DNSCB Gå på norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur får du hos Haugen Bok - kjøp den herfra :) - Flere bøker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundreåringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesbø) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Målføre - Noen enkle regler

Tilrettelagt av OpenClass
l = Tjukk 'l'
r = Skarre-'r'
i = Palatalisering
Noen målføreeksempler til skolebruk:

Råde - Time - Årdal - Gimsøy - Lom
Spørsmål til lærer
Målføre, eller dialekter, må klart skilles fra sosiolekter:
Grunnlaget for bestemmelse av målføre/dialekter er geografisk, mens det for sosiolekter er sosialt.
Dersom du lynraskt plasserer en person i f.eks. Gudbrandsdalen ut fra talen, forholder du deg til en dialekt. Plasserer du en person i Oslo-området i arbeiderklasse/overklasse basert på vedkommendes talespråk, dreier det seg om en sosiolekt.
Vi skal her forholde oss til målføre/dialekter.

I arbeidet med å organisere dialektene geografisk vil det være lyd- og formverket som gjør tjeneste som verktøy. Tonefall og ordforråd er dårlig egnet til å trekke opp klare dialektgrenser.

Jeg har valgt å presentere noen få sentrale trekk, som så vil bli anvendt i forbindelse med bestemmelsen av fem utvalgte dialekter.
Avsnittene 1 - 11 nedenfor er stort sett konsentrert om fonologiske forhold (lyd), mens avsnittene 12 - 14 tar opp dialektiske ulikheter i formverket.

  1. Jamvektsloven
  2. Apokope
  3. Jamning
  4. Palatalisering
  5. Retroflektering
  6. Tjukk 'l'
  7. PTK -> BDG
  8. Monoftongering
  9. Svarabhaktiv-vokal
  10. Skarre-'r'
  11. Gammelnorsk "hv-"
  12. Personlige pronomen
  13. Sterke hunkjønnssubstantiv, bestemt form, entall
  14. Svake hunkjønnssubstantiv, bestemt form, entall

Jamvektsloven

Svært forenklet kan loven forklares slik:
Jamvektsloven er basert på trykk-/kvantitetsforholdene i norrønt.
Norrøne tostavelsesord kunne bl.a. ha kort rotstamme og kort endestavelse.
Disse fikk et jevnt trykk på begge stavelsene, og kalles jamvektsord (eks.: "bera", "vera", "gera", "heta").
Dette er det ingen norske dialekter som har i dag (med noen få unntak i Nord-Gudbrandsdalen).
Tostavelsesordene med lang rotstamme kalles overvektsord (eks.: "bíta", "heyra", "finna", "kasta").
I norrønt var infinitivsendelsen for alle verb -a
I Øst-Norske dialekter fikk endestavelsen i jamvektsordene forholdsvis tungt trykk fordi begge stavelsene var korte, og vokalkvaliteten i endelsen holdt seg derfor lettere.
I overvektsordene, derimot, ble endestavelsen trykklett fordi den lange og trykktunge rotstavelsen 'stjal' all energien. Endevokalen ble derfor redusert eller apokopert.

I praksis førte denne utviklingen til at samtlige trøndske og øst-norske dialekter fikk tre grupper verb:

  1. Verb med -a infinitiv (evt. jamning)
  2. Verb med -e infinitiv
  3. Verb uten infinitivsendelse (apokope i trøndsk)
Det systematiske skiftet mellom a-endelser i jamvektsord og e-endelser i overvektsord i østlandske dialekter er inkludert i nynorsk, og kalles kløyvd infinitiv.
Du har sikkert lært at du skal være konsekvent i valget av infinitivsendelse på nynorsk, - enten bør du velge a-endelse, eller e-endelse.
Det er allikevel lov til å veksle mellom e/a-endelse i samme besvarelsen, dersom du er konsekvent i henhold til jamvektsregelen. Du kan la alle jamvektsinfinitivene ende på -a, og overvektsinfinitivene på -e.
Det er imidlertid ikke lett å greie dette dersom du ikke har vekslingen som en naturlig del av din egen dialekt.
Bakerst i nynorsk-ordlista finner du vanligvis en oversikt over alle jamvektsinfinitivene.

Jamvektsloven:

Område Overvektsinfinitiv Jamvektsinfinitiv Jamvektslov?
Østlandet -a blir redusert til -e
(kaste)
-a blir beholdt
(værra)
Ja!
Kalles jamvektmål
Trøndelag -a er apokopert
(kast)
-a er beholdt, evt. utjamnet
(vårrå)
Ja!
Kalles jamvektmål med apokope
Sør-Vestlandet
(Indre Sogn, Hordaland, Rogaland, størstedelen av Vest-Agder)
-a er beholdt
(kasta)
-a er beholdt
(vera)
Nei!
Kalles a-mål
Nord-Vestlandet
(Ytre Sogn, Fjordane, Sunnmøre, Romsdal)
-a er redusert til -e
(kaste)
-a er redusert til -e
(vere)
Nei!
Kalles e-mål
Sørlandet
(Fra Lista til Langesundsfjorden)
-a er redusert til -e
(kaste)
-a er redusert til -e
(kaste)
Nei!
Kalles e-mål
Nord-Norge
Unntatt:
Målselv/Øverbygd
Bardu
Her finner vi en blanding av a-mål/e-mål og dialekter med apokope. Felles for samtlige dialekter er at de har samme endelse i både overvektsinfinitiver og jamvektsinfinitiver.
De følger altså ikke jamvektsregelen!
NB!
Unntakene er Målselv/Øverbygd og Bardu i indre Troms. Der tales innvandrermål fra Østerdalen og Gudbrandsdalen, og dialekten(e) følger reglene derfra.
Nei!

Du finner tabellen ovenfor framstilt på kart her!

Jamvektloven deler norske dialekter inn i øst-norske (med jamvekt) og vest-norske (uten jamvekt) dialekter.
Når du skal bestemme en dialekt geografisk, er det første du gjør å sjekke om den følger jamvektsregelen eller ikke.

Test deg selv med flervalgspørsmål...

Finner du jamvekt, er dialekten øst-norsk, ellers ikke!



Apokope

Apokope innebærer bortfall av endevokal.
Det er to kjerneområder for apokope: Trøndelag og Salten.
En vesentlig forskjell på disse to områdene er at apokope kun finner sted i overvektsord i Trøndelag.

Trøndelag: "kast", "driv" (overvektsinfinitiver) / "vårrå", "bera" (jamvektsinfinitiver)
Endelsene blir altså beholdt i jamvektsordene, mens de faller bort (blir apokopert) i overvektsordene.

Test deg selv med flervalgspørsmål...
Salten: "kast", "driv" (overvektsinfinitiv) / "vær", "bær" (jamvektsinfinitiver)
Endelsene faller bort (blir apokopert) både i overvekts- og jamvektsord.

Videre nordover avtar bruken av apokope etter hvert som en fjerner seg fra Salten

Jamning

Jamning er knyttet til jamvektsordene, der vokalene i 1. og 2. stavelse kan påvirke hverandre (regressiv/progressiv fjernassimilasjon).
Se: assimilasjon

Vi opererer med to hovedtyper jamning:

  1. Tiljamning: Vokalene nærmer seg hverandre uten å bli helt like ("vera" -> "værra")
  2. Utjamning: Vokalene blir helt like ("vera" -> "vårrå")
Følgende to begrep skiller mellom påvirkningsagent og påvirket lyd:

  1. Progressiv jamning: Den første vokallyden påvirker den siste
  2. Regressiv jamning: Den siste vokallyden påvirker den første

Utbredelse:
Et sentrum i øst-trøndsk/nord-østerdalsk
og
et sentrum i Øst-Telemark.
Rundt Oslofjorden finner vi lite eller ingen jamning.
Etterhvert som vi beveger oss nordover på Østlandet, tiltar jamningen, vi får en økende tiljamning
Når vi kommer til nordre deler av Gudbrandsdalen/sør-trøndske og nord-østerdalske områder, glir tiljamningen over i utjamning.
Jamningsgraden er følgelig et nyttig verktøy i forbindelse med dialektbestemmelse.

Palatalisering

Palatalisering virker på en del konsonanter og konsonantgrupper.
I forbindelse med uttalen av disse løftes den midtre delen av tungen opp mot den harde gane (palatum), derav navnet 'palatalisering'
I den søndre delen av palataliseringsområdet (rundt Mjøsa) har det funnet sted en videreutvikling av palataliseringen.
Her har det skilt seg ut en egen /i/ foran konsonantlyden, og konsonanten har fått tilbake sin opprinnelige kvalitet.
Dette fører til at vi får en ny diftong i stedet for den gamle monoftongen.
Opphevet konsonantlyd betyr palatalisering:

"mann" [Sørøstlandet] "mann" [Trøndelag] "main" ("mæin") [Mjøs-området]

Vi skiller mellom to grader av palatalisering:
Palatalisering både i hoved- og endestavelser, og palatalisering kun i hovedstavelser:

kvellann / kallann kvellan / kallan

Utbredelse:
Palatalisering i både rot- og endestavelser finner vi på Nord-Vestlandet, i Sør-Trøndelag, Nord-Østerdalen og Nord-Gudbrandsdalen.
Palatalisering i hovedstavelser finner vi i hele landet nord for en linje fra Sognefjorden mellom Valdres og Gudbrandsdalen og tvers over den sørlige delen av Oppland og Hedmark fylke (linja krysser den sørlige delen av Mjøsa).
I Gudbrandsdalen ligger Sør-Fron og Ringebu kommuner stort sett på sørsiden av kjerneområdet (har palatalisering kun i hovedstavelser), mens Nord-Fron og Sel ligger på nordsiden av grensa (og har palatalisering i begge stavelser).

Noe mer informasjon finner du her!
(Kartet er litt dårlig da det ikke klart viser kjerneområdet)

Retroflektering

Klikk på kartet for en forstørret versjon Klikk på kartet for en forstørret versjon
Klikk på kartet for en forstørret versjon Klikk på kartet for en forstørret versjon

Kilde: "oss, sei oss, oss" Norske målføre i Skoleradioen, 1973

Tjukk l

Klikk på kartet for en forstørret versjon Tjukk l er det folkelige navnet på en konsonant som vi finner i visse norske og svenske målføre, men som ellers ikke forekommer i Europa. Lyden er altså svært spesiell. Man regner med at den har oppstått i norsk (og svensk) etter gammelnorsk tid eller mot slutten av denne tiden. Den har to opphav: Dels gammelnorsk l, som i ord som blod, folk, dal, dels gammelnorsk (med "stungen" d, nå skrevet rd med vanlig d), som i ord,hard. Som du vil se på kartene, er tjukk l hovedsaklig et øst-norsk målmerke. Det er bare Vest-Telemark av de øst-norske målene (dvs. jamvektmålene) som ikke har den. Til gjengjeld går lyden noe inn på vestlandsk område (Romsdal, den østre delen av Sørlandet) og langt inn i nord-norsk (til og med Salten). Kartene viser også at tjukk l ikke har like stor utbredelse av begge variantene sine. Den største utbredelsen har tjukk l som kommer av den opphavelige, historiske l, altså i ord som blod, dal, jul.Det finnes derfor en del grenemål som har tjukk l i slike ord, men vanlig r i stedet for tjukk l i ord av typen hard, bord, ord. Dette gjelder for eksempel i Salten. Klikk på kartet for en forstørret versjon
Klikk på kartet for en forstørret versjon Tjukk l er som nevnt en svært spesiell lyd. Den er vanskelig å uttale for de som ikke selv har den i talemålet sitt. Du må bøye den fremre delen av tungen bakover og opp mot ganen for så raskt å slå den framover. Lyder som lages ved å trekke tungen bakover på denne måten, kalles retroflekse lyder. Du kan lese mer om retroflektering i avsnittet ovenfor.
De to øverste kartene viser utbredelsen av tjukk l fra historisk l i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge. De to nederste kartene viser utbredelsen av tjukk l fra for de samme områdene.
Dersom du klikker på kartene, får du opp en større versjon som er mer detaljert, og som egner seg bedre for utskrift.
Klikk på kartet for en forstørret versjon

Kilde: "oss, sei oss, oss" Norske målføre i Skoleradioen, 1973

P,T,K -> B,D,G

De gammelnorske korte, ettervokaliske konsonantlydene "p,t,k" har for det meste holdt seg uendret i moderne norsk.
Unntaket er et område helt sør på Vestlandet, og kystområdene på Sørlandet.
(kyststipen fra Arendal i øst til Karmøy i vest)
I dette området har "p,t,k" etter vokal endret seg til "b,d,g", og følgelig sier de innfødte "den bløde kyststribe".

Monoftongering

De gamle vokalene "au, ei, øy" har blitt til enkle vokallyder (diftongene har blitt monoftonger)
Utbredelse:
Økende monoftongering fra vest mot øst, dvs. jo nærmere vi kommer svenskegrensen mellom Trøndelag og Østfold, jo mer utpreget blir monoftongeringen.
Eks.: "blaut" -> "bløt" / "stein" -> "sten" / "røyk" -> "røk"

Svarabhakti-vokal

Ordet "svarabhakti" kommer fra indisk, og betyr innskuddsvokal.
I praksis er dette en "hjelpevokal" som presser seg inn i enkelte konsonantsammensetninger for å lette uttalen.
På norrønt heter det: "Hann finnr ..."
På slutten av norrøn tid ble det gradvis lagt til (skutt inn) en vokallyd foran -r endelsen, og resultatet er: "Han finner..."
På Vestlandet, i Vest-Telemark og i Indre Agder har den opprinnelige endelsen i hankjønnsformen av adjektiv og i sterke hankjønnsord (hankjønnsord som har utlyd på konsonant) falt bort, mens svarabhakti-vokalen, eller innskuddsvokalen, har overlevd.

Dette gir utslag som: "ein stor'e, sterk'e kar", "ein fin'e hest'e"

Rulle-/skarre-"r"

Rulle-"r" er det vanligste i norske dialekter.
Den lages ved å å heve tungespissen opp mot gommen i overmunnen.
Skarre-"r" finner vi på Sørlandet og den sørlige delen av Vestlandet opp til Nord-Hordaland.
Den uttales ved å heve den bakre delen av tunga opp mot drøbelen/den bløte gane.
Denne "r"-varianten er ekspenderende, dvs. den sprer seg på bekostning av rulle-"r".

Utviklingen av gammelnorsk "hv-"

I norske dialekter har gammelnorsk "hv-" i fremlyd utviklet seg til:
"v-", "kv-" (også med brtfall av "v") og "gv-"
Utbredelse:

Flervalgspørsmål til hele målførekapitlet ...
"v-" finner vi i de syd-østligste dialektene
"gv-" forekommer i et "belte" nord og vest for "v-" området på Østlandet
"k(v)-" finner vi i resten av landet

Eks.: "veps" (i Oslo) / "gveps" (i Sigdal) / "kveps" (i resten av landet)

Suggestions/mistakes

Forslag/feil





Bokliste
Norges mest leste litteratur den siste uken kan du kjøpe hos Adlibris

Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. Doktor Proktor og det store gullrøveriet 1. Bli best med mental trening 1. Hundreåringen som klatret...
2. Kaptein Supertruse og rampete roboter 2. Krigere og diplomater 2. Blomstenes hemmelige språk
3. De usynlige 4. Trines mat 3. Indias datter
4. Et helt halvt år 4. Verdt å vite fra gr. skolen 4. En pingles dagbok: femte hjul...
5. Hulemannen 5. Norsk etymologisk ordbok 5. Jakthundene
6. Og fjellene ga gjenlyd 6. Studentkokeboka 6. Jeg nekter
7. Kaptein Supertruse og de drittleie doene 7. Himmelen finnes 7. Alligatorvannet
8. Politi 8. 1814: Miraklenes år 8. Fortellingen i fiolinen
9. Tråden 9. Det vi kan stå for 9. En sjøens helt: Skogsmatrosen
10. Disse øyeblikk 10. Viljestyrke 10. Journal 64
Kilde: Bokhandlerforeningen - oppdatert 27.09.2013
6.485.347  visitors