėgeniet‚Äôintet visjon√¶rt ‚Äėgeni‚Äô
s√łkende etter inspirasjon gjennom det skj√łnnes√łkende inn i sitt eget sjeleliv
inspirert av naturennegativ til storbylivet, positiv til naturen
inspirert av kvinnen som opph√łyet og uoppn√•ligbesatt av kvinnen som madonna og sj√łge
stort sett utviklingspositivofte utviklingspessimistisk


Edvard Munch (1863 - 1944)

Edvard Munch Det er nyttig for periodeforståelsen å få et lite innblikk i livet og kunsten til en av Norges desidert mest kjente malere - Edvard Munch.
"Etter studier i Norge i unge år, tilbrakte Edvard Munch flere år i Frankrike og Tyskland. Fra tiden i Frankrike ble hans arbeider influert av post-impresjonistene og 'les Nabis'-kunstnerne, spesielt Gauguin, van Gogh og Toulouse-Lautrec, samtidig som han utviklet en spesiell 'privat' symbolisme som bygget på egne traumatiske erfaringer.
I Berlin p√• 1890-tallet utf√łrte Munch en serie malerier som har f√•tt fellestittelen Livsfrisen, av ham selv beskrevet som 'et dikt om livet, kj√¶rligheten og d√łden'. Skrik - som inngikk i serien - har med sitt kraftfulle uttrykk av menneskelig angst blitt st√•ende som selve symbolet p√• det moderne menneskets fremmedgj√łring. Med vektleggingen p√• angst og fortvilelse og bruken av sterke farger og forvrengte former, blir Munch - sammen med van Gogh - betraktet som hovedkilden til den tyske ekspresjonismen.
I 1908 fikk Munch et nerv√łst sammenbrudd, og det f√łlgende √•ret flyttet han hjem til Norge for godt. Hans palett ble friskere og motivene mer umiddelbare, men hans kunst fortsatte tildels √• reflektere de samme eksistensielle problemer som tidligere."
Kilde: Munchmuseet

    Klikk 'Madonna' for n√¶rmere omtale!
'Madonna' av Edvard Munch. Klikk bildet for omtale! Munchs f√łrste bilder var helt naturalistiske. Han arbeidet fram en gjennomf√łrt naturalistisk stil, men s√• var han ogs√• ferdig med den!
Fortsatt beveget Munch seg innefor den emnekretsen som var typisk for tiden: motivet sykdom. Dette viser seg i en rekke bilder, men det har kommet til noe helt nytt. Konturene er forenklet, de glir rundt figurene, glatter ut tilfeldigheter og framhever uttrykksmessige trekk. Det er en egen b√łlgende rytme i dem, noe som ikke har med hans synsopplevelse √• gj√łre, og ikke er det stilisering heller. Det g√•r som en d√łnning under linjene, mannen opplever det han ser med en slik sjelelig intensitet at hans indre uro forplanter seg til h√•nden som maler! Og han overdriver naturens farger, sykestuas usunne luft blir til en gr√•gr√łnn farge som smitter hele bildet, en blodig himmel i bildet "Skrik" blir mer blod enn himmel. Naturalismens omhyggelig innsamlete naturiakttakelser blir tatt i bruk for √• uttrykke √•nd. Det er √•nd som fabler materien om slik at himmelen blir blod, og d√łdsangsten materialiserer seg som farge.
Munch er den eneste norske maler ved siden av Dahl som har v√¶rt med p√• √• virke retningsbestemmende p√• Europas kunst. Hans arbeid ble m√łtt med tilsvarende bestrebelser i mange land.
Kilde: "Norske malerier gjennom hundre år" ved Håkon Stenstadvold

Edvard Munch maler ikke bilder av den ytre verden, men motiver fra "det moderne sjeleliv". "Hos f√• kunstnere eksisterer det en s√• √•penbar sammenheng mellom liv og verk som hos Edvard Munch. Bildene kan motivmessig leses som illustrasjoner til hans liv. Samtidig m√• bildene betraktes som Munchs fremste verkt√ły i arbeidet med √• forst√• seg selv som menneske. Men nettopp ved √• kartlegge og blottlegge f√łlelser, forbundet med dramatiske og intense livssituasjoner, blir Munchs kunst b√•de essensiell og eksistensiell. Hans billedverden skildrer usentimentalt og effektivt de store begivenheter i menneskelivet og f√łlelsene knyttet til disse. Dette gir Munchs kunst en enest√•ende appell p√• tvers av kultur- og aldersgrenser. Hans hovedverk, Livsfrisen, beveger sinnene like sterkt i dag som for hundre √•r siden da motivene f√łrste gang ble skapt."
Med dette utgangspunktet forlater vi malerkunsten og ser n√¶rmere p√• en dikter som i mange henseende har klare paralleller til Edvard Munch - Sigbj√łrn Obstfelder...

Kilde: Nasjonalgalleriet og Museumsnett Norge
Her er en mer detaljert oversikt over Munchs verk finner du her...
Du kan også lese en mer inngående artikkel om Munch på engelsk hos ODIN.




Vilhelm Krag Vilhelm Krag (1871-1933)
Vilhelm Andreas Wexels Krag ble f√łdt i Kristiansand julaften 1871. Krag var av embetsmannsslekt, og han var i liten grad interessert i samtidens politiske stridigheter. Det Krag kanskje er mest kjent for, er introduksjonen av navnet 'S√łrlandet' i Morgenbladet 16. mars 1902. Tidligere var landsdelen regnet som en del av Vestlandet, men det nye navnet ble raskt popul√¶rt, og det er i dag en naturlig del av det norske geografiske landskapet.
Krag var nyromantikkens f√łrste store lyriker, og bare 19 √•r gammel hadde han suksess med diktet Fandango. Det eksotiske og fremmedartede milj√łet vi m√łter i dette diktet, trekker leseren inn i en orientalsk preget verden fylt av undergangsstemninger. Fandango ble f√łrste gang framf√łrt i Studentersamfundet i 25/10-1890 av vennen og medstudenten Jens Thiis. Det er vanlig √• betrakte presentasjonen av Fandango som selve innledningen til nyromantikken som epoke, og Vilhelm Krag ble den ledende skikkelsen for denne litter√¶re retningen i Norge.
Liksom hos Obstfelder og andre nyromantiske lyrikere har ogs√• Krags nyromantiske stemninger en klangbunn av angst, uro, tomhet og d√łd:

Der skreg en fugl over √łde hav,
  langt fra lande.
Den skreg s√• s√•rt i den h√łstgr√• dag,
faksed i brudte, afmægtige slag,
  seiled p√• sorte vinger
  bortover hav......


På mange måter kan man, som nevnt i omtalen av Obstfelder ovenfor, si at denne diktningen innvarsler modernismen i det 20. århundret.



Hans E. Kinck av Dagfinn Werenskiold Hans E. Kinck (1865 - 1926)
ble f√łdt i Loppa (√ėksfjord) i Finnmark. Faren, som var lege, flyttet med familien fra Finnmark til Setesdal i 1972, og fire √•r senere til Strandebarm i Sunnhordland (1876). Kontrasten mellom idylliske Setesdal, balladenes dal, og den ramsalte rasjonalismen og de harde realitetene p√• Vestlandet satte sine spor i den unge gutten. Kinck opplevde Setesdal f√łr det store hamskiftet og den nye hovedveien til Kristiansand omskapte bygda, og p√• mange m√•ter representerte Setesdal enn√• et lite stykke norsk middelalder. Motsetningen mellom de mennesketypene Kinck m√łtte i Setesdal og Hardanger finner vi igjen i forfatterskapet. Setesd√łlenes ‚ÄĚstillhet og kontemplasjon‚ÄĚ, ‚ÄĚanelsen av det storslagne, lengselen, troen, fantasien, uten ironi, uten rasjonalisme‚ÄĚ st√•r som en klar
Her finner du en oversikt over Kincks omfattende forfatterskap:
1892 Huldren (roman)
1893 Ungt folk (roman)
1895 Flaggermus-vinger (noveller)
1896 Sus (roman)
1897 Fra hav til hei (noveller)
1898 Hugormen (roman)
1898 Mellom togene (drama)
1899 Trækfugle og andre (noveller)
1900 Fru Anny Porse (roman)
1901 Vaarnætter (noveller)
1902 Doktor Gabriel Jahr (roman)
1903 Naar K√¶rlighed d√łr (noveller)
1904 Italienere (sakprosa)
1905 Emigranter (roman)
1906 Livsaanderne (noveller)
1906 Agilulf den vise (drama)
1908 Driftekaren (drama)
1909 Masker ogmennesker (noveller)
1910 Den sidste gjest (drama)
1911 Bryllupet i Genua (drama)
1911 En penneknegt (essays)
1913 Paa Ekre'nes gaard (drama)
1915 Mot karneval (drama)
1916 Renæssanse-mennesker (sakprosa)
1917 Kirken brænder (noveller)
1918 -19 Sneskavlen brast I-III (roman)
1920 Guldalder (noveller)
1920 Rormanden overbord (sakprosa)
1921 Lisbettas br√łdre (drama)
1921 Mange slags kunst (sakprosa)
1922 Fra Fonneland til Svabergsveen (noveller)
1925 Paa Rindalslægret (drama)
1925 Italien og vi (sakprosa)
1926 Foraaret i Mikropolis (noveller)

Utgitt av datteren etter Kincks d√łd:
1927 Mands hjerte (lyrikk)
1929 Torvet i Cirta (to noveller)
Essaysamling:
1951 Sagaenes ånd og skikkelser (sakprosa)
kontrast til hardingenes beregnende, gl√łgge og tungerappe jordn√¶rhet. Kincks oppvekst i distrikts-Norge, og da spesielt i Setesdal, ga ham troen p√• at det var nettopp dit man burde s√łke for √• finne det kulturgrunnlaget som var n√łdvendig for utviklingen av en nasjonal identitet. Dette innebar allikevel ikke at Kinck var en nasjonalromantisk svermer som fylte sine tekster med overfladisk, klisjepreget bonderomantikk. Den sentrale tanken var tvert i mot at forankringen i en solid nasjonal kultur skulle utl√łse kreativitet og skaperevne hos folk. I forfatterskapet hans m√łter vi da ogs√• mange sentrale personer som ikke f√•r realisert sine skaperevner nettopp p√• grunn av begrensningene, sm√•ligheten, angsten og misunnelsen i lokale bygdesamfunn.

Kinck var ikke opptatt av √• "sette samfunnsproblemer under debatt". Han mente at litteraturen burde konsentrere seg om de psykologiske aspektene ved mennesket, og som forfatter er han en dreven psykologisk iakttaker spesielt konsentrert om folks drifter og hvorledes de p√•virker adferden. Naturen blir ofte brukt som en forsterkende ramme rundt menneskeskildringen. Dype fjorder innestengt av h√łye og ville vestlandsfjell fungerer som ramme omkring dystre og innelukkede lokalmilj√ł. Allerede i debutboken ‚ÄôHuldren‚Äô m√łter vi det som senere skal bli et gjennomgangstema i bygdeskildringene hans, enkeltindividet som ikke blir akseptert i et trangt bygdesamfunn.
Et annet gjennomgangstema er brytningen mellom den gamle embetsmannskulturen og den nye og selvbevisste bondestanden. Embetsmannskulturen blir beskrevet som en kultur og maktfaktor i stagnasjon og oppl√łsning, mens b√łndene skildres som sm√•lige og hevngjerrige oppkomlinger. Dette temaet kommer klart fram i romanen ‚ÄôSneskavlen brast‚Äô.
Liksom Knut Hamsun var ogs√• Kinck skeptisk til de endringene som fant sted i samfunnet. Han ble s√¶rlig sjokkert av aksjespekulantene og ‚Äôjobberne‚Äô under den f√łrste verdenskrigen, og han oppfattet den voksende arbeiderbevegelsen som en motvekt mot de negative tendensene i tiden.
Kinck tilbrakte lange perioder i Italia, han lærte seg språket, og han brukte mange av sine inntrykk fra Italia i verkene sine. Det var også Kincks overbevisning at norsk kultur led under det faktum at vi aldri hadde hatt noen skikkelig renessanse






obstfelder.jpg - 4296 Bytes Sigbj√łrn Obstfelder (1866-1900)
ble f√łdt og vokste opp i Stavanger. Han hadde opprinnelig planer om √• studere filosofi, men endte i stedet opp p√• en teknikerskole. Etter et √•r i USA som tekniker dro han hjem til Norge, og hadde planer om √• utdanne seg som musiker. Imidlertid endte han opp som forfatter...
Obstfelder hadde en sv√¶rt d√•rlig √łkonomi, og mistrivdes stort sett alle de stedene han pr√łvde √• sl√• seg ned. Han var ogs√• innlagt p√• psykiatrisk sykehus i en periode.
Selv om Obstfelder ikke på noen måte kan sies å ha en stor litterær produksjon, blir han allikevel regnet som en av våre betydeligste forfattere. I 1893 utgav han sine eneste diktsamling, Digte, som ble kalt alt fra 'deliriumsfantasier' til 'århundredets begivenhet'.
Uansett hva samtiden m√•tte ha ment om ham, var Obstfelder en av de f√łrste store modernistiske forfatterne i Norge.
I denne samlingen finner vi blant annet diktet Jeg ser, som det er laget noen '√•pne sp√łrsm√•l' til. Du b√łr ha lest om nyromantikken ovenfor, gjerne ogs√• om Edvard Munch, f√łr du pr√łver √• tolke diktet.
Digte viser sentrale sider ved Obstfelder.
Vi m√łter hans spesielle evne til "√• vekke stemninger gjennom hverdagslige og fordringsl√łse ord og frie suggererende rytmer, hans enkle og uttrykksfulle symbolisme, hans sjelelige ensomhet, en verdensfjern tone av mystikk: 'Kan speilet tale? / Speilet kan tale!' Og det sp√łr og hilser med det varme, m√łrkebl√• √łye: 'Er du ren? / Er du tro?' Ingen har gitt et enklere blide av ensomhet enn han gj√łr det i Julaften. Aldri er ydmykhet uttrykt intensere enn i Navnl√łs. Ensomhet, fremmedf√łlelse, undring og angst er grunntema i hans poesi; Jeg ser - er blitt st√•ende som Obstfelder-diktet framfor noe." ("Norsk litteraturhistorie" - Harald og Edvard Beyer)

Obstfelder ble sterkt p√•virket av representantene for de ulike filosofiske og kunstneriske retningene i samtiden. For eksempel fikk den franske symbolisten Charles Beaudelaire stor innflytelse p√• hans utvikling, b√•de som menneske og som kunstner. Maleren Edvard Munch var ogs√• en p√•virkningsfaktor som p√•virket diktningen til Obstfelder. Munchs ekspresjonistiske kunst ga p√• mange m√•ter uttrykk for de samme f√łlelsene og stemningene som Obstfelders dikt. Disse likhetstrekkene kan man se ganske s√• tydelig ved en sammenlikning av Munchs maleri Skrik og Obstfelders dikt Byen.
Dette diktet med sitt marerittaktige uttrykk for angst, vanvidd og forvirring gir leseren en klar Kafkastemning - en generasjon f√łr Kafka.

I diktene sine bryter Obstfelder med etablerte poetiske konvensjoner. Han frir seg fra fast rim og rytme, og han spiller p√• et enormt spekter av billedlige uttrykk, noe som krever innlevelse, fantasi og evne til √• assosiere hos leseren. Kort sagt - Obstfelder er en av banebryterne for modernismen i norsk litteratur. I prosalitteraturen n√¶rmer Obstfelder seg sterkt poesien. Vi finner f.eks. et sterkt lyrisk drag i novellene Liv ("To novelletter" - 1895)og Sletten ("Korset" - 1896). De handler om kj√¶rlighet, men ogs√• om den tidstypiske, nyromantiske kvinnen - sj√łge og madonna.

Liksom flere av hans kvinneskikkelser d√łde Sigbj√łrn Obstfelder av t√¶ring (1900). Da han d√łde hadde han p√•begynt, men ikke fullf√łrt, En prests dagbok. Denne dagbokromanen ble utgitt etter hans d√łd, og den er regnet som hans hovedverk. Romanen er et vitnesbyrd om Obstfelders kompliserte liv, og den gjennomsyres av et dypt behov for √• tro. P√• veien mot denne troen m√• jeg-personen pr√łve ut alle aspekt ved livet. Arne Garborg beskrev denne romanen som et bilde p√• "heile vaart stridsame og pinefulle tidsskifte".

Ved Sigbj√łrn Obstfelders d√łd i 1900 mistet Norge en av sine mest nyskapende og originale kunstnere!



Knut Hamsun (1859-1952)
Knut Hamsun som ung gutt
Som gutt
Hamsun som ung mann
Som ung mann
Voksen mann
Som voksen

Som godt voksen
Som gammel mann, fortsatt med √łrneblikket...
Som gammel
Som gammel mann, fortsatt med √łrneblikket...
'P√• gjengrodde stier' av Tore Hamsun
På gjengrodde stier
er nest etter Ibsen den norske forfatteren som er best kjent internasjonalt.
Han ble f√łdt i Lom som fjerde s√łnn av Tora og Peder Pedersen. Da Hamsun var tre √•r gammel, flyttet familien til Hamsund i Hamar√ły i Nordland. Der overtok faren driften av den lille g√•rden til svogeren, Hans Olsen. Olsen hevdet at Hamsuns far skyldte ham penger, og som en del av tilbakebetalingen satte faren s√łnnen i arbeid hos svogeren. Hamsun ble ikke spesielt godt behandlet i forbindelse med dette arbeidet.
Hamsun fikk ikke noen skikkelig utdannelse, men han leste mye i tiden hos onkelen. I 1873 stakk han av fra Hamar√ły og reiste tilbake til Lom, der han tok seg arbeid i en butikk. √Öret etter dro han tilbake til Hamar√ły. Bare 18 √•r gammel utga han romanen "Den gaadefulde". Boken ble utgitt under navnet Knut Pedersen Hamsund. Etter at han noen √•r senere, i 1884, m√łtte Mark Twain, skrev han en artikkel om den amerikanske forfatteren. En trykkfeil i denne artikkelen utelot 'd'-en i Hamsund. Hamsun likte denne tilfeldige navneendringen, og han brukte det nye navnet fast deretter.
Med √łkonomisk st√łtte fra kj√łpmann Zahl p√• Kjerring√ły reiste han i 1879 til Hardanger, der han skrev sin andre roman, "Frida". I K√łbenhavn opplevde han det nederlaget at romanen ble refusert av selveste Friederich Hegel. Du finner en lettlest og interessant innf√łring i Hamsuns opplevelser i K√łbenhavn i artikkelen "Knut Hamsun og N√łrrebro" av √ėistein Rottem. Forsmedelsen ved √• bli refusert ble ikke mindre da Bj√łrnstjerne Bj√łrnson r√•det ham til heller √• tenke p√• en karriere som skuespiller.
I 1878 flyttet Hamsun til Kristiania (Oslo) der han levde i dyp fattigdom. B√•de denne tiden samt erfaringene fra K√łbenhavn danner mye av grunnlaget for romanen "Sult". Mellom 1882 og 1884 reiste Hamsun omkring i USA. Etter et par lite suksessrike √•r i Kristiania dro han igjen til USA (1886-1888), der han nok en gang reiste rundt og samlet inntrykk. I l√łpet av tiden i USA livn√¶rte han seg ved en lang rekke jobber (sporvognskondukt√łr, journalist, g√•rdsarbeider, foreleser, osv.). Reisene til USA resulterte i "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" (1889), en satirisk beskrivelse av forholdene i Amerika.

Endelig kom gjennombruddet med romanen "Sult" i 1890.
'Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever p√• sultegrensen i 1880-√•renes Kristiania. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som st√•r i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsl√łs ung mann.' (kilde)
Vi 'm√łter en ung forfatter som lever i usle k√•r. Han sitter p√• parkbenker og kafeer og skriver artikler ingen vil ha. I ren utmattelse synker han inn i en tilstand av sinnsforvirrelse. Han sp√łr politimenn om klokken for √• f√• et p√•skudd til √• starte heftige diskusjoner om tidsbegreper. Hele tiden f√•r han for lite mat. Til slutt er han s√• desperat av sult at han til og med sl√•ss med en hund om et avgnaget kj√łttbein.' (kilde: Cinemateket)
Sult ble i 1890 en stor litter√¶r suksess. Den regnes blant de sentrale romaner i moderne europeisk romankunst, og foregrep det tyvende √•rhundres skildringer av enkeltmenneskets fremmedgj√łring i det moderne samfunnet.
Det er verdt √• merke seg at Hamsun selv ikke √łnsket √• bruke begrepet "roman" om verket. Dette kan tyde p√• at han p√• mange m√•ter opplevde boka som delvis selvbiografisk.
I litteraturhistorisk sammenheng er det viktig √• merke seg den kontrasten "Sult" representerer til 1880-√•renes realisme/naturalisme. I Garborgs "Bondestudenter" (1883) m√łter vi ogs√• en ung mann som sleper seg gjennom beinharde √•r i Kristiania. Hans negative utvikling og endelige skjebne blir forklart ut fra en samfunnskritisk synsvinkel der arv og milj√ł st√•r sentralt. "Sult", derimot, har lite eller intet av dette ved seg. Det som interesserer Hamsun er ikke 'sult' som et sosialt problem, men de psykologiske reaksjonene som sulten fremkaller hos enkeltindividet.
"Sult er utvilsomt en av de viktigste romaner i moderne tider.
En roman, kompleks og av umåtelig kraft. Jeg gikk til og med på
kveldsundervisning i norsk for å lære nok av Hamsuns språk til
å lese ham på originalspråket.
Jeg ble trukket inn i hovedkarakterens liv så hurtigt og så fuldstendigt.
Hamsun skrev om sin helt fra innsiden virket det som. Så når fyren
var sulten, så rumlet min mage; når han var deprimeret,
f√łlte jeg meg dyster; n√•r han var begeistret og vanvittig,
s√• lo jeg h√łyt og ropte ut hans ord av galskap mens jeg leste dem."
(Duncan McLean - kilde)
I foredragene "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" og "Det ubevidste Sj√¶leliv" gikk Hamsun direkte til angrep p√• realistisk litteratur. Han √łnsket en litteratur som unnlot √• v√¶re sosialt moraliserende og tendensi√łs, men derimot konsentrerte seg om underbevissthetens reaksjoner. Den nye litteraturen skulle skape individer, ikke typer, og den m√•tte dermed v√¶re sterkt subjektiv. Vi m√łter disse tankene fullt og helt i "Sult" s√• vel som i den senere romanen "Pan" (1894). I begge disse romanene benytter Hamsun typisk nok ogs√• jeg-synsvinkel. Dette er et effektivt virkemiddel for √• skape et n√¶rt forhold mellom leseren og den fiktive jeg-personen, og det gir leseren god anledning til √• f√łlge jeg-personens tanker og refleksjoner. Det m√• nevnes at Hamsun allikevel ganske raskt skiftet til tredjepersons-synsvinkel. Han bruker imidlertid denne synsvinkelen p√• en h√łyst personlig og subjektiv m√•te ved √• la den ligge stort sett kontinuerlig hos kun en person, som i tillegg presenterer sine tanker gjennom omfattende bruk av indre monolog.
"Sult" etablerte Hamsun som en forfatter med tyngde, og sterkt oppmuntret av dette tillot han seg √• kritisere st√łrrelser som Henrik Ibsen og Leo Tolstoj. I romanene "Mysterier" (1892) og "Pan" (1894) presenterte Hamsun dels sin forakt for demokratiet og beundringen for Nietszches overmenneske, dels en panteistisk trang til √• l√łsrive seg fra datidens urbane tilv√¶relse.
Som nevnt finner vi ikke noe sosialt engasjement i de tidlige romanene til Hamsun. Det er allikevel ikke vanskelig √• fornemme forfatterens samfunnssyn, som er utpreget hierarkisk. Personene settes inn i et rangsystem som gj√łr det vanskelig for dem √• innlede naturlige forhold seg imellom. Ekstra kompliserende blir det faktum at de kontakts√łkende menn gjerne engasjerer seg i forhold til kvinner som klart st√•r over dem i sosial rang. For √• legitimere det som for dem er nedverdigende forhold, s√łker de p√• ulike m√•ter √• fornedre kvinnene. Ogs√• i "Victoria" (1898) m√łter vi et kj√¶rlighetsforhold mellom den fattige gutten og den rike jenta. Dette var et vanlig motiv p√• denne tiden, og Hamsun lar typisk nok forholdet ende tragisk ved at Victoria d√łr. Det skjeve rangforholdet mellom mann og kvinne gj√łr nok en gang kj√¶rligheten h√•pl√łs.
Hamsun hadde p√• denne tiden nettopp giftet seg med Bergljot Gopfertin, en 25 √•r gammel kvinne som hadde v√¶rt tidligere gift med en √łsterriker. I 1902 fikk de en datter, som ikke overraskende ble d√łpt - Victoria! Ekteskapet p√•virket ikke Hamsun til √• leve et rolig familieliv. Tvert i mot reiste han mye, bl.a. til Finland og Russland, og levde et meget aktivt sosialt liv. Dette gjorde nok ikke Hamsun til den letteste √• v√¶re gift med, og i 1906 endte det med skilsmisse. Tre √•r senere, i 1909, giftet han seg p√• nytt, denne gang med Marie Andersen, en 23 √•r yngre skuespiller. Femti √•r senere beskrev Marie Hamsun sitt stormfulle ekteskap med Knut i sine to b√łker "Regnbuen" (1953) og "Under gullregnen" (1959). - utdrag1 - utdrag 2

Knut Hamsuns syn på landsmålet og målbevegelsen kommer
krast fram i et avsnitt i "Segelfoss By" (1915).
Et skip har kommet til Segelfoss fra Mexico, og kapteinen snakker så godt
som bare spansk. Dette skj√łnner ikke den lokale befolkningen, og de tror
han snakker landsmål:

"Kapteinen selv var i land hos hr. Holmengrå eller han gik omkring i
omegnen og s√• sig om. Folk m√łtte ham hist og her, han talte til dem og
lo og kunde si nogen Segelfossord, men ellers bare det rareste krakra. Det
måtte være målet han talte.
Redakt√łr Kopperud blev spurt og han sa det m√•tte v√¶re m√•let.
Siden presten Lassen var på Segelfoss hadde målet fått et stolt opsving her,
det hadde v√¶gt n√•r denne l√¶rde og ber√łmte geistlige var m√•lmand og endog
præket Guds ord på mål.
Alle hr. Holmengrås arbeidere som nu gik ledige blev målfolk og forbauset
hverandre med sine fremskridt, og nu kom en stor kaptein fra det fremmede
og utenlandske og var målmand. Kapteinen gik også ind på bua og så sig om
og kj√łpte et og andet sm√•t og pratet ustyrtelig krakra; det var ikke mulig
√• ta feil, alle skj√łnte det han sa, ja det var morsm√•l, en mindelse til
hjærtet om den fjærne norske fortid.
Lediggjængerne nikket mange kraftige ganger til kapteinen og begyndte å
efterape ham. Han lærte dem meget på kort tid.
Det var bare skade at han reiste igjen."
I begge Segelfossb√łkene, "B√łrn av tiden", som kom i 1913, og "Segelfoss by" fra 1915, viser Hamsun sin dype skepsis mot den kraftige moderniseringsprosessen som fant sted i Norge. Industrialiseringen f√łrte ikke bare til store forandringer i n√¶ringsstrukturen (det store hamskiftet), den resulterte ogs√• i vesentlige sosiale endringer. I de to Segelfossb√łkene m√łter vi Hamsuns skepsis til og forakt for utviklingen, som han mente rev ned og √łdela tradisjonelle, velfungerende og gode sosiale strukturer.
"'B√łrn av tiden' er en roman som skildrer b√•de et samfunn i ferd med √• bli √łdelagt fordi den gamle og nye tid er uforenlig, og et ekteskap som havarerer fordi ektefellene ikke kan n√¶rme seg hverandre." "Den nye tid gj√łr alle arenaer til kampplasser." (Kolloen, Ingar Sletten: Hamsun Svermeren, 2003, side 326)
Du finner for √łvrig litt bakgrunnstoff om ekteskapet mellom de to hovedpersonene i "B√łrn av tiden", Willatz og Adelheid Holmsen, i en hovedemneoppgave fra Universitetet i Troms√ł.

I 1911 flyttet Hamsuns til en g√•rd i Nordland. Han hadde allerede lagt flere av sine romaner til Nord-Norge, og kj√¶rligheten og tilknytningen til denne landsdelen slo fullt ut i romanen som gav ham Nobelprisen i litteratur, "Markens Gr√łde" (1917). Hovedpersonen er bonden Isak, Hamsuns idealskikkelse, som lever sitt liv i n√¶rt samspill med naturen og elementene. I "Markens gr√łde" lever menneskene i symbiose med naturen rundt seg, og er forent med den ved sterke, mystiske b√•nd. Liksom i "Sv√¶rmere" tidligere (filmatisert som "Telegrafisten"), framhever og hyller Hamsun i "Markens gr√łde" de positive sidene ved den nord-norske naturen, de nord-norske menneskelige kvalitetene og den 'saftige' nord-norske livsstilen. Etter ugivelsen av "Markens gr√łde" flyttet familien Hamsun til g√•rden N√łrholm ved Arendal, der forfatteren bodde som bonde og forfatter til sin d√łd i 1952. (Tore Hamsun: Til N√łrholm)

I mellomkrigstiden trakk Hamsun seg inn i seg selv, og han ble psykoanalytisk behandlet etter et mentalt sammenbrudd. Etter dette skrev han 'landstryker'-romanene "Landstrykere" (1930), "August" (1930) og "Men livet lever" (1933). De politiske konfliktene i mellomkrigstiden og oppbyggingen mot den andre verdenskrig f√łrte Hamsun over til det som de fleste nordmenn klart oppfattet som den gale siden. Hans gamle sympatier for Tyskland og tysk kultur drev Hamsun til aktivt st√łttearbeid for den tyske okkupasjonsmakten i Norge, og i forbindelse med landssvikeroppgj√łret etter krigen ble han rettsforfulgt for sine tyskvennlige aktiviteter under krigen. Som en liten digresjon i denne korte litteraturhistoriske fremstillingen kan nevnes at tyskerne var sv√¶rt interessert i √• kunne bruke st√łtten fra den verdenskjente forfatteren Hamsun i sin propaganda under krigen. Han fikk til og med anledning til √• bes√łke Hitler i Berchtesgaden i 1943. Der benyttet han visstnok anledningen til √• kritisere de tyske troppenes framgangsm√•ter i Norge, noe som falt Hitler sv√¶rt tungt for brystet. Resultatet av rettsoppgj√łret etter krigen ble at Hamsun fikk diagnosen 'varig svekkede sjelsevner' samt en bot p√• 425.000 kroner. Det b√łr og nevnes at Marie Hamsun fikk en fengselsstraff p√• tre √•r for landsfiendtlig virksomhet. Knut Hamsuns politiske sympatier og virksomhet er imidlertid et kapittel for seg, og adskillig mer inng√•ende informasjoner om dette er tilgjengelig andre steder. Det vesentlig her er hans enorme betydning for norsk litteratur.
I 1949 utga den store forfatteren sitt siste verk, "P√• gjengrodde stier". Boka er Hamsuns fors√łk p√• redegj√łre for sine synspunkter, og den forteller om hans opplevelser under rettsoppgj√łret etter krigen. N√•r man leser denne boken, framst√•r det som forunderlig at den er skrevet av en mann som mottok diagnosen 'varig svekkede sjelsevner' bare et par √•r tidligere. Boken ble umiddelbart utsolgt, noe som viser hvilken stilling Hamsun hadde i Norge. Knut Hamsun d√łde 19. februar, 1952. Knut Hamsun etterlot seg et forfatterskap som vil bli st√•ende som en bauta over en av Norges st√łrste forfattere gjennom tidene.


Nedenfor finner du en oversikt over Hamsuns produksjon gjennom et langt forfatterskap:
1877 Den Gaadefulde. En Kjærlighedshistorie fra Nordland
1878 Et gjensyn
1878 Bj√łrger
1889 Lars Oftedal
1889 Fra det moderne Amerikas Aandsliv
1890 Sult
1892 Mysterier. Roman
1893 Redakt√łr Lynge. Roman
1893 Ny Jord. Roman
1894 Pan. Af L√łjtnant Thomas Glahns Papirer
1895 Ved Rigets Port. Forspil
1896 Livets Spil
1897 Siesta. Skitser
1898 Aftenr√łde. Slutningsspil
1898 Victoria. En Kærligheds Historie
1902 Munken Vendt. Brigantinens Saga I
1903 I √Üventyrland. Oplevet og dr√łmt i Kaukasien
1903 Dronning Tamara. Skuespil i tre Akter
1903 Kratskog. Historier og Skitser
1904 Det vilde Kor. Diktsamling
1904 Sværmere. Roman
1905 Stridende Liv. Skildringer fra Vesten og √ėsten
1906 Under H√łststj√¶rnen. En Vandrers Fort√¶lling
1908 Benoni. Roman
1908 Rosa. Af Student Parelius' Papirer
1909 En Vandrer spiller med Sordin
1910 Livet ivold. Skuespil i fire Akter ("Livets Under")
1912 Den sidste Glæde. Skildringer
1913 B√łrn av Tiden. Roman
1915 Segelfoss By. F√łrste ( og ) Anden del
1917 Markens Gr√łde. F√łrste ( og ) Anden del
1918 Sproget i Fare
1920 Konerne ved Vandposten. Roman I-II
1921 Dikte ( Identisk med " Det Vilde Kor" )
1923 Siste Kapitel. Roman I-II
1927 Landstrykere. Roman I-II
1930 August. Roman I-II
1933 Men Livet lever. Roman I-II
1936 Ringen sluttet. Roman
1939 Artikler. (I utvalg ved Francis Bull)
1949 Paa gjengrodde Stier
Kilde: "Bibliography Knut Hamsun"






Bokliste
Norges mest leste litteratur den siste uken kan du kjÝpe hos Adlibris

Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. Doktor Proktor og det store gullrÝveriet 1. Bli best med mental trening 1. HundreŚringen som klatret...
2. Kaptein Supertruse og rampete roboter 2. Krigere og diplomater 2. Blomstenes hemmelige sprŚk
3. De usynlige 4. Trines mat 3. Indias datter
4. Et helt halvt Śr 4. Verdt Ś vite fra gr. skolen 4. En pingles dagbok: femte hjul...
5. Hulemannen 5. Norsk etymologisk ordbok 5. Jakthundene
6. Og fjellene ga gjenlyd 6. Studentkokeboka 6. Jeg nekter
7. Kaptein Supertruse og de drittleie doene 7. Himmelen finnes 7. Alligatorvannet
8. Politi 8. 1814: Miraklenes Śr 8. Fortellingen i fiolinen
9. TrŚden 9. Det vi kan stŚ for 9. En sjÝens helt: Skogsmatrosen
10. Disse Ýyeblikk 10. Viljestyrke 10. Journal 64
Kilde: Bokhandlerforeningen - oppdatert 27.09.2013
Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!